ntnu

Enighet i lederstriden

NTNU og sittende leder ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU har kommet til en løsning.

Ingrid Schjølberg er dekan på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU. Bildet er tatt ombord på forskningsfartøyet FF Gunnerus i forbindelse med åpningen av Trondheimsfjorden som testområde for førerløse fartøy.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Morten Breivik, som har vært instituttleder gjennom åtte år ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, går over i en fast vitenskapelig stilling ved instituttet fra 1. august. Det kommer fram av en pressemelding fra NTNU, der det går fram at partene har kommet til enighet om en løsning.

Breivik søkte om en tredje periode som leder, men ble innstilt som nummer to. En beslutningen han klaget på. Deretter har advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig vurdert prosessen.

FAKTA

Institutt for teknisk kybernetikk

  • 11. mars 2021 ansetter fakultetsstyret ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU ny instituttleder på Institutt for kybernetikk.
  • Sittende leder Morten Breivik, søkte en tredje periode, men det fikk han til manges store overraskelse ikke. Tilbudet ble gitt til Berit Floor Lund, som tidligere har jobbet ved instituttet og som nå jobber ved Kongsberg maritime.
  • Breivik selv reagerte kraftig på saken, og har nå engasjert advokat i sakens anledning.
  • NTNU selv har hyret inn advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig for å vurdere prosessen.
  • 17 ansatte har reagert kraftig og skrevet åpent brev til ledelsen ved NTNU.
  • Lund trakk seg fra stillingen 14. mai.
  • Advokatfirmaets rapport ble levert NTNU i forrige uke, og den er nå oversendt media.

På to av tre punkter tviler advokatene seg fram til at NTNU i denne saken har holdt seg innenfor loven.

Enighet

NTNU, ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, har kommet til enighet med Morten Breivik om at han går over i en fast vitenskapelig stilling ved Institutt for teknisk kybernetikk (ITK) fra 1. august 2021.

Det vil fra samme tidspunkt bli konstituert en ny instituttleder i påvente av at det skal gjennomføres en ny ordinær ansettelsesprosess for instituttlederstillingen.

— Jeg er glad for at vi har kommet til en enighet som innebærer at Morten Breivik fortsetter ved instituttet i en fast vitenskapelig stilling. Breivik er en dyktig fagperson, og vil bidra til viktig forskning og utvikling innen sitt fagområde, sier dekan Ingrid Schjølberg i en pressemelding fra NTNU.

Morten Breivik sier i samme pressemelding:

— Jeg ser frem til å bidra til en god utvikling for instituttet jeg har ledet gjennom åtte år. Det blir fint å bruke mer tid på forskningsoppgaver fremover og jeg gleder meg til et fortsatt godt samarbeid med mine fantastiske kolleger ved ITK.

Han legger til at de begge ønsker begge å legge denne saken bak oss og se fremover med fokus på å utføre NTNU sitt samfunnsoppdrag.

— Institutt for teknisk kybernetikk representerer viktige fagområder og har oppnådd meget gode resultater de senere år, uttaler Tekna NTNU ved nestleder Øystein Moen.

— Vi har vært opptatt av at dette fagmiljøet skal utvikles på en god måte fremover. Vi er derfor tilfredse med at det gjennom dialog har vært mulig å finne en løsning på en utfordrende situasjon. Samtidig er det viktig å lære av det som har skjedd, med sikte på å redusere fremtidige konflikter knyttet til ledertilsettinger ved NTNU, understreker Moen.

Møte i fakultetsstyret

Saken var satt opp på et ekstra fakultetsstyremøte torsdag 3. juni. Styrets leder hadde i forkant signalisert at han ønsket at man skulle starte prosessen på nytt, mens mange ville mene at det normale og naturlige ville være å tilby Breivik stillingen.

Før man kom så langt hadde altså NTNU og Breivik blitt enige om en annen løsning. I forkant av dette stilte vi følgende spørsmål til Jusprofessor og forvaltningsekspert og den gamle uh-lovens «far», Jan Fridtjof Bernt:

— Det var to innstilte til stillingen. Den første takket først ja, men etter 2 måneder og før tiltredelse trakk vedkommende seg. Er du kjent med hva som er den vanligste håndteringen i sektoren i en slik situasjon?

— Nei, jeg har ikke oversikt over hva som er mest vanlig, men jeg vil anta at hovedregelen vil være at man tilsetter den som er innstilt som nr. 2. Men tilsettingsorganet kan også vedta at man ønsker en ny utlysing på fritt grunnlag. Begrunnelsen for dette behøver ikke være at man ikke anser søker nr. 2 som god nok, men at man ønsker å få flere kvalifiserte søkere å velge mellom. Det er jo bl.a. en mulighet at det er kvalifiserte søkere som ikke meldte seg fordi de visste at innstilt nr.1 ville søke, skriver Bernt i en e-post til Khrono.

institutt for teknisk kybernetikk ingrid schjølberg ntnu nyheter nyhetsvarsel morten breivik
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

  • Ny akkreditering for fagskole

    Elise Lystad

    Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.

    Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.

    — Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS