Debatt ● dag rune olsen

Er Humbolts universitetsidé fortsatt et levende ideal ?

Detaljstyring utfordrer institusjonenes autonomi og den akademiske friheten, mens strategisk og overordnet styring kan nettopp sikre autonomi og frihet, skriver UiT-rektor Dag Rune Olsen.

Rektor Dag Rune Olsen, ved UiT Norges arktiske universitet er opptatt av styring, fiannsiering og idaler for universiteter.
Dag Rune Olsen
Rektor Dag Rune Olsen
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Er Humbolts universitetsidé fortsatt et levende ideal? Spørsmålet kommer til meg etter å ha lest Regine Rørstad Torbjørnsens utmerkede tekst om Wilhelm von Humboldt og ideen om et fritt universitet, samt hennes oversettelse av Humboldts egen tekst i Prosa nr. 2, 2024. Humboldts universitetsidé omfatter flere forhold slik som at undervisningen, i motsetning til ved ordinære skoler, skal være tuftet på og integrert med forskning. Et annet prinsipp er statens rolle. Humboldt slår fast at staten skal sikre finansiering, men omtaler universitetene som «på alle måter løsrevet fra staten» (Prosa s.30, 2, 2024). 

Universiteter hegner om forskningsbasert undervisning som grunnleggende prinsipp for sin virksomhet. Staten forfekter nok prinsippet om styring «på en armlengdes avstand» snarere enn Humboldts prinsipp om universiteter som «løsrevet» fra staten. Et talende symbol på statens eierskap og styring finner vi i rektorkjedet ved UiT Norges arktiske universitet, hvor riksvåpenet rager sentralt i kjedet og over UiT sitt eget symbol. Mer substansielt manifesteres dette seg gjennom departementets årlige tildelingsbrev, utviklingsavtaler og etatsstyring som alle norske universiteter og høgskoler er underlagt. I så måte skiller vi oss ikke vesentlig fra andre statlige etater. Men, ser akademia seg egentlig tjent med Humboldts ideal på dette punktet? Da daværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen inviterte sektoren til debatt om annen tilknytningsform til staten, ble invitasjonen kontakt avvist av et relativt samlet akademia. Det essensielle er naturligvis hvordan staten utøver sin styring og sitt eierskap. Detaljstyring utfordrer institusjonenes autonomi og den akademiske friheten, mens strategisk og overordnet styring kan nettopp sikre autonomi og frihet. Om ikke løsrevet, så styring med en armlengdes avstand. I det ligger også tillit, fordi «hvis universitetene når sine endelige mål, når også staten sine» (s. 33, ibid)

Ved nordiske universiteter er den akademiske friheten jevnt over høy. Det viser Academic Freedom Index, 2024, som også Khrono har omtalt tidligere i sommer. Indeksen består av flere elementer, slik som frihet til å utforme sin egen forskning og bestemme over læreinnholdet, akademisk ytringsfrihet og institusjonell autonomi. Mens norsk akademia scorer svært høyt på den enkelte akademikers individuelle frihet, kommer den institusjonell autonomi klart dårligere ut. Det har vi forøvrige til felles med nordisk akademia. Det henger naturlig nok sammen med statlig eierskap og styring som på tross av ulikheter mellom de nordiske land, ikke skiller seg substansielt på dette punktet.

Forskning koster stadig mer, ikke minst er forskning i den internasjonale fronten kostnadskrevende.

Dag Rune Olsen

Det svenske Universitetskanslersämbetet publiserte tidligere i år en rapport om akademisk frihet ved svenske læresteder. Undersøkelsen ble utført på oppdrag av regjeringen og omfattet en spørreundersøkelse. Av de respondentene som mente at den akademiske friheten er under press, var det særlig to forhold som ble pekte på: politisk styring og press, og forskningsfinansiering. Langt færre, men interessant likevel, mente at akademisk konformitet var en trussel mot den akademiske friheten. På tross av forskjeller mellom Sverige og Norge er det liten grunn til å tro at situasjonen oppfattes vesentlig annerledes hos oss. Det må imidlertid understrekes at norske universiteter og høgskoler har en vesentlig større grunnfinansiering og er langt mindre avhengig av konkurranseutsatt, ekstern finansiering enn våre utenlandske søsterorganisasjoner, svenske universiteter inkludert.

