Etiske retnings­linjer kommer, men vil neppe endre Q42-praksisen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg viser til debattinnlegg 2. desember fra en gruppe UiA-ansatte angående vår leie av lokalet Q42 fra Kristiansand kongressenter AS som eies av Filadelfia-menigheten. Her reises det spørsmål om Universitetet i Agders ledelse har foretatt noen etiske vurderinger av denne leieavtalen.

Det har vi. Vår konklusjon er at det er bedre å stille krav til utleierne enn å boikotte med utgangspunkt i eiernes livssyn. Kravet vi stilte var at vi skulle kunne markere at det er UiAs verdier som gjelder der hvor studentene har sin undervisning. Regnbueflagget brukes på våre campuser for å markere mangfold, og det var derfor naturlig å ta det i bruk også i denne anledningen.

Debatt ● fem ansatte ved universitetet i agder

UiA og antidiskriminering: Her er en utfordring til rektor

Innleggsforfatterne etterlyser etiske retningslinjer for innkjøp. Det er på vei. I vår styrevedtatte handlingsplan for anskaffelser for 2017-2021 er dette ett av tiltakene for å blant annet «påvirke næringslivet til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner». Retningslinjene skal jobbes med i 2021.

Jeg skal ikke her foregripe hva disse retningslinjene skal inneholde, men jeg kan vanskelig se at de vil endre vår bruk av Q42 eller tilsvarende lokaler. Det er flere grunner til dette:

For det første har vi ingen grunn til å anse vår leverandør Kristiansand kongressenter AS som et diskriminerende selskap.

For det andre må retningslinjene være mulig å håndheve. Hvor langt bak i en eierstruktur skal man gå for å kunne diskvalifisere leverandører? Hvor stor eierandel må det være? Hvem skal definere hva som er religionsfrihet eller diskriminering, og ut fra hvilket perspektiv og hvilke rammer skal dette vurderes? Hva med andre organisasjoner vi ikke er enige med?

Det tredje vi må passe på er at retningslinjene i seg selv ikke er i strid med loven, og at vi i vår iver for mangfold og inkludering av én gruppe ender opp med å diskriminere en annen.

Det vi likevel skal sørge for er at alle skal være velkomne i lokaler vi leier, og at vi får benytte vår ytringsfrihet i vår profilering og akademiske frihet i undervisningen. Det går vi aldri på akkord med.

Vi har full forståelse for at det er ulike syn i denne saken, som i de fleste saker med etiske aspekter. Vi har fått henvendelser om vår håndtering av denne saken fra flere ulike perspektiv. Noen er glade for vår fremgangsmåte, andre beskylder oss for å presse en menighet i en vanskelig økonomisk situasjon og enkelte mener vi aldri burde gjøre handel med selskaper som på en eller annen måte kan knyttes til trosorganisasjoner.

Dette er utfordrende spørsmål, og jeg ønsker å benytte engasjementet både studenter og ansatte viser i arbeidet med nye retningslinjer. Vi kommer til å invitere representanter fra begge grupper til å bidra på nyåret.