En verden av muligheter?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

(Forfattere, se nederst)

Høsten 2020 – mens pandemien fremdeles raste - kom Stortingsmeldingen om studentmobilitet kalt «En verden av muligheter» ut. I forordet til meldingen står det: «Våren 2020 har tydelig vist oss hvor avhengige vi er av hverandre og hvor sammenvevd verden er. Internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er forutsetninger for å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene verden står overfor. Globale utfordringer krever globale løsninger.»

internasjonalisering

Stansar program for samarbeid med land utanfor Europa. — Svært uheldig

To år senere, høsten 2022, melder regjeringen at de vil innføre studieavgift for studenter fra land utenfor Europa. Resultatet har – ikke overraskende - vært en markant nedgang i opptaket av internasjonale studenter. I et intervju i fagbladet Panorama nyheter forteller statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel at innføringen av studieavgiften blant annet handler om «å frigjøre kapasitet og ressurser for studenter fra Norge, EU/EØS og Sveits».

Sommeren 2023 kommer nyheten om at et av de viktigste programmene som tilbyr ressurser for akademisk samarbeid og utveksling med utvalgte partnerland i det globale sør, Norpart, legges på is. Begrunnelsen er, ifølge en artikkel i Khrono, en uklar budsjettsituasjon.

Signalene er urovekkende, og føyer seg inn i en ny trend der midlene til forskning, utveksling og samarbeid med land i sør avkortes. I Norge ble kvoteordningen som støttet studenter fra utviklingsland som kom til Norge for å ta en hel grad, avviklet i 2016. Som erstatning fikk vi Norpart-programmet. Her rakk man to tildelinger av midler, før den siste utlysningen av midler som nå altså er lagt på is.

Det er trange tider, både i Norge og i verden forøvrig. Det er også globale krisetilstander, forårsaket av blant annet klimaendringer, krig og migrasjon. Som det står i forordet til Stortingsmeldingen krever slike utfordringer globale løsninger. Da er det underlig at regjeringen – av alle ting – velger å kutte ressurser der løsningene ofte skapes: i høyere utdanningsinstitusjoner.

For norske studenter finnes fremdeles en verden av muligheter, blant annet til å dra på utveksling i Europa. Men de vil få færre medstudenter fra land utenfor Europa og færre muligheter til å lære om og fra en verden utenfor Europa. Dette er særlig bekymringsfullt for studier i global utvikling, som artikkelen i Panorama nyheter setter fokus på. Men også i andre studier er behovet for globalt samarbeid og mobilitet viktig. Skal man løse globale utfordringer må man få kunnskap om en verden som ikke er avgrenset til Europa.

På forsknings- og kapasitetbyggingssiden har vi heldigvis fremdeles Norhed-programmet som støttes av Norad gjennom bistandsbudsjettet. Enn så lenge. I Sverige, som over lang tid har investert i høyere utdanning i land i sør, har Vetenskapsrådet stanset all finansieringen av utviklingsforskning. La oss håpe norske politikere ikke begår samme feil. La oss håpe Norpart-programmet ikke blir liggende på is og at studieavgiften for studenter utenfra Europa fjernes. Noe annet ville vært komplett uforståelig i en verden av muligheter.

Forfattere:

Ann Christin E. Nilsen, professor ved UiA og leder for det Norhed-finansierte prosjektet RESILIENT

Hanne Haaland, instituttleder ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved UiA, og deltaker i GENDIG

Arnhild Leer-Helgesen, førsteamanuensis ved UiA og leder for det Norhed-finansierte prosjektet GENDIG

Karl-Heinz Frank Reichert, professor ved UiA og leder for det Norhed-finansierte prosjektet TELLS

Cecilie Revheim, førsteamanuensis ved UiA og deltaker i RESILIENT