Politisk styring og forskningsfinansiering er naturligvis ikke uavhengige faktorer, snarere styres forskningen i ikke ubetydelig grad nettopp gjennom finansiering. Det var trolig ikke så uttalt på Humboldts tid, men investeringer i forskning og høyere utdanning er blant de mest effektive tiltakene politikken har for å utvikle et moderne samfunn. Verdiskapningen knyttet til forskning og høyere utdanning er i et samfunnsøkonomisk perspektiv svært stor. Det er derfor ikke unaturlig at staten ønsker å investere i forskning og høyere utdanning som den oppfatter som kritisk for samfunnsutviklingen. Samtidig må det balanseres mot den langsiktige, grunnleggende forskningen som først kan vise seg å komme til nytte flere tiår frem i tid. Dette ble særskilt understreket av presidenten for det europeiske forskningsrådet (ERC), professor Maria Leptin, hvor hun nylig refererte til en tale president Macron holdt ved Sorbonne-universitetet tidligere i vår, og hvor han erklærte at Europa burde bli det kontinent som investerer i nyskapende innovasjon og avansert grunnleggende forskning.

Forskning koster stadig mer, ikke minst er forskning i den internasjonale fronten kostnadskrevende. Og det er ikke begrenset til teknologiske, naturvitenskapelige og medisinske fag slik det tradisjonelt har vært. Også humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning fordrer stadig mer ressurser. De tilgjengelige økonomiske ressursene setter naturlig nok begrensninger for hva den enkelte forsker kan få gjennomført. I så måte vil økonomiske begrensninger de facto innskrenke den enkeltes akademiske frihet. Men som professor Jan Fridthjof Bernt skriver i boken «Universitets- og høyskoleloven av 2005», 2.utgave s. 44: «akademisk frihet gir imidlertid ingen automatiske rettigheter i forbindelse med finansiering av den enkeltes forskningsaktivitet».

Mye har endret seg siden Humboldt tid, ikke minst universitetenes rolle i samfunnet. Selv var han av den formening at universitetenes oppgave er å «knytte den objektive vitenskap sammen med den subjektive dannelse» (s. 29, ibid). Jeg håper og tror at dette ligger fast, også i vår tid!

universitetenes rolle statlig styring akademisk frihet meninger humbolts universitetsidé forskningsfinansiering debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ny president i ANSA

    Hilde Kristin Strand
    Øyvind Bryhn Pettersen seier han gler seg til å gå i gang med presidentoppgåva. Han vart vald på generalsamling 6. og 7. juli.

    Øyvind Bryhn Pettersen er ny president i ANSA, samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studentar i utlandet.

    — Eg takkar for tilliten og gler meg til å gå i gang med den viktige jobben med å representera norske studentar i utlandet, seier Pettersen i ei pressemelding.

    I dag gjer reglar i folketrygda at det er vanskeleg for norske stuentar i utlandet å kunne jobba ved sidan av studia sine. Dette er ei av sakene Pettersen ønskjer å ta tak i.

    Pettersen har studert romfartsteknikk i Delft i Nederland. Han har vore tillitsvald i ANSA sitt lokallag der, og har det siste året site i ANSA sitt hovudstyre.

  • Negativt resultat for studenthus i Bergen

    Elise Lystad

    Studentkulturhuset i Bergen går med underskudd, skriver Bergens Tidende. Bedriften står bak Det akademiske kvarter, et studenthus der studenter har pub, kafe, teater og konserter, med mer.

    Studenthuset hadde cirka 12 millioner kroner i driftsinntekter i 2023, som er en forbedring på 8,1 prosent fra 2022. Driftsresultatet viser derimot at studentene er 650.000 kroner i minus.

    Resultatet før skatt i 2023 er på rundt 300.000 kroner i minus. I 2022 var det tilsvarende tallet omtrent 2,3 millioner kroner i minus. Driftsmarginen er dermed minus 5,3 prosent i 2023, og 18,5 prosent minus i 2022.

