EU-budsjettet
Hardt slag for forsking i EU - kuttar 14 milliardar euro
«Tapte sjansar, grunn til bekymring, dramatisk». For første gong kuttar EU i løyvingane til forsking og innovasjon.
![EU-kommisjonens leiar, Ursula von der Leyen, ønskte ein langt høgare pott til forsking og innovasjon enn det som vart resultatet av forhandlingane om langtidsbudsjett og krisepakke etter covid-19.](https://image.khrono.no/503760.webp?imageId=503760&x=0.00&y=0.00&cropw=100.00&croph=80.38&width=944&height=496&format=jpg)
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, gjekk tidlegare år i front for initiativet Friends of ERC (ERC: Det europeiske forskingsrådet) med ei unison bøn til EU frå universitetsleiarar og framståande forskarar om å unngå forskingskutt. Med på laget var nobelprisvinnarane May-Britt og Edvard Moser. Det hjelpte ikkje.
Denne veka framforhandla EU-leiarane eit budsjett som i praksis inneber drastiske kutt i pengestraumen til forsking og innovasjon.
150 milliardar mindre
Det opphavlege budsjettforslaget frå EU-kommisjonen, på 94,4 milliardar euro, blei barbert ned til 80,9 milliardar. Omrekna i norske kroner er det eit kutt på nær 150 milliardar til EUs rammeprogram for forsking dei neste sju åra, Horisont Europa.
Fleire har uttrykt glede ovar EU har klart å bli einige om krisepakken etter Covid-19. Den akademiske verda er ein derimot uroa over dei langsiktige effektane av budsjettet. I praksis er det første gong EU kuttar i løyvingane til forsking.
— Kuttet vil kunne gå utover prosjekt som Noreg tar del i – det blir heilt klart mindre pengar framover. Det er grunn til å vere bekymra, seier Olsen.
Olsen seier løyvingane er langt lågare enn det både leiaren i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen og Europaparlamentet ønskte seg.
— Stor skuffelse
Direktør i Forskingsrådet, John-Arne Røttingen, kallar budsjettet «ein stor skuffelse».
— Alle aktørar har vektlagt behovet for å satse på forsking og innovasjon for å løyse store samfunnsutfordringar og bidra til global omstilling, seier Røttingen.
Han framhevar EU-kommisær von der Leyens «New Green Deal», og at ho har utropt Horisont Europa som ei viktig plattform for å kunne realisere dette, i tillegg til behovet for å hevde seg i den globale konkurransen, særleg med Nord-Amerika og Asia.
— Budsjettet betyr tapte sjansar. Det er eit politisk mål i EU, og i Noreg, å løfte forsking og innovasjon til 3 prosent av BNP. Då må både løyvingane i landa og felles rammeprogram justerast. No blir dette vesentlege meir krevjande å få til.
For norske forskarar er konsekvensen av budsjettet tøffare konkurranse, meiner Røttingen.
— Vi hadde håpt på ei større kake, men når den blir mindre, blir det også mindre å fordele. Konkuransen om dei europeisk løyvingane vil nok berre auke, og det er noko vi må førebu oss på.
Han håpar likevel det vil vere mogleg å finne fram til modellar og løysingar som kan styrke forskinga og rammeprogrammet i større grad enn det budsjettet no legg opp til.
Bestod ikkje testen
Til Universitetsavisa har rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen kalla EU-budsjettet for dramatisk.
— I den krisesituasjonen vi no står i er det avgjerande å tenke langsiktig og investere i forsking som sikrar at Europa utviklar forskingsmiljø og kunnskap som skaper framtidas samfunn og næringsliv, seier han til avisa.
Dag Rune Olsen likna ein kronikk i Khrono budsjettforhandlingane i EU med Marshmallows-testen» frå psykologien, der små barn får ein marshmallow på bordet og eit val: ete med det same – eller vente litt og få ein til som gevinst.
— EU bestod ikkje testen. Alle forstår at dei kortsiktige oppgåvene må handterast, men å kutte i forsking, helse og klima er ein dårleg ide. Det er nettopp dei langsiktige utfordringane forskinga treng midlar for å løyse, seier Olsen.
Også internasjonalt blir forskingsbudsjettet møtt med negative reaksjonar. Generalsekretær i Leauge of European Research Universities, Kurt Deketelaere, omtalar kuttet som ein skandale, a complete disgrace.
Ifølgje Science Business ligg det an til eit kutt også i EUs utvekslingsprogram for studentar, Erasmus+, som får 5 millionar mindre enn dei 21,2 millionar euro det først var tiltenkt. I reine pengar vil programmet likevel få meir å rutte med enn i føregåande budsjettperiode.
Nyeste artikler
Spionsiktet ville ha møte med departement for pengestøtte
Strümke: «KI vil gjere dei dårlege dårlegare og dei gode betre»
Høysesong for opptak. Disse studentene bruker sommeren på søkerne
NMBU-rektor støtter dekanen som har forventning om 25 prosent inntjening av lønn
Norge har flest lærere per student i høyere utdanning
Mest lest
Her er Nordens beste universitet
Kjerkolifiseringen av norske universiteter må stanses
Nynorskbastion får tyn. «Åtte språkfeil på tre setningar»
Mange blir mer sårbare med ny finansiering. Hvordan skal utslagene fordeles?
Dro inn 150 millioner i 2023 på studenter som henne