Debatt ● Kristin Ran Choi Hinna
Er nasjonal deleksamen i matematikk svaret?
Nasjonalgitt deleksamen i matematikk kan være en av flere måter å kvalitetssikre at de lærerne vi uteksaminere kan faget slik at vi vet at våre barn har kompetente lærere i skolen, skriver Kristin Ran Choi Hinna.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
5. januar
begrunner Stein Berggren og Pål
Jom på en god måte hvorfor nasjonal deleksamen med
tema algebra har sin rettmessige plass i lærerutdanningen, men kommenterer lite
på selve eksamenssettet og evalueringsform.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Jeg støtter til en viss grad konklusjonen. Algebraisk kunnskap er viktig. Lærerutdanningen er ikke den eneste utdanningen som har en slik eksamenskomponent. Selv om det kan være uro også på nasjonalgitt deleksamen for sykepleierutdanningen i emnet anatomi, fysiologi og biokjemi har det ikke den samme gjenklang i media. Hvorfor? Fordi vi alle ønsker at vi kan stole på at sykepleiere kan faget sitt.
Nasjonal deleksamen er en del av rammeplanen for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 og 5–10. Da forskriften ble vedtatt ble det nedfelt i § 5. Nasjonale deleksamener som sier at «Departementet kan bestemme at det skal avholdes nasjonale obligatoriske deleksamener, og om resultatet skal føres på vitnemålet.»
Både i forkant av innføringen og i ettertid, har nasjonal deleksamen vært oppe til diskusjon, og da spesielt når resultatene blir offentliggjort. Ville samme spørsmål ha blitt stilt om resultatene var gode?
Forskriften sier at studentene skal ha bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag (les matematikk) som inngår i utdanningen, og ferdigheter som å iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse. I tillegg skal studentene kunne analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov og bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling.
Dette er omfattende kunnskaps- og ferdighetsmål, og forskning sier at det kan være utfordrende å vite hva som faktisk evalueres. Den nasjonale deleksamenen består av en matematisk og en didaktisk komponent, ofte knyttet til samme oppgave. Da kan studentene vise at hen kan den matematikkfaglige kunnskapen. Den didaktiske ferdigheten viser studentene ved å kunne relatere dette til f.eks. et elevsvar og tankemønster.
Spørsmålet som kan stilles er om det er rett gjennomføring. Nasjonal deleksamen her en form som er en fremmed i lærerutdanningen. For mange er eksamenssett og selv gjennomføring ukjent, og evalueringen oppleves som svært rigid. Det er ingen fleksibilitet. Å poeng-gi den didaktiske komponent kan føre til at studenter ikke blir kreditert den kunnskapen de faktisk har. Og man kan også stille seg spørsmål om det er rett emne som vektlegges.
Når tema nasjonalgitt deleksamen blir stilt spørsmål til, tenker jeg at det har noe med forventninger, avklaringer og ikke minst retorikk. Det må være et mål både for skolen og høyere utdanningsinstitusjonene at vi uteksaminerer lærere som kan faget sitt. Det gir dem trygghet overfor elevene i skolehverdagen. En måte er nasjonalgitt eksamen, men med tanke på institusjonenes autonomi og tillitsreformen kan det synes noe selvmotsigende.
