Challenge husmannsånd

Jeg er faglærer ved teknisk kybernetikk, NTNU. I mange år har det hos oss vært, og er, slik at de tre første årene undervises på norsk, ikke bare for tre-årige ingeniører, men også de som tar 5-årig master (sivilingeniør).

I 4.og 5. klasse har faglærerne sjøl valget: norsk eller engelsk.

Jeg underviser et stort fag i 2. klasse og et mindre for 4. og 5.-klasse. Alt på norsk.

Det er skadelig for undervisningskvaliteten hvis norske faglærere skal tvinges til å knote på engelsk i de tre første årene i masterutdanninga. Og det blir vanskeligere for studenter som synes studiene er krevende nok fra før.

I 2. klasse i vårt store grunnkurs bruker vi ei tjukk heilnorsk lærebok, bygget på Jens G. Balchens «klassiker» REGULERINGSTEKNIKK fra 60-tallet. Dette gir studentene mulighet til å samarbeide i studiene og - ikke minst - seinere i yrkeslivet, med faguttrykk på norsk. Noe som er svært viktig.

Komplett norsk terminologi i den nye vitenskapen kybernetikk (den vokste fram under og etter 2. verdenskrig) blei utvikla gjennom et pionérarbeid på 50- og 60-tallet, med Balchen i spissen. Da var det ikke noe snakk om at man måtte snakke engelsk for å tiltrekke seg utenlandske studenter. Tvert i mot. Man skulle utdanne norske sivilingeniører!

Videre: man må skille mellom undervisning og publisering. I teknologifag ved NTH/NTNU har ikke dette vært noe problem i det hele tatt, i 50 år eller mer:

• Publisering på engelsk i internasjonale tidsskrifter og på konferanser,
• Forelesninger og veiledning på norsk,
• Lærebøker på engelsk eller norsk.

Utenlandske studenter lever med dette. Og mange av dem lærer seg raskt å forstå tilstrekkelig norsk (særlig tysktalende og nederlendere, og sjølsagt svenske og danske studenter). Fordelen for utenlandske studenter er at utdanninga i Norge er gratis, noe som blir stadig mindre vanlig verden over. Og fordelen for det store flertallet av studenter (de norske) er at de lærer vanskelige ting på lettest mulig måte, via morsmålet. Forøvrig kan man utmerka godt ha engelsk lærebok, men forelese på norsk. Slik har det vært ved NTH/NTNU så lenge jeg kan huske – tilbake til slutten av 60-tallet for min del. For eksempel Erwin Kreyszigs engelske lærebok i matematikk, men forelesninger og øvinger på norsk. Denne kombinasjonen er svært vanlig ved NTNU.

Hvorfor i all verden skal norske universiteter gjøre det verre for det store flertall av sine studenter, for å tiltrekke seg et mindretall utenlandske studenter som faktisk får gratis utdanning her? Argumentet for å tiltrekke seg utenlandske studenter i andre land (jeg kjenner Australia godt) er at disse BETALER for å studere der. Dette er eksportindustri for slike universiteter. Og de er av og til ganske slepphendte med å slippe inn middelmådige kandidater når de kan betale for seg.

Dette norske mindreverdighetskomplekset hos akademiske ledere ved visse universiteter her til lands har ikke noe reelt grunnlag. Det samarbeides, publiseres og forskes på engelsk over alt. Våre phd-kandidater er både norske og utenlandske, og marineres i engelsk i sitt daglige virke – noe som fungerer helt fint.

Men ok, gitt at det er ønskelig med langt flere utenlandsstudenter i bytte med norske som er på utveksling. Dette kan løses ved å ansette en assistent (hos oss gjerne en student i høyere årskurs) som leder en kollokviegruppe med utenlandske studenter og hjelper dem med ekstra læremateriell og forklaringer. I mitt kurs har jeg ca. 400 studenter. Jeg vil anslå at ikke mer enn ti av disse kan ha et slikt behov. Dette er løsbart. Forøvrig kan studentene allerede i dag besvare både øvingsoppgaver og eksamen på engelsk. Og de får om nødvendig engelskspråklig eksamensoppgave-sett i parallell med det norske.

Slike tiltak er veien å gå, ikke tvinge faglærere og det store flertallet over til et annet språk enn norsk i undervisninga.

Det grunnleggende poenget her, som det er lett å miste, er at man må ha en overordna mening om norske universiteter primært skal basere seg på kommunikasjon i undervisning, og mellom kolleger, på norsk. Hvis man ikke har gjort seg opp en mening her, vil man drive med strømmen og bare tenke at «uansett går det mot en verden hvor alt foregår på engelsk, og det er jo greit for jeg kan engelsk».

Hvis man derimot har det standpunkt at det er en god ting at verden består av land som tar vare på sine språk og sin kultur («globalt nasjonal-økologisk mangfold»), så finner man andre løsninger. Da kombinerer man økende utveksling av studenter og faglærere med en bevisst holdning til å ivareta morsmålet i undervisning og i interaksjonen mellom kolleger.

Jeg tilhører den fløyen som ser det som verdifullt å opprettholde mangfoldet av land og tilhørende kulturer i verden. Mens mange av mine akademiske kolleger driver bevisstløst med strømmen. Noen skal visst her påtvinge oss en skadelig endring av vår undervisning og arbeidssituasjon, bare for liksom å framstå som «moderne» og «internasjonale».

For å svare på tidsriktig norsk: «If it ain't broke, don't fix it!» og – med et aktuelt NTNU-slagord: «challenge husmannsånd!»