Én sak på 14 år: Patentnemnda som bare finnes på papiret

Publisert - Sist oppdatert
At det er store etiske utfordringer med patentsystemet er åpenbart, mener Anders Braarud Hanssen ved OsloMet (her på Forskningsdagene for et par år siden) . Foto: Sonja Balci/OsloMet

At det er store etiske utfordringer med patentsystemet er åpenbart, mener Anders Braarud Hanssen ved OsloMet (her på Forskningsdagene for et par år siden) . Foto: Sonja Balci/OsloMet

Patenter. Siden opprettelsen i 2004 har Patentnemnda, som skal debattere etiske problemstillinger knyttet til patenter, fått én henvendelse. Patentekspert Morten Walløe Tvedt mener hele nemnda er «politisk vissvass».

Det norske Patentstyret får rundt 2000 patentsøknader i året, men kun én gang siste 14 år har det vært henvendelse til Patentnemnda som skal drøfte etiske problemstillinger knyttet til patentering, skriver fagbladet Forskningsetikk.

Den etiske nemnda for patent­saker, Patentnemnda, var et av flere tiltak som ble vedtatt ved lov i 2004, da Norge gjennomførte EUs patentdirektiv, også kjent som bioteknologidirektivet. Direktivet var omstridt og debatten om «patent på liv» raste, og Krfs Kjell Magne Bondevik var statsminister.

Norge endte med å godta at det kan tas patent på liv. Ikke på naturlig forekommende menneskelige gener, men gener som på et vis er modifisert. Men vi skulle være ekstra restriktive og passe på etikken i det hele. Som det heter i den norske patentlovens «etikkparagraf», 1b: «Patent meddeles ikke hvis kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot offentlig orden eller moral.»

Manus-forfatterne i Hollywood er mye bedre til å sette etiske problemer på agendaen enn både forskere og politikere.
Anders Braarud Hanssen
Stipendiat, OsloMet

Patentnemnda fikk internasjonal oppmerksomhet, det var noe nytt og kanskje viktig.

Så døde den, og har til gode å gjenoppstå.

Har livets rett

— Patentnemnda har i aller høyeste grad livets rett, mener Anders Braarud Hanssen.

Han leverer snart sin doktorgradsavhandling om vilkårene for samfunnsmessige og etiske problemstillinger i europeisk patentlov og praksis. Det europeiske patentsystemet omfatter altså også Norge, etter at vi gjennomførte EUs patentdirektiv i 2004 og er med i Det Europeiske Patentverket (EPO) siden 2008.

Filosofen og patentetikkforskeren kjenner ikke til at det eksisterer lignende tiltak i andre land.

— Patentnemnda er unik på verdensbasis. Men det burde egentlig være et naturlig virkemiddel å bruke når det er tvil om samfunnsmessige og etiske spørsmål i forhold til patenter. Særlig innenfor nye teknologier, mener Braarud Hanssen.

Norge kan gå foran

Han håper Norge kan gå foran som et godt eksempel og skape et mer bærekraftig system for patenter og kommersialisering av forskning. Det innebærer blant annet å beholde nemnda, og gi den et fungerende mandat.

— Nemnda kunne blant annet synliggjøre for offentligheten sentrale prinsipielle etiske spørsmål som representerer et demokratisk problem. Et innblikk i hvordan forskningsfronten innen bioteknologi utvikler seg, vil ofte vise åpenbare samfunnsmessige og etiske utfordringer. Det ville være rart hvis ikke dette også kom frem i patentene det søkes om.

«Et departementalt mysterium»

Nemnda selv har ment at utformingen av mandatet er årsaken til den raske døden.

— I loven står det at når Patentstyret mener det er etiske problemer, så kan de kontakte patentnemnda. Etter min mening er bakgrunnen for lovverket diffust. Lovverket er dessuten ikke godt nok til å sette rammer for arbeidet, for hva nemnda egentlig skulle gjøre, sier Dag E. Helland.

Helland, som da var professor i bioteknologi ved Universitetet i Bergen, ledet den siste patentnemnda som ble oppnevnt i 2008. Et «departementalt mysterium», kaller han situasjonen. Helland er for eksempel ikke sikker på om han noen gang ble avsatt som leder.

Professor Dag Helland ledet den siste patentnemnda som ble oppnevnt i 2008, men er ikke sikker på om han noen gang ble avsatt. Foto: Trond Isaksen/FEK

Professor Dag Helland ledet den siste patentnemnda som ble oppnevnt i 2008, men er ikke sikker på om han noen gang ble avsatt. Foto: Trond Isaksen/FEK

Under sin tid forsøkte Helland å få en avklaring rundt nemndas rolle. Men møter med politikere, byråkrater og Patentstyret førte ingen vei.

Uten portefølje?

I 2008 skrev nemnda rapporten Patentnemnd uten portefølje? En analyse av etiske utfordringer ved patentering. En stor del av problemet med mandatet er ifølge nemnda at det er opp til Patentstyret å be nemnda om å vurdere saker. For patentsystemet er ikke særlig opptatt av etikk, ifølge rapporten. Patentsystemet mener det fint håndterer problemstillingene som måtte oppstå på egenhånd. Dette er i tråd med funn fra Anders Braarud Hanssens forskning.

— I praksis har mye av det europeiske patentsystemet et smalt og reduktivt syn på etikk. De dukker ned i detaljorienterte avgjørelser og tekniske vurderinger, og omgår ofte større etiske spørsmål, sier Braarud Hanssen.

— Etiske problemstillinger lider dessuten av at det juridiske rasjonale i patentlovene ikke tar opp i seg vitenskapelig usikkerhet, risiko og en bredere vurdering av konsekvenser. Føre-var prinsippet er ikke del av patentlovgivningen, og da kan ikke patentsystemet ta hensyn til det. Patentsystemet isolerer seg i kraft av å ikke inkludere andre former for ekspertise, og ser på seg selv som en administrasjon som bare implementerer et lovverk.

Mange etiske eksempler

At det er store etiske utfordringer med patentsystemet er åpenbart, mener Braarud Hanssen.

— Mye av teknologiene som blir patenterte får irreversible, konkrete samfunnsmessige implikasjoner, også i kraft av patentrettighetene forbundet med disse teknologiene. Det er ingen demokratisk prosess der de som blir rammet får mulighet til å si om det er greit at et stykke kunnskap eller en oppfinnelse skal eies av private.

Braarud Hanssen har mengder av eksempler på lager. Fra genmodifiserte mus som i patentsammenheng defineres som oppfinnelser og ikke som dyr, til såkorn som patenteres av store internasjonale firmaer som driver rovdrift på fattige bønder.

En patentert genmodifisert laks kan rømme, og formere seg med en villaks. En fersk sak handler om en genmodifisert mygg som skal kunne utrydde dengue-bærende mygg, samme mygg som også er bærer av zika-viruset.

Ingen risikovurdering

— I Brasil har de sluppet ut denne myggen, uten noen som helst form for risikovurdering. De kjenner ikke langtidsvirkningene av å utrydde en sykdomsbærende art i et sårbart naturområde. Dette ble heller ikke tatt hensyn til i vurderingen da oppfinnelsen ble innvilget patent i EPO, sier Braarud Hanssen.​

Oppfinneren av den potensielt dengue- og zika-utryddende myggen fikk Det Europeiske Patentverkets oppfinnerpris for sin bragd.

— Prisen bærer preg av teknologioptimisme. EPO er veldig stolte av oppfinnelsen, som de mener skal løse store helseproblemer, forteller Braarud Hanssen.

Lovgivningen henger ikke med

Anders Braarud Hanssen. Foto: B. Ward/OsloMet

Anders Braarud Hanssen. Foto: B. Ward/OsloMet

— Problemet er at vi har en teknologi- og forskningsutvikling som går så raskt at regulering og annen lovgivning ikke henger med. De samfunnsmessige og miljømessige hensynene kommer på agendaen først lenge etter at patentrettighetene er gitt, sier Braarud Hanssen og mener at det handler det om hvilken rolle patentsystemet har som samfunnsaktør.

— Endringene som må på plass må tas på et overnasjonalt plan, og det haster å gjøre noe med lovgivning og politikkutvikling på dette området. Jeg mener det er akutt. Europeisk patentlov har paragrafer om etiske hensyn med tanke på kommersiell utnyttelse, men det er en vag og tvetydig del av patentloven., sier han.

Etikk hører med i systemet

Patentnemnda selv går også grundig til verks i rapporten fra 2008, og utreder hvorvidt etikk har noe i patentsystemet å gjøre. Konklusjonen er et tydelig ja, og nemnda trekker frem tre hovedområder: Et patent kan gi forskning legitimitet og økonomiske insentiver, det kan føre til at noen gis privat eierskap til noe som oppfattes som fellesskapets eie, og som ikke bør betraktes som bruksgjenstander eller varer, og det kan føre til skade på berørte parters interesser.

Nemnda ba i rapporten om et utvidet mandat. De ville ha selvstendig rett til å ta opp saker. Flertallet i stortingets næringskomité ba i samme tidsrom om at regjeringen skulle vurdere å endre patentloven, så nemnda kunne gå inn i saker på selvstendig grunnlag. I en høring i 2012 støttet flere aktører forslag om at hvem som helst skulle kunne sende inn saker til nemnda.

Ja, vi tar patent på liv i Norge, men vi sørger for at etikken diskuteres grundig. Det var Bondeviks halmstrå
Morten Walløe Tvedt
Jurist og seniorforsker, Fridtjof Nansens institutt

Var ikke ment å ha effekt

— At man lagde en etikknemnd var for å sukre pilla for Bondevik, hevder Morten Walløe Tvedt, jurist og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, med patentrett som et av sine spesialfelt.

— Ja, vi tar patent på liv i Norge, men vi sørger for at etikken diskuteres grundig. Det var Bondeviks halmstrå.

Ifølge Walløe Tvedt var ikke Bondevik-tiltakene ment å ha noen effekt. De var «politisk vissvass».

Patenteksperten er usikker på om det er behov for en patentnemnd. Han mener den første og eneste saken de fikk, ikke ble håndtert særlig godt.

— Komiteen la feil rettsanvendelse til grunn, og dette i en uttalelse til et Patentstyre fullt av jurister, sier Walløe Tvedt.

— Dette var testsaken, så det var synd at de ikke fikk det til. Ønsker man å ha en nemnd så må de ha kompetanse til å ta opp saker, og arbeidskraft som kan følge med og gå gjennom patentsøknader, sier han.

Lavt kunnskapsnivå

Walløe Tvedt mener generelt at kunnskapsnivået hva gjelder patentrett i Norge er bekymringsverdig lavt, fra universitetene til departementene til høyesterett.

I forskningsprosjektet PatentEtikk ved OsloMet, som Walløe Tvedt var en del av, ønsket de å se på bruken av tvangslisens i Norge.

Tvangs­lisens innebærer å tvinge noen som har et patent til å dele det med andre markedsaktører, fordi det er i samfunnets interesse. Det gikk imidlertid ikke an å studere – tvangslisens brukes knapt i Norge.

— Det er en generell holdning om at patent er så vanskelig. Så lar man det heller ligge, sier Walløe Tvedt.

Morten Walløe Tvedt.

Morten Walløe Tvedt.

Også lettere tilgang til tvangslisens var et av Bondevik-tiltakene som skulle sikre ekstra etisk patentpraksis i Norge.

I stedet for å gå til domstol skulle man kunne gå rett til Konkurransetilsynet, og klage inn saken sin til Fornyings-, administrasjon- og kirkedepartementet.

— De fikk en sak, og sier mer eller mindre i ankeavgjørelsen at «dette kan vi ikke innvilge, for vi får ikke tak på det». Konklusjonen ble: Ingen skjønner det, la oss avskaffe ordningen, sier Walløe Tvedt.

Ikke prioritert

I 2012 sendte Justisdepartementet ut et høringsnotat om endringer i patentloven, som gikk gjennom de norske særtiltakene fra 2004. Skal vi beholde, endre eller skrote nemnda, spurte de blant annet. Et lite flertall mente det var viktig å beholde nemnda.

Så ble det stille igjen.

«Høringsnotatet fra 2012 er ikke fulgt opp da andre spørsmål har vært prioritert», svarer Kaja Midtbø Stadshaug, lovrådgiver i Justisdepartementet, i en epost.

Ingen saker, ingen nemnd

«Bakgrunnen for at det ikke har vært oppnevnt medlemmer av nemnda siden 2013, er etter det jeg forstår at det ikke har vært forelagt saker for den. Så lenge man kan oppnevne en nemnd dersom det eventuelt skulle bli forelagt en sak, antas dette å være tilstrekkelig.»

Også Kunnskapsdepartementet (KD), som i henhold til Patentlovens forskrift har ansvar for å oppnevne medlemmer til patentnemnda, viser til at den ikke fikk noen saker, og at det går greit å oppnevne en nemnd hvis en sak plutselig skulle foreligge.

Kunnskapsdepartementet ønsker dessuten en avklaring av nemndas oppgaver før den oppnevnes fast, skriver avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i en epost.

