Debatt ● Jarle Aarbakke
Et nytt lys på ansettelsen av rektor ved UiT
Fremtiden og omdømmet til UiT avhenger av at styret er villig til eventuelt å revurdere tilsettingen av Dag Rune Olsen, skriver Jarle Aarbakke.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Åpent brev til styret ved UiT Norges arktiske universitet:
Styret ved UiT Norges arktiske universitet må gjøre en ny vurdering av ansettelsen av Dag Rune Olsen. Kort tid etter ansettelsen var kunngjort, ble det gjort kjent gjennom media, at store spørsmål ble stilt ved Olsens håndtering av en sak som handlet om oppkjøp av firma for UiB (Universitetet i Bergen) som både hans egen administrasjon og eierdepartement hadde avvist. Saken rullerte i store deler av 2020.
Olsen opplyste ikke om denne saken forut for ansettelsen ved UiT Norges arktiske universitet. UiB ved sitt styre gransker nå denne saken. Det har ikke skjedd tilsvarende i Norge før, at et universitetsstyre gransker sin egen rektor.
Styret ved UiT Norges arktiske universitet må ta denne saken opp til helt ny vurdering, snarest etter at granskningsutvalgets ved UiB sin rapport foreligger 1.mars 2021. Inntil den dato er det heller ikke naturlig at Olsen har et ansettelsesforhold i 20 prosent stilling ved UiT Norges arktiske universitet.
Universitetsstyret vedtok våren 2020 at UiT Norges arktiske universitet skal ha tilsatt rektor og ikke lenger valgt rektor. Anne Husebekk inviterte meg til å holde innlegg med argumentasjon for valgt rektor. Mitt prinsipielle syn i det valget er derfor kjent og det er forøvrig fortsatt det samme.
Men selv om jeg er uenig i styrets endelige valg av modell, respekterer jeg vedtaket som ble gjort og er nå kun opptatt av fremtiden og omdømmet til Nord-Norges viktigste institusjon. I klartekst ; dette er ikke et innlegg om omkamp.
Normalt tilsetter et nytt universitetsstyre med departementsoppnevnt ekstern styreleder, den nye rektoren. I en tidspresset overgangsfase gjorde styret ved UIT en form for outsourcing av arbeidet med kandidatvurdering og rangering. Etter å ha vurdert en enstemmig innstilling fra ansettelsesutvalget, gjorde styret et enstemmig vedtak om å ansette Olsen.
Formalia innenfor dette er omfattende og innebærer konfidensialitet. Sittende rektor og styreleder Anne Husebekk var selv ikke med i ansettelsesutvalget som anbefalte Olsen. Siden Olsen etter eget utsagn ikke opplyste ansettelsesutvalget om den pågående saken i Bergen, bør Husebekk og resten av styret ha ryggen fri til eventuelt å omstøte ansettelsen på bakgrunn av granskningsutvalget rapport.
Det er ikke uvanlig å innstille flere som finnes kvalifiserte på grunn av den mulighet at nummer en på listen trekker seg. Offentligheten vet ikke om styret bestemte seg for en lengre liste i sitt vedtak.
Selve saken med Olsen ved UiB har ingen parallell i historien om Norges universiteter: Rektor Olsen som styreleder ved Universitetet i Bergen er altså under granskning av sitt eget styre. Sakens innhold og omfang er kjent særlig fra Bergens Tidende og Khrono. Bergens Tidende og Dagbladet har nylig omtalt saken på lederplass. BT skriver at Olsen har skadet UiB sitt omdømme. Nordlys har omtalt saken ved politisk redaktør Skjalg Fjellheim som i to kommentarartikler har stilt skarpe og kritiske spørsmål til UiT.
Granskingsutvalget ved UiB har frist på seg til 1.mars 2021. Mandatet er omfattende og har eget punkt om vurdering av om Olsen har brutt det etiske regelverket for UiB.
Olsen har sagt opp ved UiB og er allerede formelt erstattet av sin tidligere prorektor. Begrunnelsen som gis av han selv og UiB, er habilitetsvansker ved at PPOlsen har avtale om å arbeide 20 prosent ved UiT våren 2021. Generelt er en slik avtale fornuftig for at en påtroppende rektor skal kunne kobles inn i arbeidet med struktur og tilsettinger. Men nå er Olsen som påtroppende rektor i en alvorlig tillitskrise på eget universitet, som han har ledet i 7,5 år.
I intervjuer de siste dagene svarer han på spørsmålet om han uoppfordret opplyste om denne saken til de som skulle eventuelt tilsette han, at nei det gjorde han ikke.
Vi lever i underlige koronatider. Folk møtes ikke lenger naturlig, tilfeldig på universitetets campuser og kan få bekreftet, avkreftet eller nyansert sine synspunkter om viktige saker. Khrono skriver at de har snakket med mange som er kritiske til ansettelsen, men at de helst ikke vil siteres.
Unntaket er da en ansatt ved UiT som er sterk tilhenger av tilsatt rektor rent prinsipielt. Han går ut mot pressen. Mens de som er villige til å uttale seg kritisk til Olsens tilsetting offentlig, er folk med lang og tro tjeneste og med ledererfaring. Alle har gått av med pensjon.
Hvis det nå er slik at det er kun seniorene som orker å stå frem, ja så får vi i 2021 kanskje et nytt ansvar?
Det er vår felles erfaring at ansettelser er noe av det aller viktigste vi gjør på et universitet. Det er ofte vanskelige avgjørelser som taes og alle som har holdt på med dette i mange år, slik som jeg har, må innrømme at noen ganger ble det vi gjorde feil.
Det er min klare oppfatning at styreleder Husebekk og styret har gjort en god jobb i mange år med ansettelser og andre saker. Denne tilsettelsessaken er imidlertid den første i sitt slag i UiT sin historie og den viktigste. Jeg vet at alle har vært og er opptatt av ikke å trå feil.
Fremtiden og omdømmet til UiT avhenger av at styret er villig til eventuelt å revurdere tilsettingen av Dag Rune Olsen. Inntil UiB har behandlet granskingsrapporten som kommer 1.mars 2021, må styret derfor stille avtalen om deltidsarbeid for Olsen ved UiT i bero.
Dersom det endelige resultatet blir at Olsen ikke tiltrer, anbefaler jeg at man tilbyr stillingen til nummer to på listen, forutsatt selvsagt at styrevedtaket åpner opp for det. Ved å handle slik spares dyrebar tid for Nord-Norges viktigste institusjon.
Innlegget ble først publisert i Nordnorsk debatt.
