Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen skal lede prosjektet om forskningsetikk. Foto: Marianne Røsvik
Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen skal lede prosjektet om forskningsetikk. Foto: Marianne Røsvik

Sier nei til å betale for studie om etikk

Institusjonene må selv finansiere en studie om forskningsetikk etter å ha fått nei fra blant annet Kunnskapsdepartementet.

Publisert   Sist oppdatert

Kunnskapsdepartementet (KD) sa nei til å støtte den første undersøkelsen om forskningsjuks i landet på 20 år. Norges forskningsråd takket også nei. Det samme gjorde de største universitetene i landet, skriver På Høyden.

— Da bestemte vi oss for å slå oss sammen, og gjøre det selv, sier professor Matthias Kaiser, leder for Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen (UiB), om universitetet, høyskolen og etikkomiteene.

Senter for vitenskapsteori ved UiB setter denne høsten i gang landets første undersøkelse av tilstanden for den vitenskapelige redeligheten siden Kaisers egen studie, tilbake til 1997.

Vitenskapelig uredelighet er litt som doping i idretten, mener Kaiser:

— Tilfredsstillende å finne hos andre, men forferdelig å finne hos en selv.

Lunken interesse i sektoren

Blant annet foranlediget av ny lov om forskningsetikk, tok redelighetsutvalgene ved UiB og Høgskolen i Bergen (HiB) initiativet til en nasjonal studie. På sin tiggerferd rundt omkring i sektoren for å finansiere en slik studie, opplevde de at pengene satt langt inne. Alle universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene i landet ble kontaktet.

Etter at også de største universitetene takket nei til å være med på studien, tok de tre partnerne saken i egne hender, og finansierer selv studien.

Kun Universitetet i Agder (UiA) og Norges musikkhøgskole (NMH) ønsker å bidra. UiB, HiB og etikkomiteene er prosjekteiere og må ut med mellom 1 til 2 millioner kroner hver - i tillegg til lønnsmidler for egne prosjektdeltakere. UiA og NMH er med som bidragsytere, med henholdsvis 100 000 og inntil 50 000 kroner.

Finansierer en toårig forskerstilling

De tre partnerne finansierer en forskerstilling i to år. Innstillingen til ansettelsen er klar i disse dager. Så snart forskeren er på plass, igangsetter man utformingen av en spørreundersøkelse som går ut til forskere på alle nivå, redelighetsutvalgene og ledelse ved institusjonene. Prosjektet planlegger også en kvalitativ intervjudel med utvalgte aktører med betydning for etikkarbeidet i norsk akademia. Studien vil være tverrfakultær, og datainnsamlingen mest mulig representativ for sektoren som helhet. Den kommer også til å inkludere instituttsektoren.

Rent juks og gråsoner

Hva er tilstanden for arbeidet med forskingsetikken i landet? Det vet man svært lite sikkert om. Oppmerksomheten omkring juks og fanteri er mye større i dag enn tidligere. Store forskningsskandaler hører til sjeldenhetene, og Kaiser tror den alminnelige redelighetskulturen  sitter plantet i veggene på de fleste arbeidsplassene. Samtidig vet mange som har vært i gamet en stund om uredelighetsaker som aldri nådde offentligheten eller ble gransket. Det er også svært lite kunnskap om gråsonene - eller det som i internasjonal litteratur kalles Questionable Research Practice (QRP). 

Bergensstudien vil finne ut mer om både rene juksesaker og om gråsonene i norsk akademia.

Undersøkelser på gang i andre land

Tilsvarende undersøkelser som i Norge, er underveis i Nederland og i Ungarn. Det er også tatt intiativ til en studie i Danmark,  men denne er fortsatt på jakt etter finansiering. Kaiser ser for seg at de forskjellige studiene utveklser informasjon og erfaringer underveis for et komparativt perspektiv på tilstanden for vitenskapelig redelighet.

Planen er å presentere de første resultatene allerede under verdenskonferansen for forskningsetikk i Amsterdam i mai neste år.