Debatt ● Arne Melsom
En Kina-kritisk kunstner norske akademikere bør se opp til
I mai og juni i fjor var Universitetet i Oslo vertskap for Skamstøtten, en skulptur som hedrer studenter og andre som sto opp mot et brutalt diktatur. Nå er kunstneren, danske Jens Galschiøt, etterlyst i Hongkong.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
17. mai 2022 kunne Dagsrevyen fortelle at Amnesty og Hongkongkomiteen i Norge, i samarbeid med Universitetet i Oslo, skulle stille ut en utgave av skulpturen Skamstøtten i Universitetshagen i Oslo sentrum. NRK kunne også fortelle at den kinesiske ambassaden anklaget arrangementet for å være uttrykk for et ønske om «å sverte Kina».
Bakgrunnen for arrangementet var en protest mot Hongkongmyndighetenes nedsabling av menneskerettighetene og deres forkjempere, som særlig akselererte etter innføringen av en sikkerhetslov sommeren 2020.
Vi markerte samtidig at det hadde gått 25 år siden en annen utgave av Skamstøtten første gang ble stilt ut i Hongkong. Natt til 23. desember 2021 ble den skulpturen demontert og stuet vekk i konteinere etter ordre fra byens myndigheter. Dette er en av mange handlinger som Hongkongmyndighetene har tydd til i et forsøk på å viske ut kommunistpartiets blodige historie fra befolkningens bevissthet.
Skamstøtten er laget av danske Jens Galschiøt til minne for ofrene for massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i Beijing i juni 1989. Arrangementet på Universitetet i Oslo svertet ikke Kina, det hedret modige kinesere som reiste seg mot undertrykkelsen i mai og juni 1989. Svært mange av dem var studenter, derfor var universitetet et egnet sted for markeringen. Med sin uttalelse til NRK viste Oslo-ambassadens representanter hvordan de fornekter at det er myndighetene i Beijing som er ansvarlig for overgrepene som gjør kritikken av regimet viktig og nødvendig. Overgrep som nå også skjer i Hongkong.
I mai i år ble konteinerne med Skamstøtten konfiskert av det beryktede sikkerhetspolitiet i Hongkong. Begrunnelsen var at skulpturen er bevismateriale. Men Galschiøt hadde lagt ut gratis data for 3D-trykking av skulpturen, og frasagt seg rettighetene. Skulpturen er dermed fullstendig overflødig som bevismateriale. Når Hongkongmyndighetene likevel tviholder på statuen blir de nærmest for kunsttyver å regne.
Nå er saken aktuell på nytt. I august skrev Hongkongavisen Sing Tao Daily at byens politi legger planer om å arrestere Jens Galschiøt. Dersom Galschiøt kommer til Hongkong, er planen å utlevere ham videre til sentralmyndighetene. Hans forbrytelse er at han laget en skulptur.
I et intervju med Danmarks Radio sa Jens Galschiøt at han «er vant til angrep fra Kina. Det skjer jevnlig. … Hele min kunst handler om menneskerettigheter og overgrep, men også vårt ansvar som humanister overfor dem som blir knust i Hongkong. … Jeg er ikke en kunstner som bare stiller en skulptur opp, så går jeg igjen, og så er det overstått. Jeg blir en integrert del av den bevegelsen jeg utstiller sammen med. Når jeg fortsetter [etter 25 år] så er det fordi jeg føler en plikt til det.»
Den norske Hongkongkomiteen maner norske akademikere til ettertanke. Dere som bygger karrierer på forskningsmidler utløst gjennom samarbeid med akademia i Kina: Står dere inne for hvordan dere formidler utviklingen i Kina til et norsk publikum? Eller praktiserer dere selvsensur, stikk i strid med Jens Galschiøts idealer?
Til norske akademikere som samarbeider med universiteter og institutter i Kina om miljø- og klimapolitikk: Når dere forteller om Kinas fornybarindustri, snakker dere da også om tvangsarbeid i produksjonen av polysilikon? En sak som nylig ble satt på dagsordenen i det britiske parlamentet i et tverrpolitisk initiativ.
Når dere forteller om kinesiske myndigheters planer for nullutslipp av CO₂, informerer dere samtidig om det tiltagende tempoet i utbyggingen av kullkraftverk, med levetid på 50 år eller mer? Eller holdes informasjon som faller ufordelaktig ut for Beijing tilbake, på grunn av usikkerhet om konsekvenser av å vise medaljens bakside?
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut