Viserektor Eriksen: Kina og akademisk frihet

Student ved Det juridiske fakultet, David Marinius Frivold, stiller spørsmål ved den nye handlingsplanen for Kinasamarbeid, som be vedtatt i universitetsstyret denne måneden. Som viserektor for globale relasjoner med ansvar for blant annet handlingsplanen for Kina, takker jeg for innspillet og understreker, slik Frivold også gjør, betydningen av at studenter og ansatt forholder seg aktivt, kritisk og konstruktivt, til planen.

Slik jeg skjønner det, har Frivold primært to ankepunkt mot handlingsplanen. For det første spør han hvordan den akademiske friheten som er et grunnleggende premiss for handlingsplanen «blir ivaretatt eller forsøkes fremmet». For det andre er han også kritisk til måten FNs bærekraftmål er omtalt i planen. Jeg vil forsøke å svare på kritikken.

Akademisk frihet

Frivold spør «hvor det blir av ‘akademisk frihet’ når det kommer til de konkrete målene som handlingsplanen tar for seg ». Akademisk frihet er grunnleggende for all aktivitet som er foreslått i handlingsplanen, og nevnes derfor som overordnet prinsipp i innledningsteksten.

All aktivitet som er beskrevet i handlingsplanen er derfor basert på prinsippet om akademisk frihet. Frivold påpeker at «akademisk frihet er utelatt fra de konkrete målene som settes opp» og at dette« er i seg selv problematisk når akademisk frihet (…)hevdes å være et ‘grunnleggende premiss for denne handlingsplanen».

Målet med handlingsplanen for Kina er å styrke forskning og utdanning ved Universitetet i Bergen. Internasjonalt samarbeid er i seg selv et viktig virkemiddel for å fremme kvalitet i forskning og utdanning, og samarbeid med Kina er spesielt viktig fordi Kina er et land som investerer massivt i utvikling av forskning og ny kunnskap. Akademisk frihet er premisset for aktivitetene, ikke målet. Akademisk frihet er det vi legger til grunn.

For eksempel: Når forskere søker om såkornmidler for å igangsette samarbeid med kinesiske partnere, er det et premiss at dette skjer innenfor rammen av våre akademiske verdier. Det som er målet med aktiviteten, er å styrke forskningen. Dette er bakgrunnen for at akademisk frihet ikke er nevnt eksplisitt i de konkrete mål og virkemidler.

Bærekraftsmålene

Jeg er enig med Frivold i at «synliggjøring» er et svakt begrep å bruke for å fremheve betydningen av bærekraftmålene i vår handlingsplan for Kina. Begrepet henspiller nok mer på at UiB kan fremheve hva vi allerede gjør på UiB av bærekraftarbeid fordi vi har tatt en tydelig rolle på dette feltet, men jeg er enig i at vi kunne med fordel ha uttrykt større ambisjoner her, for eksempel ved å ikke bare ønske å synliggjøre, men også for eksempel å «utvikle» eller «styrke» UiB sitt bærekraftarbeid i forsknings- og utdanningssamarbeid i Kina. Jeg tar dette med meg i det videre arbeidet, som bare så vidt har begynt.

Jeg vil til slutt nevne at både universitetsstyret som vedtok planen og arbeidsgruppen som utarbeidet den (som besto av etablerte forskere med kunnskap om Kina og langvarig erfaring med forskningssamarbeid med kinesiske miljø) er klar over at det er mange utfordringer knyttet til politiske og kulturelle forhold som vi må håndtere når vi nå vil styrke samarbeidet med kinesiske universitet.

Det er derfor grunnleggende for å lykkes med handlingsplanen, at vi også har kunnskap om sosiale og kulturelle forhold i Kina. I handlingsplanen foreslår vi derfor å opprette et kompetanseutvalg som skal gi råd om hvordan samarbeid kan utvikles. Å styrke vår kompetanse OM Kina blir viktig for å utvikle vårt samarbeid med kinesiske miljø.

(Innlegget er først publisert i På Høyden).

​