Så lenge man kan oppnevne en nemnd dersom det eventuelt skulle bli forelagt en sak, antas dette å være tilstrekkelig.
Kaja Midtbø Stadshaug
Lovgiver i Justisdept.

Departementet har ikke svart på spørsmål om hvor lenge det er greit å vente på en sånn avklaring.

Detaljert juss bestemmer etikken

Jostein Sandvik, avdelingsdirektør i Juridisk og internasjonal stab i Patentstyret, husker at han hadde møter og var på konferanser med Dag E. Helland fra Patentnemnda fra 2008–2012.

— Vi forholder oss til patentloven, og der står det at hvis Patentstyret er i tvil om kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen vil stride mot offentlig orden eller moral, kan vi spørre den etiske nemnda, sier Sandvik.

— Men biotekdirektivet (EUs patent­direktiv), som var bakgrunnen for opprettelsen av nemnda, er såpass detaljert at veldig mange av de spørsmålene som ble reist tidligere av etisk karakter faktisk ikke kommer opp, for Stortinget har bestemt at det skal være mulig å ta patent på bioteknologiske oppfinnelser. Så er det visse unntak, i paragraf 1b, og det tar vi høyde for. Vi tenker på etikk, men loven har ganske bestemte regler for vurderingene Patentstyret skal gjøre.

Sandvik vil ikke svare ja eller nei på om en nemnd trengs. Det er et politisk spørsmål, mener han.

— Men når vi har bedt om uttalelse én gang siden 2004, er det jo sjelden det er behov. De avbøtende tiltakene var en del av et politisk kompromiss.

Et annet av Bondevik-tiltakene var å åpne for at det var mulig å komme med innsigelser mot et patent på grunn av strid med paragraf 1b i tre år etter at det var meddelt. Så langt har ingen benyttet seg av muligheten.​

Ikke særpreget komplisert

Norske søknader om patent går gjerne til Det europeiske patentverket. Biotek-forskere søker oftest patent først i Storbritannia, og utvider derfra til andre land. Det norske Patentstyret får rundt 2000 patentsøknader i året, og satser også på å være et kompetansesenter for næringslivet i Norge.

Jostein Sandvik. Foto: Patentstyret

Jostein Sandvik. Foto: Patentstyret

I den veiledende teksten om behandling av patentsaker, så gir dere bare eksempler på at noe kan tas patent på, tross etiske spørsmål. Har dere eksempler på tilfeller der patent bør nektes på grunn av etiske overveielser?

— Vi har vel ikke så mange eksempler på at det har vært oppe. Men man ville jo ikke gitt patent på en brevbombe, svarer Sandvik.

Begrenset genmodifisering

— Det står også at man ikke kan nekte patent på en genmodifisert plante fordi den er forurensende, med mindre «eventuell alvorlig forurensningsskade på miljøet er materialisert allerede». Dersom det er sannsynlig med slik skade, bør det ikke veie inn i avgjørelsen?

Det gis patent på ting som er forbudt ved annen lovgivning. Du kan få patent på et brennevins-apparat, men du har ikke lov til å brenne hjemme-brent.
Jostein Sandvik
Avd.dir Patentstyret

— Her kommer annen lovgivning inn og setter begrensninger. Genmodifisering er for eksempel temmelig begrenset i Norge. Et patent gir deg bare rett til å nekte andre å kommersialisere, det gir deg ikke rett til å bruke det. Det gis patent på ting som er forbudt ved annen lovgivning. Du kan få patent på et brennevinsapparat, men du har ikke lov til å brenne hjemmebrent. Dette er et internasjonalt prinsipp som har gjeldt siden Pariskonvensjonen i 1883.

— En gjennomgående anklage er at patentrett og patentsystemet er vanskelig og ugjennomtrengelig. Derfor er det vanskelig å stille spørsmål ved det, og politikere og andre gir opp og lar det gå sin gang. Er du enig i beskrivelsen?

— Er ikke det gjennomgående for mange samfunnsområder? Hvis man er uenig i plan- og bygningsetatens svar i en byggesak, så er det ikke så lett å sette seg inn i regelverk og klagemuligheter. Man må ofte søke profesjonell hjelp i sånne situasjoner. Det er ikke særpreget for patentområdet at det er komplisert.

Krever ekspertise

Etisk nemnd for patentsaker er ment å være et utvalg underlagt Den nasjonale forskningsetiske komiteen for natur­vitenskap og teknologi (NENT). Helene Ingierd kom inn som sekretariatsleder for NENT i 2011, og har forsøkt å få oppklart situasjonen. NENT ba senest i desember 2017 om en avklaring om nemnda fra Kunnskaps­departementet. De venter fremdeles på svar.

— Det er uheldig at det ikke er nedsatt noen ny nemnd, men at dette ikke blir avklart er det mest uheldig av alt, sier Ingierd.

— Nemnda selv har ment at det er store og viktige forskningsetiske spørsmål som bør håndteres av en uavhengig instans, og det antar jeg også Stortinget har ment ved å sette ned en patentnemnd.

Men de fikk ingen saker?

— Det er åpenbart at mandatet ikke fungerte, det var for snevert.

Er dette med patent et stort forskningsetisk spørsmål?

— Det berører veldig relevante forskningsetiske problemstillinger knyttet til eierskap og forskningens samfunnsansvar, og er et område som blir mer og mer aktuelt med en stadig økende kommersialisering av forskning. Men i det daglige arbeidet i komiteene er vi i veldig lite berøring med patentetikk. Det er et eget felt som er ekstremt lite tilgjengelig, og det krever en egen teknisk ekspertise som vi per i dag ikke har i komiteene. Det er noe av poenget med å ha en egen nemnd – at du må ha ekspertise for å håndtere disse spørsmålene.

At det er så enkelt å nedsette en komité dersom behovet oppstår, slik Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet hevder, er ikke Ingierd enig i.

— Dette er et komplisert felt som krever spisskompetanse, så det er ikke så lett å sette ned en ad hoc-komité. Man må også opparbeide seg kompetanse over tid.​

Hollywood tar etikken på alvor

«Patent er så kjedelig, det er litt som å se på maling tørke», skrev Anders Braarud Hanssen i en epost da vi avtalte intervju.

Å lese 700 sider med detaljerte juridiske beskrivelser av hvordan EUs patentdirektiv skal tolkes kan kanskje oppleves sånn. Men Braarud Hanssen undersolgte temaet han snart tar doktorgrad i. Mot slutten av intervjuet kom Hollywood på menyen.

Fra siste Jurassic Park-film. Foto: Universal (UIP)

Fra siste Jurassic Park-film. Foto: Universal (UIP)

— Jeg så Jurassic Park med sønnen min for en stund siden. Det er en scene der eieren av parken forsvarer hvorfor det var greit å klone dinosaurer, ta patent og kommersialisere. De spørsmålene som Jeff Goldblums karakter stiller da, de er like aktuelle nå, 25 år senere. Hvordan kan du tro at du som forsker har full oversikt over alle mulige konsekvenser? Det er ekstremt vanskelig å isolere alle variablene forbundet med en genmodifisert organisme når du setter den ut i et komplekst miljø. Hva skjer når du introduserer patentert biologisk materiale i et økosystem eller til bruk i et samfunn? Manusforfatterne i Hollywood er mye bedre til å sette etiske problemer på agendaen enn både forskere og politikere, sier han.

Fremtiden står på spill

— Det er intet mindre enn fremtiden som står på spill, mener Braarud Hanssen.

— Det finnes ingen filosofer eller samfunnsvitere på patentkontorene. Der sitter det jurister og folk med naturvitenskapelig bakgrunn og fra ingeniørfag som deler et kunnskapsfellesskap der dette ikke er ting de må ta hensyn til. De tar vurderinger med direkte samfunnsmessig innvirkning uten demokratisk tilsyn, og tar beslutninger som setter mye mer preg på hverdagen vår og framtiden til sønnen min og barna dine enn vi tror, sier Anders Braarud Hansen.​

Fakta

Patentsystemet

Den etiske nemnda for patent­saker, Patentnemnda, var et av flere tiltak som ble vedtatt ved lov i 2004, da Norge innførte EUs patentdirektiv.

Direktivet var omstridt, debatten om «patent på liv» raste, og Krfs Kjell Magne Bondevik var statsminister.

Det norske Patentstyret får rundt 2000 patentsøknader i året,

Siden opprettelsen i 2004 har Patentnemnda, som skal vurdere etiske sider ved patentering, kun fått én eneste henvendelse.

Les mer om forskningsetikk på forskningsetikk.no

Samarbeid. OsloMet-rektor Curt Rice er redd U5-gruppen vil konkurrere med UHR, og dermed svekke interesseorganisasjonen. Studentene opplever deres speiling av samarbeidet som uproblematisk, men foreslår at rektorsamarbeidet tas opp i UHR.