LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
opptakskrav
Er redd regjeringen lager A og B-lag i profesjonene
Kari-Anne Jønnes (H) er ikke fornøyd med regjeringens politikk for opptak innen sykepleie- og lærerutdanningene.
Publisert
— Regjeringen lar distriktspolitikken trumfe utdanningspolitikken. Konsekvensen kan bli et A og B lag for sykepleiere og lærere. Det er helt uakseptabelt, sier Kari-Anne Jønnes (H) til Khrono.
Det er ikke første gang, men nok heller ikke siste gang at Høyre reagerer på regjeringens politikk for å bedre rekrutteringen til de to viktige profesjonsutdanningene, lærer og sykepleie.
— Det viktigste må være hensynet til at pasientene får best mulig behandling og at elevene lærer mest mulig på skolen. Det er utrolig at regjeringen tør. Skal det virkelig være forskjell på om du studerer i distriktene eller i byene, spør Jønnes.
Slik hun ser det vil det med regjeringens løsning trolig fortsatt være kompetansekrav for å komme inn på lærerutdanningen i byene.
— Men i distriktene vil man søke om dispensasjon fra kompetansekravene fordi de sliter med å fylle opp studieplassene, sier Jønnes.
Hun mener å se det samme innen sykepleieutdanningene. Der hun mener det etter alt og dømme vil være høyere snitt i byene enn det vil være i distriktene som sliter med å fylle opp studieplassene.
Uvisst om nye søkere er kvalifisert
Da søkertallene kom sist fredag var forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel fornøyd med god vekst av søkere til helseutdanningene.
— Det aller mest positive med årets tal, er at den negative trenden i søkningen til sykepleierutdanningen snur, etter flere år med nedgang. At over 900 flere har sjukepleie som førstevalg i år, sier ganske mye om norsk ungdom. Det viser at vi har ungdom som er villige til å stille opp for andre og for samfunnet, sier Hoel, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
For to år siden da regjeringen lempet på opptaksreglene for å bli lærer viste også søkertallene en oppsving for lærerutdanningene, men i etterkant viste det seg at mange av de nye søkerne ikke var kvalifisert for utdanningene.
Søkertallene i 2022: Nesna i søkertoppen ved Nord universitet
Opptakstallene i 2022: I juli viste det seg at mange ikke var kvalifisert
Regjeringen ønsker å åpne opp for at de som har ledige studieplasser kan ta inn studenter som ikke oppfyller karakterkravene. Karakterkravene skal fjernes helt, men først fra neste år. I tillegg understrekes det at lærestedene kan søke dispensasjon for opptakskravene til lærerutdanningene.
Hvor mange av de 900 nye som har satt sykepleieutdanningen som førstevalg, som må inn på unntaksregler, blir ikke offentlig før ved hovedopptak 25. juli, opplyser Samordna opptak til Khrono.
Halverte søkertall
Nedgangen i søkere til lærerutdanningene er særlig kritisk for grunnskolelærerutdanningene 1-7 og -10. nedgang sammenlignet med 2023 er på henholdsvis 11 og 12 prosent. Dette kommer på toppen av en betydelig nedgang i 2023.
— Dessverre faller søkningen til grunnskolelærerutdanningene fortsatt. Det er en utvikling som gir grunn til uro. Sidan 2018 er søkningen til disse utdanningene nesten halvert. Eg frykter at en del studieplasser kan stå tomme til høsten, sier Hoel, i pressemeldingen.
I pressemeldingen blir det trukket fram at regjeringen er godt kjent med rekrutteringsproblemene. På denne bakgrunn har man lagt fram en strategi sammen med partene i barnehage- og Skole-Norge. I tillegg mener regjeringen at tiltak som er foreslått i stortingsmeldingene om opptak til høyere utdanning og profesjonsutdanningene vil bidra til at flere velger lærerutdanning framover.
— Jeg er overbevist om at det er riktig å tenke nytt. De som nå forsvarer status quo for lærerutdanningene med hud og hår har en dårlig dag med disse opptakstallene. Med opptaksmeldingen og profesjonsmeldingen har vi foreslått å ta flere grep for å tenke nytt – vi vil blant annet åpne opp for flere dispensasjoner fra karakterkravene, vi vil gi mer faglig frihet og vi er positive til forsøk med organisering og innhold, sa Hoel, sist fredag.
— Dette er stang ut fra regjeringen
— Kompetansekrav er viktig for å sikre et høyt nivå på alle studenter uavhengig av hvor de studerer, sier Jønnes og legger til:
— Dette er stang ut fra regjeringen. Å senke kompetansekravene for å komme inn på sykepleierutdanningen og lærerutdanningen er ikke riktig medisin på de rekrutteringsutfordringene i. For å gjøre yrkene mer attraktive kan man ikke åpne bakdøra for at alle som vil bli sykepleiere eller lærere kan bli det, sier Jønnes.
Hun trekker fram at i år går søkertallene til sykepleierstudiet opp, og at det bør regjeringen merke seg.
— Når Høyre satt i regjering tok vi grep for å heve statusen, kvaliteten og kunnskapen på sykepleierutdanningen og lærerutdanningen. Det bidro til at flere søkte seg til utdanningene, og flere av dem som begynte fullførte og besto, sier Jønnes.
Hun sier at Høyre nå er redd for at regjeringens grep vil bidra til at statusen for yrkene svekkes og at flere av studentene som kommer inn på sykepleier- og lærerutdanningen ikke vil fullføre og bestå.
— Viktigst hvor mange som fullfører
— Det viktigste er hvor mange studenter som fullfører, og hvor mange sykepleiere og lærere som går ut i samfunnet og har bestått utdanningen. Karakterkravene har bidratt til at flere fullfører studiene. Igjen går regjeringen mot alle faglige anbefalinger, sier Jønnes.
Hun trekker fram at man vet at god tallforståelse og regneferdigheter i tillegg til god muntlig og skriftlig fremstillingsevne er viktig for sykepleiere.
— Regjeringen gambler med pasientsikkerheten. Når inntakskrav senkes og alle institusjoner ikke lenger krever feilfri medikamentberegningsprøve har vi ingen garanti for at alle sykepleiere kan regne. I sykepleiernes hverdag betyr regneferdigheter forskjell på liv og død, sier Jønnes.
