Ansatte reagerer på måten NTNU-ledere blir tilsatt på

To ulike ansettelser av instituttledere ved NTNU har skapt sterke reaksjoner blant de ansatte.

Den mest omtalte saken er ansettelsen av instituttleder for nytt åremål ved Institutt for teknisk kybernetikk. Sittende leder Morten Breivik, søkte en tredje periode, men det fikk han til manges store overraskelse ikke. Tilbudet ble gitt til Berit Floor Lund, som tidligere har jobbet ved instituttet og som nå jobber ved Kongsberg maritime.

Den andre saken handler om Institutt for elkraftteknikk (IEL).

Det er Universitetsavisa som først har skrevet om sakene.

Breivik selv reagerte kraftig på saken, og har nå engasjert advokat i sakens anledning. NTNU selv har hyret inn advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig for å vurdere prosessen og 17 ansatte har reagert kraftig og skrevet åpent brev til ledelsen ved NTNU.

Advokatfirmaets rapport ble levert NTNU denne uka. Khrono har bedt om innsyn, men har så langt ikke fått svar på forespørselen.

Trakk seg før hun begynte

Berit Floor Lund takket først ja til stillingen ved NTNU meget raskt, men rett før 17. mai ble det klart at hun trakk seg før hun fikk begynt i stillingen.

Begge de omstridte ansettelsene har funnet sted på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. Her er Ingrid Schjølberg dekan og Arne Quist-Christensen leder for fakultetsstyret.

Schjølberg fungerte som dekan fra august 2019 og ble ansatt i fire nye år som dekan i januar 2021.

Det er Christensen som har forsvart ansettelsene utad, og han har understreket overfor Universitetsavisa at han forsvarer begge ansettelsene 100 prosent.

Khrono er kjent med at instituttleder Breiviks klage handler om to forhold:

Han har satt spørsmålstegn ved Schjølbergs habilitet i saken og han har stilt spørsmål ved kvalifikasjonsprinsippet i statsansatteloven er fulgt.

Avslag på innsyn, departementet opprettholder

Breivik har klaget på ansettelsen som er gjort og han har også bedt NTNU om innsyn i dokumentene som ligger til grunn for innstilling og ansettelse.

NTNU har sagt nei til innsyn og klagen ble videresendt Kunnskapsdepartementet, som kom med sitt svar denne uken.

NTNU får medhold på åtte av ni punkter der Breivik ber om merinnsyn i ansettelsesdokumentene.

Det er etter det Khrono forstår flere forhold som har gjort det vesentlig for Breivik å be om innsyn i prosessen.

Da det ble kjent at det var Lund og ikke Breivik som fikk jobben sa dekan Schjølberg at ansettelsen var enstemmig.

I etterkant har det vist seg at dette ikke er helt korrekt. Vedtaket i styret skal ha vært enstemmig, men i innstillingsutvalget har det vært en flertalls- og en mindretallsinnstilling. Breivik har ønsket å få innsyn i forskjellene på hva flertall og mindretall vektla i saken.

NTNU har sagt nei, og departementet har nå opprettholdt dette avslaget.

Etter det Khrono forstår er der også slik at det ble tilføyd opplysninger i innstillingsdokumentene rett i forkant av møtet der ansettelsen skulle skje.

Det er ingen som bestrider den oppsiktsvekkende veksten og de gode resultater Institutt for kybernetikk har oppnådd under Breiviks åtte år som instituttleder. Et flertall av de faglige ansatte tok derfor imot beskjeden om at han ikke får fortsette som leder med sjokk og vantro, og skriver at de ikke forstår hvordan dette kunne skje.

Gjennom sitt innsynskrav har Breivik søkt å få klarhet i disse forhold, men på åtte av ni punkter får altså NTNU medhold i at opplysningene kan holdes unna innsyn slik de har gjort.

Tekna har tatt initiativ til arbeidsgruppe

Som en reaksjon på disse sakene har Tekna ved NTNU tatt initiativ til, og fått tilslutning fra alle de andre fagforeningene og ledelsen ved NTNU til å sette sammen en arbeidsgruppe som skal se på hvordan NTNU ansetter ledere i åremålsstillinger på alle tre nivåer (rektor, dekaner og instituttledere)

Arbeidet skal ledes av Øystein Moen, nestleder for Tekna ved NTNU.

— Vi har aldri tidligere fått så mange spørsmål og henvendelser fra medlemmer rundt ansettelsesprosesser som vi har fått i den runden som nettopp er gjennomført. Derfor mener vi det er et behov for å se på gjennomføringen av disse prosessene mer systematisk, sier Moen til Universitetsavisa.

I tillegg til Moen skal arbeidsgruppen bestå av Sturla Søbstad fra NTL, Lisbeth Aune fra Forskerforbundet, Morten Mørch fra Parat og fire representanter fra arbeidsgiversiden.

Tekna og Moen ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til Khrono før de har fått sett og vurdert innholdet av advokatrapporten.

Brevet til de 17 ansatte

«Tilse at de ansatte som er mest påvirket av en beslutning er involvert på alle trinn i beslutningsprosessen for å hindre lignende situasjoner i fremtiden» heter det i det åpne brevet fra de 17 ansatte som er publisert i Universitetsavisa.

— Vår nåværende instituttleder har vært ansatt i sin stilling i snart åtte år, og det kom som et sjokk for oss at han ikke fortsetter. Han fremstår som sterkt motivert, og vi kjenner ham som veldig engasjert for instituttet, NTNU og dets studenter. Under hans ledelse har instituttet blomstret. Sammenholdt med hans anerkjennelse både faglig og personlig, er det derfor umulig for oss å forstå denne beslutningen. Det har faktisk vært umulig å finne noe overbevisende svar på dette grunnleggende spørsmålet: Hvorfor, skriver de 17 ansatte.

De legger også til:

«....ble det arrangert et allmøte med dekanen, der hun startet med å applaudere dagens instituttleder sterkt for hans utmerkede arbeid på de forskjellige områdene. Gitt denne rosen ble det enda vanskeligere å forstå hvorfor han ikke fikk fortsette som instituttleder.»

I sitt brev stiller de ansatte også spørsmål ved dekan Ingrid Schjølbergs habilitet i saken. De ansatte skal ha blitt opplyst om på møtet på instituttet at ved sitt første møte gikk innstillingsutvalget inn for Breivik, men at det ble avholdt et nytt møte der dekan Schjølberg kom med nye opplysninger i saken, som igjen førte til at flertallet snudde.

Samtidig har Schjølberg selv hatt gående en sak overfor Breivik ved at hun ønsket å få flyttet sitt professorat fra instituttet der hun nå har tilknytning til Institutt for kybernetikk, og hun har presset på den saken samtidig som Breivik selv har vært i en søkerprosess for å få nytt åremål.

Dette er noe av bakgrunnen for at de ansatte stiller spørsmål ved Schjølbergs habilitet i saken, og de synes det er vanskelig å forstå at mens Schjølberg selv får være med på alle møter med NTNUs ledelse og vurderinger av advokatrapporten, så er det ennå ingen fra NTNUs ledelse som har tatt kontakt med Breivik eller inkludert ham i noen prosesser.

Dekan: — Min habilitet er vurdert

Dekan Ingrid Schjølberg sier til Khrono at hennes habilitet i denne saken er vurdert både av ekstern og intern jurist.

Hun legger til at saken rundt en mulig flytting av professorat ble parkert før vedtaket om tilsetting av instituttleder ble gjort i fakultetsstyret, men at hun i etterkant ser at det som for henne var to helt ulike saker, kanskje ikke opplevdes slik for alle involverte, og at sammenfallet i tid var uheldig.

— Har dere konkludert på veien videre?

— Nå jobber vi med den juridiske rapporten og vil deretter beslutte oss for hvordan vi tar saken videre. Det er leit at vårt førstevalg som er en meget dyktig person, har bedt om å bli fristilt fra avtalen, legger Schjølberg til.

Tror ikke på dette

Professor Morten Hovd er blant de 17 som har undertegnet det åpne brevet fra det flertall av de faglige ansatte ved institutt for kybernetikk.

Han reagerer på uttalelser fra leder av fakultetsstyret Arne Quist-Christensen i Universitetsavisa og skriver i kommentarfeltet:

— Det eneste jeg kan være enig med Quist-Christensen om i denne saken er at det er synd at Berit Lund helt uforskyldt har kommet opp i denne situasjonen. Jeg deler også hans tro på at Lund ville blitt en god instituttleder - men det er dessverre ikke poenget her, skriver Hovd og fortsetter:

— Quist-Christensen planlegger tydeligvis å gjemme seg bak den (lenge) forventede rapporten fra Simonsen Vogt Wiig. Et par kommentarer i den sammenheng: - Hvilken tillit kan vi ha til dette firmaet? Vi har friskt i minne at de gjorde sitt beste for å støtte sine oppdragsgivere ved NTNU i Eikrem-saken, bare for å bli slaktet av uavhengig juridisk kompetanse. Quist-Christensen er tydeligvis trygg på at, som det heter i ordtaket, «en hund biter ikke hånden som gir den mat».

Hovd skriver at han mener Quist-Christensen ikke ser ut til å ta innover seg at det er forskjell på jus og etikk. Han trekker fram at etter hans syn lukter det meste av det som har kommet fram om prosessen av hemmelighold, manipulasjon og interessekonflikter.

Han opplever videre at Quist-Christensen ikke gjør noen ting for å rette på dette, og at han nekter bare å forholde seg til den kritikk som har framkommet om prosessen.

— Når en stor gruppe ansatte ved et av fakultetets institutter går til det uvanlige skritt og åpent kritisere både prosess og resultat i denne saken, så hadde jeg forventet at dette skulle bli tatt mer på alvor av fakultetets styreleder. Christensen dokumenterer at han ikke har noen respekt for oss. Kan IE-fakultetet virkelig være tjent med å ha en slik styreformann, spør Hovd avslutningsvis.

— Det er mye vi ikke kan dele

Khrono har forelagt kommentarene fra Hovd for dekan Ingrid Schjølberg og leder for fakultetsstyret Arne Quist-Christensen. Det er Quist-Christensen som svarer.

— Saken er absolutt tatt på alvor og prosessen er kjørt i tråd med de kjøreregler som er gitt av NTNU. I kjølvannet av en slik prosess er det naturlig å undersøke om kjørereglene skulle vært enda tydeligere. Det er helt klart at vi har en utfordring, når det er så mye vi ikke har lov til å dele. Det blir viktig å tydeliggjøre hvilke begrensinger som ligger i personvernet, heter det i e-post fra Quist-Christensen, og han legger til:

— Dette er ikke å dekke seg bak noe, det er å opptre i tråd med regler for innsyn i personalsaker.

— Hovd trekker her fram at de ansatte i utgangspunktet ikke har tillit til firmaet, de regner med at advokatene kommer til å lage en rapport som taler til NTNUs fordel, og han avslutter med å trekke fram at fakultetets ledelse viser svært liten respekt for de ansatte. Hva tenker dere om de påstandene som her har blitt framsatt?

— Vi er her lovet en svært grundig rapport. Den har vi ventet lenge på. Vi er lei oss for at Berit Flor Lund har valgt å bli løst fra sine forpliktelser i mellomtiden. Det var HR-avdelingen til NTNU som bestilte rapporten etter flere klager fra sittende instituttleder Morten Breivik. Klagene gjaldt både kvalifikasjoner, habilitet, saksbehandling og rett til innsyn. Som styreleder kan jeg ikke annet enn å ha tillit til det arbeidet advokatfirmaet gjør. Vi vet at de går grundig gjennom saken og at en rekke aktører er intervjuet, svarer Quist-Christensen i e-post til Khrono.

Departementet har svart

De ansatte som har skrevet brevet er så langt frustrert over at de ikke har fått svar fra NTNU sin ledelse, og de er bekymret for at saken blir gjort til et rent spørsmål om juss og at viktige spørsmål rundt ledelse og åpenhet ikke berøres.

Det er heller ikke hverdagskost at så mange faglige ansatte ved et tungt teknisk institutt går samlet ut og protesterer slik det har skjedd her.

— Hva tenker dere om det de ansatte trekker fram her?

— Lovverket regulerer hvilken type innsyn det er mulig å gi ved ansettelser i staten. Medbestemmelse sikres gjennom de lovlig valgte organer, altså styre og ansettelsesråd. Morten Breivik har rettet en klage på manglende innsyn til Kunnskapsdepartementet. De har nå behandlet klagen og denne uka forelå resultatet. Klagen er avslått på åtte av ni punkter. Det niende punktet handler om Breiviks rett til å få innsyn i oppsummeringen fra den personprofilkartleggingen som rekrutteringsselskapet gjorde av ham som en del av ansettelsesprosessen, skriver Quist-Christensen, og legger til:

— Konklusjonene fra Kunnskapsdepartementet tilsier at vi bør ta en gjennomgang av rutiner for innsyn også ved andre ansettelser.

Han legger til at departementet tydeliggjør hvilke juridiske rammer NTNU må operere etter i ansettelsessaker.

Vil ikke kommentere

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Gjennom kommentarfeltet i Universitetsavisa har det også kommet fram at flere ansatte ved Institutt for elkraftteknikk (IEL), mener at den samme kritikken som de ansatte retter mot prosessen som førte til at Berit Floor Lund og ikke Morten Breivik fikk instituttlederjobben, også kan brukes på hvordan ansettelse av ny instituttleder ved deres eget institutt hadde foregått.

— Jeg kjenner meg hundre prosent igjen i dette som beskrives i artikkelen! Hos oss har det skjedd akkurat det samme. Nåværende instituttleder ble slått ut av en ekstern søker. I vårt tilfelle er det til og med en kandidat som ikke har erfaring fra undervisning som professor. Det stilles spørsmål her hvordan det går an at en så viktig del av kompetanse mangler og allikevel ble kandidaten innstilt som første. Vi sitter med akkurat samme følelsen som dere på ITK, skrev forsker og innovasjonsleder, ved IEL, Ida Fuchs.

Universitetsavisa har kontaktet den avtroppende instituttlederen ved IEL, Ole-Morten Midtgård. De skriver at han ikke ønsker å svare på spesifikke spørsmål fra Universitetsavisa, men har følgende kommentar:

«Det er riktig at jeg søkte en ny åremålsperiode, men fakultetsstyret foretrakk en annen kandidat. Tilsettingssaken er ferdig, og jeg og instituttet ser fremover. Jeg jobber nå for at instituttet og ny instituttleder skal kunne lykkes også i neste lederperiode. Jeg fortsetter å arbeide på og for NTNU fra 1. august, men da i en annen rolle enn instituttleder. Utover det har jeg ingen kommentar.»