Ett nasjonalt forskningsråds rolle og funksjoner i et velfungerende forskningssystem

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ett forskningsråd. Tidlig på 1990 tallet hadde vi fem forskningsråd i Norge: Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (opprettet i 1946), Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (opprettet i 1949), Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (opprettet i 1949), Norges fiskeriforskningsråd (opprettet i 1972) og Norges råd for anvendt samfunnsforskning (opprettet i 1987). Det økende antall forskningsråd innebar samordningsutfordringer og etter manges mening en svekket nasjonal forskningskraft. 

Et offentlig utvalg (Grøholtutvalget, 1991) fremmet på denne bakgrunn forslag om å etablere ett nasjonalt, overordnet forskningsråd gjennom å slå sammen de fem forskningsrådene. Utvalget ønsket å innlemme ansvaret for grunnforskning, anvendt forskning og generiske teknologier i ett forskningsråd. Én organisasjon under én ledelse knyttet til ett departement ville styrke norsk forskning — også internasjonalt. Norges forskningsråd ble opprettet i 1993. Både i forbindelse med opprettelsen og senere har modellen vært evaluert og diskutert. Man har imidlertid holdt fast i hovedmodellen, samtidig som evalueringer og erfaringer har medført interne omorganiseringer.

Debatt ● Åse Gornitzka og Svein Stølen

Norge trenger et sterkt og uavhengig forskningsråd

I forbindelse med den forestående gjennomgangen av forskningssystemet slo forsknings- og høyere utdanningsminister tidlig fast at han ikke ønsket en diskusjon om hovedmodellen. Vi skal fortsatt ha ett nasjonalt forskningsråd.

«Jeg tror veldig sterkt på at vi skal ha ett forskningsråd, vi skal ha et sterkt og kompetent forskningsråd, og vi skal ha et effektivt forskningsråd som også i framtiden er den konkurransearenaen og fasilitatoren som både løfter kvantitet og kvalitet i norsk forskning. (…) Jeg mener det har tjent oss vel de 30 årene vi har hatt det,» sa Ola Borten Moe 5. mai i år.

Selv om det har vært statsrådsskifte siden denne uttalelsen falt på årskonferansen på Forskningsinstituttenes fellesarena i mai i år, forutsetter jeg at det fremdeles er premisset for gjennomgangen og politikkutformingen som nå pågår.

Den politiske konteksten. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et annet premiss for arbeidet med den kommende meldingen. Langtidsplanen definerer den politiske konteksten for arbeidet til et nasjonalt forskningsråd i årene som kommer. Det er nedfelt tre overordnede mål i planen:

• Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
  
• Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
  
• Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

Planen beskriver også hva regjeringen mener det er særlig viktig å prioritere i årene framover. Den beskriver seks tematiske prioriteringer som gir føringer for et nasjonalt forskningsråd: Hav og kyst; Helse; Klima, miljø og energi; Muliggjørende og industrielle teknologier; Samfunnssikkerhet og beredskap; og Tillit og fellesskap. I tillegg er det lansert tre nasjonale, målrettede samfunnsoppdrag, som krever forskningsbasert kunnskap og kompetanse: Bærekraftig fôr; Inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv; og Sirkulær økonomi, grønn omstilling og digital omstilling. 

Debatt ● Tanja Storsul og Christen Krogh

Forsknings­rådets rolle i framtida — her er seks råd

Selv om et nasjonalt forskningsråd må være tuftet på et bredere verdifundament og ha et ansvar som strekker seg utover den aktuelle politiske agendaen, gir de overordnede målene i planen også et premiss for gjennomgangen av forskningssystemet.

Tverrsektorielle utfordringer. Et tredje premiss er at globale, nasjonale og regionale utfordringer som skal møtes med kunnskap, kompetanse og innovasjon, er tverrsektorielle. Det innebærer at forskningssystemet må rustes til å møte og løse tverrsektorielle utfordringer. Ifølge Borten Moe (Khrono, 05.05.23) innebærer det at regjeringen vil se på sektorprinsippet i norsk forskning. Prinsippet innebærer at hvert departement er ansvarlig for å finansiere forskning innenfor sin sektor. Prinsippet skal forbedres, men ikke forlates.