    Studentkulturhuset i Bergen eies av Det akademiske kvarter, Studentsamskipnaden på Vestlandet og Universitetet i Bergen.

  • Gir 1,2 millioner til KI-tiltak

    Elise Lystad

    Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) får 1,2 millioner til pilotprosjekt med kunstig intelligens, skriver universitetet på nettsiden sin.

    Målet med pilotprosjektet er å gjøre jusstudentene klare for et arbeidsmarked der kompetanse på kunstig intelligens blir forventet av dem.

    — Arbeidslivsrelevant KI-kompetanse vil være helt essensielt for morgendagens jurister, sier førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka.

    Sammen med kollegaene Jan-Ove Færstad og Synne Sæther Mæhle, begge professorer i juss, skal hun gi masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB et løft med kunstig intelligens.

    — For det første må studentene læres opp i hvordan man praktisk kan ta i bruk KI-verktøy på en hensiktsmessig måte til å effektivisere arbeidshverdagen sin. Det andre aspektet dreier seg om balansen mellom økt effektivitet og rettssikkerhet. Vi må samtidig lære studentene å være kritiske og bevisste på hvordan de bruker KI-verktøyene for å løse juridiske oppgaver, forklarer Cyndecka.

    Arbeidet bygger videre på en rapport om kunstig intelligens som Det juridiske fakultetet publiserte tidligere i år. Rapporten konkluderte blant annet med at studenter skal få lov til å bruke kunstig intelligens på eksamen.

  • Professor oppnevnt til finanstilsyn i EU

    Elise Lystad

    Professor ved Handelshøyskolen, BI Morten Kinander, er oppnevnt som medlem av en undergruppe i finanstilsynet i EU, The European Securities and Market Authorities (ESMA), skriver BI i en pressemelding.

    Kinander er oppnevnt til interessentgruppen for verdipapirer og markeder i ESMA. Funksjonen til gruppen er å gi teknisk rådgivning om standarder for finansregulering, samt veiledning og anbefaling.

    – Dette er først og fremt en fantastisk anledning til å følge tilsyn og reguleringssutviklingen av kapitalmarkedene i detalj mens det skjer. Norge har et forholdsvist sterkt kapitalmarked med egne særtrekk, sier Kinander, som er professor ved institutt for rettsvitenskap og styring

    Gruppen består av 30 medlemmer, hvor det er representanter fra kundegruppen, brukere av finansielle tjenester, næringsliv og finansmarkeder.

    – Norge har et forholdsvist sterkt kapitalmarked med egne særtrekk. Samtidig er det også noen egne utfordringer som EØS-land. Som første ikke-EU medlem inn i denne gruppen, kan det kanskje hende at jeg har noen perspektiver som er noe annerledes fra de kontinentale medlemmene, sier Kinander.

    Medlemmer av ESMA blir oppnevnt for fire år.

  • OsloMet etablerer satellitter ved sykehus

    Elise Lystad

    OsloMet vil etablere faglig virksomhet ved to nye sykehus, skriver de på nettsiden sin.

    Ledelsen på universitetet har besluttet at OsloMet fremover vil jobbe med å etablere to nye satelitter ved Akershus Universitetssykehus (Ahus), og Sunnaas sykehus på Nesodden.

    – Med disse satellittene vil OsloMet få unike muligheter for å drive utdanning, veiledning og forskning tett på praksisfeltet og pasientenes behov, og de vil bli en arena for tverrfaglig samhandling, sier rektor Christen Krogh.

    På Ahus er det snakk om virksomhet i deler av et nytt kreft- og somatikkbygg. På Sunnaas har OsloMet et tett samarbeid i prosjektet Intelligent helse, og skal sammen med flere partnere være med i en satsning på spesialisert rehabilitering.

  • Reduserer rektorlønnen ved NTNU

    Joar Hystad

    Rektor Tor Grande får en årslønn på 1.850.000 kroner. Det er 120.000 kroner mindre enn Anne Borg hadde da hun sluttet, skriver Universitetsavisa (UA).

    Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som har satt foten ned for rektorlønnen ved NTNU. HR-direktør Arne Kr. Hestnes ved NTNU forteller til UA at de foreslo at Grande skulle få den samme lønnen som Anne Borg hadde, altså 1.970.000 kroner.

    KD forklarer reduksjonen blant annet med at de avventer avklaringer fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet angående lederlønnsordningen i staten.

    Tor Grande har ikke ønsket å kommentere saken overfor Universitetsavisa.

    Tirsdag skrev Khrono om de rektorlønningene i Danmark. Den åttende best betalte rektoren i landet like sør for oss tjente 400.000 norske kroner mer enn Anne Borg i 2023. Borg var Norges best betalte rektor i 2023.

    NTNU-rektor Tor Grande.

  • Ny professor ved Høgskulen i Volda

    ELISE LYSTAD

    Gerd Sylvi Steinnes fikk nylig opprykk til professor ved Institutt for pedagogikk ved Høgskulen i Volda (HVO), skriver Høgskulen på sin nettside. Steinnes har undervist på barnehagelærerutdanning i en årrekke.

    – Jeg har hatt et langt arbeidsliv ved Høgskulen i Volda og syns opprykket er stas, sier Steinnes.

    Steinnes har undervist ved HVO helt siden 1995 i ulike roller. Hun har hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo og doktorgrad i profesjonsteori fra OsloMet. Hun kjenner feltet sitt godt, og har tidligere vært førskolelærer.

    – Det er viktig for barnehagene at tidligere barnehagelærere som meg faktisk blir professorer og på den måten kan påvirke. Min opplevelse er at barnehagesektoren er veldig interessert i ny forskning, sier Steinnes.

  • Store lønns­for­skjeller mellom rektorer i Danmark og Norge

    Joar Hystad

    Danske Forskerforum publiserte nylig en oversikt over rektorlønningene i Danmark, som viser at rektorene i landet like sør for oss tjente mye mer enn rektorene i Norge i 2023.

    Rektor ved Københavns Universitet, Henrik Caspar Wegener, topper listen med sine nesten to millioner danske kroner i årslønn, noe som etter dagens kurs tilsvarer over tre millioner norske kroner.

    Til sammenligning tjente Norges best betalte rektor, tidligere NTNU-rektor Anne Borg, 1,9 millioner norske kroner i 2023, viser oversikten som Khrono laget tidligere i år.

    På 2. plass i Danmark finner vi rektor ved Aarhus universitet, Brian Bech Nielsen, som hadde en årslønn på ganske nøyaktig 3 millioner norske kroner.

    Danske Forskerforum har bare tatt med de åtte rektorene som tjener mest i landet, og det er verdt å merke seg at også mannen på 8. plass, rektor Per Mikael Bruun Brockhoff ved IT-Universitetet, tjente 2,3 millioner norske kroner i 2023, altså rundt 400.000 kroner mer enn Norges best betalte rektor.

    Se hele den danske listen her.

    Se hva norske rektorer og direktører ved høyere utdanningsinstitusjoner tjente i 2023 her.

    Anne Borg er rektor ved NTNU
    Tidligere NTNU-rektor Anne Borg var Norges best betalte rektor i 2023, men hun tjente likevel langt mindre enn Danmarks åttende best betalte rektor, Per Mikael Bruun Brockhoff ved IT-Universitetet.

  • Tidligere vitenskaps­minister er død

    Joar Hystad

    Hallvard Bakke døde søndag kveld etter kortere tids sykdom, opplyser hans sønn, Erlend Hals Bakke, til NTB.

    Arbeiderparti-politikeren, som blant annet var kultur- og vitenskapsminister i Gro Harlem Brundtlands andre regjering fra 1986 til 1989, var også styreleder i NRK mellom 2006 og 2010.

    Han var gift med NRK-programleder og tidligere kanalvert Gunvor Hals.

    Bakke representerte Hordaland på Stortinget fra 1977 til 1997, og var også handels- og skipsfartsminister i Odvar Nordlis regjering fra 1976 til 1979.

Powered by Labrador CMS