Erna Solberg svarte på spørsmål om Nord universitet under stortingets spørretime 8. mai. — Jeg håper vi får én smitteeffekt, og det er at vi løfter kvaliteten, sa Solberg. Foto: Stortinget
Erna Solberg svarte på spørsmål om Nord universitet under stortingets spørretime 8. mai. — Jeg håper vi får én smitteeffekt, og det er at vi løfter kvaliteten, sa Solberg. Foto: Stortinget

Solberg og Nybø måtte svare om Nord i Stortingets spørretime

Nord. Arbeiderpartiet og Senterpartiet stilte regjeringen til veggs. Statsråd Iselin Nybø sa at hun har tillit til Nord-styret.

Publisert   Sist oppdatert

Under Stortingets spørretime onsdag florerte det med spørsmål om situasjonen ved Nord universitet fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Flere mener at det nå sendes motstridende signaler til Nord universitet og hele regionen fra regjeringen.

— Jeg tror at prosessen må bygges nedenfra, og så man til slutt komme fram til en løsning hvor vi også kan ta stilling til om alt dette er bærekraftig, sa Erna Solberg om situasjonen i Nord.

Både forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø og statsminister Erna Solberg måtte svare på spørsmål om hva de egentlig mener Nord universitet bør gjøre.

Nybø: — Jeg har tillit til styret

Fakta

Nord-vedtak 26. juni

Konstituert rektor på Nord universitet, Hanne Solheim Hansen presenterte sin rapporten onsdag 24. april.

Rapporten foreslår at dagens ni studiesteder gjøres om til to campuser, tre studiesteder og to utdanningssteder med nett- eller samlingsbaserte tilbud.

Forslaget fra rektor Solheim Hansen om studiestedsstruktur ble behandlet første gang i Nord universitets styre 30. april. Rapporten er nå sendt på høring.

Høringsperioden for rapporten er fra 3. mai til 15. juni. Så vil universitetsstyret få saken til endelig behandling og vedtak i sitt møte 26. juni.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Eirik Sivertsen lurte på om statsråd Iselin Nybø har tillit til styret ved Nord universitet sine vurderinger eller om hun vil instruere Nord universitet til å bevare de studiestedene som er foreslått nedlagt.

Nybø svarte at det følger av utviklingsavtalen som er inngått mellom departementet og Nord universitet at universitetet skal beslutte ny studiestedsstruktur.

Hvis regjeringen nå gjemmer seg bak styret og lar Nord universitet få gjennomføre en så sterk sentralisering, er det min gjetning at da kommer Universitetet i Sørøst-Norge som neste instans.
Marit Arnstad
Stortingsrepresentant, Senterpartiet

— Nord universitet har lagt opp til en åpen prosess der alle kan komme med sine høringsuttalelser. Jeg tar det for gitt at både administrasjonen og styret vil gjøre en grundig vurdering av de innspillene som kommer. Jeg synes det var fornuftig av styret å be om ytterligere vurderinger og analyser, sa hun, og la til:

— Jeg har tillit til styret og den prosessen som styret har lagt opp til.

Hun sa at hun som statsråd og eier er opptatt av at universitetene skal vurdere hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet, men samtidig også klare å levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen de sogner til, etterspør.

— For meg er det viktig at de klarer å ha to tanker i hodet på en gang, at de klarer å gjøre begge deler, sa hun.

Nybø sier hun forstår at det er vanskelig for Nord

Eirik Sivertsen påpekte at i forrige uke ble stortingsrepresentanten André N. Skjelstad fra Venstre sitert i flere aviser, blant annet Khrono på følgende:

— Jeg har en klar beskjed fra vår statsråd – Universitetet i Namsos skal bestå og videreutvikles.

— Da blir mitt spørsmål: Når fattet statsråden denne beslutningen, og hvordan er den blitt formidlet til Nord universitet?

Nybø sa at hun ikke har snakket med André N. Skjelstad siden demonstrasjonen i Namsos, og derfor ikke kan ikke kommentere det han har sagt.

— Jeg vil anta at det er hans tolkning av det brevet som jeg har sendt, sa hun.

Tidligere denne uken uttalte Nybø noe lignende til Khrono. Hun ble da også spurt om hun forstår at det kan være slitsomt med slike doble signaler.

— Jeg forstår at det er vanskelig å stå i en prosess der så mange har en mening om en beslutning man skal ta, sa Nybø da til Khrono.

Henriksen: — Regjeringen sender forvirrende signaler

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Martin Henriksen utfordret statsminister Erna Solberg.

— Regjeringen tok initiativ til sammenslåingen mellom høgskolen i Bodø, høgskolen i Nesna og høgskolen i Nord Trøndelag og det er også regjeringen som har bedt Nord universitet om å endre strukturen sin. Nå får regjeringen det den har bedt om, sa han.

Fra talerstolen argumenterte han for at regjeringen prøver å si to ting på en gang, nå som det kommer reaksjoner på forslaget fra styret i nord universitet.

— På den ene siden har de gitt beskjed om at strukturen må endres og statsministeren har også sagt at prosessen må få gå sin gang og at styret ikke må instrueres. På den andre siden har høyere utdanningsministeren sendt et brev til universitetsstyret der hun har bedt dem om å ta hensyn til regionale behov.

Henriksen mener dette sender et forvirrende signal både til universitetet og til regionen.

— Man sier en ting i tildelingsbrevet og noe annet til lokalmedia. Det skaper usikkerhet både i regionen og i høyere utdanningssektoren om hvordan man skal styre universiteter og høgskoler framover. Derfor vil jeg spørre statsministeren om hun kan være med å oppklare den usikkerheten som er skapt. Om hun kan være tydelig på hvilke av signalene regjeringen har sendt hun mener styret ved Nord universitet nå skal følge, sa han.

Solberg: — Viktig at Nord løfter sin utdanningskvalitet

Erna Solberg svarte at det ikke er noen forskjell mellom det hun har uttalt i lokalavisene og det Iselin Nybø skrev i brevet sitt til Nord-styret.

— Det er viktig at Nord universitet løfter sin kvalitet og sitt undervisningstilbud. Det er grunnleggende for all høyere utdanning at de som får en slik utdanning og det stempelet skal få høyest mulig kvalitet. Det er et krav vi må stille universiteter som rekrutterer mange til distriktsutdanninger, sa hun.

Når vi vet at utdanningsresultatene i Nord-Norge er veldig dårlige på barneskolenivå, og noen av de største ulikhetene kan starte i skolen, er det viktig at lærerutdanningen holder veldig høy kvalitet.
Erna Solberg
Statsminister

Solberg sa at når lærere som går på lærerutdanning i Nord-Norge har større tilbøyelighet til å bli værende i Nord-Norge er det spesielt viktig at kvaliteten er høy.

— Når vi vet at utdanningsresultatene i Nord-Norge er veldig dårlige på barneskolenivå, og noen av de største ulikhetene kan starte i skolen, er det viktig at lærerutdanningen holder veldig høy kvalitet. Det fokuset kommer regjeringen alltid til å ha, sa hun.

Må se på om Nord klarer å oppfylle målene sine

Solberg sa at både hun og Nybø har påpekt i brevet som ble sendt til Nord universitet at universiteter og høgskoler også har et regionalt ansvar og et viktig ansvar for videreutdanning.

— Men dersom regjeringen hadde vært så opptatt av behovet for utdanning som oppfyller regionenes behov eller at Nord universitet skulle ha en viktig rolle i kompetansereformen, hadde man skrevet det tydelig i tildelingsbrevet i desember. Sannheten er at vi hører andre signaler nå enn det Nord universitet har fått beskjed om å styre på det siste året, fulgte Henriksen opp.

Fakta

Strukturreformen

Stortingsmelding 18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» la grunnlaget for en omfattende reform i UH-sektoren.

Bakgrunnen var små, sårbare fagmiljøer, spredte og små utdanningstilbud, samlet lav deltakelse på internasjonale arenaer for konkurransebasert finansiering og lite internasjonal publisering.

Regjeringen ønsket å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner, med tydelige faglige profiler, men beholde mangfoldet i sektoren.