Effektiv ressursbruk. Et fjerde premiss for politikkutformingen og et nasjonalt forskningsråd er at det er nødvendig med mer effektiv ressursbruk. Forsknings- og innovasjonssystemet må med andre ord tilpasses en tid med moderat vekst og der omprioritering av ressurser vil stå på den politiske dagsordenen.

Med utgangspunkt i disse premissene skal den kommende meldingen gå gjennom et nasjonalt forskningsråds rolle og funksjoner i sin hele bredde, og definere de viktigste oppgavene i dag og framover. Hvilken rolle og funksjoner bør ett nasjonalt forskningsråd ha i forskningssystemet?

Et uavhengig forskningsråd. Et velfungerende forskningssystem må ha et sterkt og uavhengig forskningsråd med en klart definert oppgave om å styrke kvaliteten i norsk forskning. Det gjelder både den grunnleggende forskningen og forskningen som mer direkte retter seg mot samfunnets forsknings- og innovasjonsbehov. Akademisk frihet og institusjonell autonomi er avgjørende for kunnskapsutviklingen. Et nasjonalt forskningsråd basert på akademisk tyngde og vitenskapelig kompetanse, begrunner forskningsrådets uavhengighet.

Et bredt forskningsråd. Ett nasjonalt forskningsråd må ha et bredt mandat som forvalter ansvar for:

• Grunnleggende forskning og fagutvikling.
  
• Samspill i kunnskapskjeden og i forsknings- og innovasjonssystemet.
  
• Transformasjon: Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid (og samarbeid med aktører/innsatsfaktorer utenfor forsknings- og innovasjonssystemet for å løse de store samfunnsutfordringene.
  
• Samfunnsdialog, tillit til forskningen, kunnskapsbasert offentlig ordskifte

Et bredt nasjonalt forskningsråd som skal møte forskningspolitiske mål, bør ha en koordinerende rolle i forskningssystemet. Det innebærer ansvar for å videreutvikle og styrke samspillet mellom grunnleggende, fenomenorientert forskning og mer anvendt, problemløsende forskning, og samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon. Rådets merverdi ligger i strategisk kunnskapsutvikling innenfor og på tvers av samfunnssektorer, og i forvaltningen av nasjonale forsknings- og innovasjonsmidler gjennom kvalitetsbaserte konkurransearenaer. På denne måten ivaretar et nasjonalt forskningsråd formål og oppgaver, som de enkelte forskningsutførende institusjoner ikke selv kan fylle på samme måte.

Når et nasjonalt forskningsråd skal finansiere alt fra grunnforskning til forskningsbasert innovasjon innenfor alle samfunnssektorer, innebærer det at rådet må ha handlingsrom til å se departementenes forskningsmidler i sammenheng. Erfaringen har vist at ambisjonen om at ett departement skal koordinere forskningspolitikken og forskningssatsingene innenfor rammene av sektorprinsippet, har vært utfordrende. I dialog med departementet på den ene siden og forskningsutøvende sektor på den andre siden, bør rådet få et større ansvar for å koordinere den samlede offentlige forsknings- og innovasjonssatsingen, inkludert kunstnerisk utviklingsarbeid. Med utgangspunkt i universitetenes og høyskolenes autonomi og strategier, må forskningsrådet avstemme behovet for grunnleggende kunnskapsutvikling med behovet for mer målrettet forskning for å møte tverrsektorielle behov og komplekse samfunnsutfordringer. Rådet bør med andre ord få en mer avklart og sentral rolle når sektorforskningsprinsippet skal forbedres.

Debatt ● Carina Hundhammer

Forskning og fotball — tid for et taktikkskifte?

Den grunnleggende forskningen. Et overordnet nasjonalt forskningsråd er viktig for strategisk utvikling av fag- og forskningsmiljøer i universitets- og høgskolesektoren. Et nasjonalt forskningsråd vil ha ansvar for grunnleggende forskning innen de fleste fagområder. Den grunnleggende forskningen er viktig i seg selv, samtidig som den raske teknologiske utviklingen også øker behovet for grunnleggende forskning. Den grunnleggende forskningen krever forutsigbarhet. Selv om det ikke er en lineær sammenheng mellom grunnforskning, mer anvendt forskning og samfunnsmessige nyvinninger, er den grunnleggende forskningen et avgjørende ledd i kunnskapskjeden. Rådet må derfor. i tett dialog med grunnforskningsmiljøene, ha som særskilt oppgave å ivareta finansieringsvirkemidler som styrker den langsiktige grunnleggende kunnskapsutviklingen.

Kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig samfunnsutvikling. Samtidig må også et nasjonalt forskningsråd understøtte universitets- og høyskolesektorens brede samfunnsoppdrag. Det må ivareta finansieringsvirkemidler og satsinger som støtter utviklingen av en differensiert og mangfoldig sektor med institusjoner som har ulike fagprofiler og som ivaretar ulike sider av samfunnsmandatet. Ved siden av den grunnleggende forskningen, innebærer det at et nasjonalt råd også må utvikle kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig samfunnsutvikling med referanse til klima og miljø og økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Det innebærer for eksempel at rådet må ivareta og styrke den praksisnære forskningen i profesjonsutdanningene og legge til rette for forskning, utvikling og innovasjon som kommer hele landet til gode gjennom geografisk nærvær. Når vi skal møte samfunnsutfordringene som Langtidsplanen løfter fram, er kunnskap av høy internasjonal kvalitet vår fremste ressurs. Samtidig er kunnskapsutviklingen og kunnskapens relevans, lokalisering og regionale tilstedeværelse avgjørende i et samfunnsutviklingsperspektiv.

Forskningsbasert utdanning. Universitets- og høgskolesektoren skal tilby forskningsbaserte utdanninger, og forskningsrådsfinansierte prosjekter skal bidra til at kunnskapsgrunnlaget for utdanningstilbudene styrkes. Det bør derfor etableres flere støtteordninger som kobler forskning, utdannings- og innovasjonsaktiviteten ved institusjonene. Forskningsinnsatsen i profesjonsutdanningene bør styrkes slik at praksis i tjenestene blir kunnskapsbasert. 

Et nasjonalt forskningsråd bør i denne sammenheng støtte fremragende fagmiljøer som inngår i en verdikjede ved universitetene/høyskolene, og som fremmer utdanning av internasjonalt konkurransedyktige kandidater til næringsliv og offentlig virksomhet. Her vil de bidra på ulike måter til kunnskaps- og teknologiutvikling, til omstillingen av samfunnet og til å løse samfunnsutfordringer.

Høy kvalitet. Både grunnleggende forskning, mer samfunnsrettet problemløsende forskning og forskningsbasert innovasjon forutsetter høy kvalitet og internasjonalt sett sterke forskningsmiljøer og innovasjonsmiljøer. Et nasjonalt forskningsråd bør fremme dette gjennom å organisere kvalitetsbaserte nasjonale konkurransearenaer. Kvalitetsbaserte konkurransearenaer er viktig for å utvikle fremragende forskningsmiljøer, kunnskapsbaserte næringer og offentlige tjenester, og kunnskapsbasert politikk og forvaltning.

Debatt ● De norske vitenskapsakademiene

Vi understreker betydningen av et sterkt og uavhengig Forskningsråd

Et nasjonalt forskningsråd bør støtte opp om mangfoldet i norsk forskning gjennom ulike nasjonale konkurransearenaer. Konkurransearenaene må rigges slik at gode og relevante søknader blir finansiert. Det er behov for effektive prosesser og rutiner som sikrer at både disiplinbaserte, profesjonsbaserte og tverrfaglige søknader blir vurdert av kompetente fagpanel, som ivaretar kvalitetskriteriene i ulike forskningstradisjoner. Internt i rådet bør det legges til rette for effektivisering og forenkling, noe som blant annet tilsier færre, bredere og mer koordinerte porteføljestyrer enn i dag.

Internasjonalisering. Deltakelse i EUs rammeprogrammer hever kvaliteten i norsk forskning, gir tilgang til den internasjonale forskningsfronten og skaper muligheter for samarbeid med ledende internasjonale kunnskapsmiljøer i hele verden. De nasjonale programmene er blant annet treningsarenaer for å lykkes i EU. Det er viktig at et nasjonalt forskningsråd bidrar til at det norske forskningssystemet har høy kvalitet og godt koblet på internasjonale forsknings- og innovasjonssatsinger.

Transformasjon. For å styrke forskningssystemets transformative funksjon bør et nasjonalt forskningsråd ved siden av midler til fri grunnforskning, kanalisere midler gjennom tematiske/målrettede konkurransearenaer. Utlysninger og aktiviteter må fremme forventningene som er beskrevet i Langtidsplanen. Et bredt nasjonalt forskningsråd vil også forvalte offentlige virkemidler og støtteordninger for FoU i næringslivet. Disse bør inkludere krav om samarbeid med UH-/instituttsektoren. Her er det grunn til å minne om at skillet mellom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren ikke er like klart som tidligere. Spesielt flere av de unge universitetene har inkorporert institutter og instituttlignende aktivitet i sin virksomhet. Instituttsektorens rolle i forskningssystemet bør derfor drøftes nærmere i den kommende stortingsmeldingen.

Forholdet til andre virkemiddelaktører. Et velfungerende forskningssystem krever tettere samarbeid og tydeligere arbeidsdeling med andre virkemiddelaktører. Det er behov for å styrke samspillet mellom forskning/kunnskapsutvikling og andre deler av samfunnets innsats for å møte de store samfunnsutfordringene. Universitetene og høyskolene samarbeider med en rekke aktører i privat, offentlig og frivillig sektor regionalt. Vi forholder oss til Forskningsrådet og andre virkemiddelaktører for å ivareta vår samfunnsutviklerrolle. Forskningsrådets transformative rolle kan forbedres og effektiviseres gjennom tettere samarbeid og tydeligere arbeidsdeling med andre aktører i virkemiddelapparatet enn det vi ser i dag.

Det er i dag et kunstig skille mellom innovasjon og forskning i virkemiddelapparatet. For å møte samfunnsutfordringer og fremme kunnskapsbasert omstilling bør samspillet og synergieffekter mellom Innovasjon Norge og et nasjonalt forskningsråd styrkes. Forskningsrådet bør få et større ansvar for å sikre helhet og kvalitet i virkemiddelapparatet gjennom å koordinere innsatser regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Et nasjonalt forskningsråd bør ha virkemidler, et regionalt apparat og en rådgivende rolle for å fremme deltakelse i europeiske forsknings- og innovasjonsprogram. Et nasjonalt bredt forskningsråd kan bidra til å øke norsk verdiskapning gjennom å mobilisere til forskningsbasert innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og markeder. Rådet bør mobilisere, koordinere og øke konkurranseevnen til norske FoU-miljøer på den internasjonale arenaen.

Samspill. Et nasjonalt forskningsråd må tilrettelegge for dialog mellom forskersamfunnet og ulike samfunnsinteresser, sektorer, bransjer og myndighets- og forvaltningsnivåer om framtidige kunnskapsbehov og investeringer i forskning og innovasjon. I en tid hvor forskningens stilling i samfunnet er satt under press, er samspillsrollen og behovet for faglig uavhengighet og bred representasjon på ulike møtearenaer, viktig for å sikre rådets legitimitet. Interaksjon med ulike samfunnsaktører, formidlingsarbeid og kommunikasjon av forskning er avgjørende for å fremme tilliten til forskning i samfunnet.

Det vitenskapelige fundamentet. Et nasjonalt forskningsråd må ha en uavhengig rådgivende rolle overfor myndighetene i forskningspolitiske saker. Det forutsetter at vitenskapelig faglighet er sterkt representert i rådet. Det er i den sammenheng avgjørende å sikre god balanse mellom representanter fra ulike forskningstradisjoner og fagområder. Forskingsrådet opererer til enhver tid innenfor definerte politisk rammer, men henter sin legitimitet gjennom faglig uavhengighet. Forskningsrådet uavhengige rolle må være klart nedfelt i rådets vedtekter. Uavhengigheten ivaretas gjennom blant annet å inkludere sterke forskere som representerer mangfoldet i forskningsutøvende institusjoner, i styrer og rådgivende organ.

forskning

Deler ut 285 millioner. 36 prosjekter med unge forskere får støtte