Regjeringen satte følgende mål for reformen: - utdanning og forskning av høy kvalitet - robuste fagmiljøer - god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet - regional utvikling - verdensledende fagmiljøer - effektiv ressursbruk

Universiteter og høgskoler som er fusjonert som følge av reformen:

  • Nord universitet
  • NTNU
  • Universitetet i B ergen
  • UiT Norges arktiske uiversitet
  • Høgskolen i Innlandet
  • Universitetet i Sørøst-Norge
  • Høgskulen på Vestlandet
  • VID vitenskapelige høgskole

Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Da har jeg lyst til å spørre statsministeren om det er slik at behovet i regionen er så viktig at man vil overprøve styret ved Nord universitet, dersom de kommer fram til en konklusjon som opprører i regionen?

Solberg svarte at man nå er midt i en prosess med høringer og innspill. Hun synes styret og har gjort noen gode konklusjoner på veien, for eksempel at de vil analysere hva som skal til for å få et permanent sykepleietilbud i Namsos.

— Jeg tror at prosessen må bygges nedenfra, og så man til slutt komme fram til en løsning hvor vi også kan ta stilling til om alt dette er bærekraftig, og hvordan vi kan bidra framover for å sørge for at målene som alle universiteter og høgskoler har fått, kan oppfylles, nemlig at de også har et regionalt ansvar og at ansvar for å tilby desentralisert undervisning, sa Solberg.

Spørsmål om sykepleierutdanningen i Namsos

Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkhol fra Arbeiderpartiet stilte statsministeren spørsmål om sykepleierutdanningen i Namsos. Hun trakk fram den store sykepleiermangelen i dette området og i Norge generelt.

— Selv om det har kommet ulike signaler fra regjeringen til Nord universitet, er det etterlatte inntrykket etter statsministerens besøk i Namsos at hun har fredet campus Namsos. Kan statsministeren gjenta hvilke prioriteringer hun mener Nord universitet bør følge i sin prosess videre?

Solberg svarte at hun synes det er viktig å ha en god sykepleierutdanning, også desentralisert, men at det samtidig er viktig at de som søker klarer å gjennomføre.

— I både lærerutdanningene og sykepleierutdanningene har vi dessverre et stort frafall. Hvis vi hadde klart å få folk igjennom hadde vi i større grad fått dekket behovet. Det er viktig med kvalitetskrav for å komme inn og kvalitet i selve utdanningen, svarte hun.

Solberg understreket at hun ikke synes man skal forskuttere strukturendringer i andre sektorer.

— Universitets- og høgskolesektoren skal ikke forskuttere hva skal som skal skje i en sykehusdiskusjon, sa hun.

Senterpartiet svært kritisk

Flere stortingsrepresentanter for Senterpartiet stilte også spørsmål om situasjonen ved Nord universitet, og særlig i forbindelse med de lokale helsetilbudene.

— Det er et hundre prosent politisk ansvar hvordan vi organiserer landets høyskoler og universiteter og landets sykehus, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet Marit Arnstad sa i et spørsmål til Solberg at:

— Det som ligger på bordet nå er nærmest en rasering av Nord universitet. I stedet for å bruke de neste tre-fire årene på å løfte kvaliteten enda mer, kommer Nord universitet til å ligge i konflikt med kommunene rundt seg, med de ansatte, med de politiske partiene lokalt – også Høyre, også Venstre – og det er ingen ønsket situasjon hvis en skal ha fokus på kvalitet, sa hun.

Arnstad argumenterte også for at dette kunne ha en spredningseffekt.

— Hvis regjeringen nå gjemmer seg bak styret og lar Nord universitet få gjennomføre en så sterk sentralisering, er det min gjetning at da kommer Universitetet i Sørøst-Norge som neste instans, for de har også åtte campus, og hvis de ser at Nord universitet får lov til å legge ned campus, så kommer de også til å gjøre det. Er statsministeren redd for en slik spredningseffekt når det gjelder sentralisering?

Statsminister Erna Solberg sa at hun ikke er enig i «skrekkscenarioene» som tegnes.

Hun sa at hun ikke tror det blir noen smitteeffekt.

— Jeg håper vi får én smitteeffekt, og det er at vi løfter kvaliteten. Jeg har sagt tidligere at det beste ville vært at et av de tradisjonelle gamle universitetene oppdaget at de ikke hadde god nok kvalitet og måtte legge ned et tilbud, fordi dét hadde vært en god test, sa hun.