En fortelling om kortvokste

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi lever i en tid der uvanlige liv fortelles fram på den store scenen – på livets scene. Folk som tidligere ble oversett i samfunnet, kanskje latterliggjort eller mobbet tause, er på vei ut i den åpne sfære. Der hører de selvfølgelig hjemme, som alle andre. Likevel opplever flere at det er vanskelig å kreve sin plass i det store fellesskapet, og havner dermed i den anonymiteten som mange før dem har levd sine liv i.

Så ikke lenger for dem vi blir kjent med i TV2 sin nye serie Kort og lovende. De vil fortelle.

I serien møter vi fire unge kortvokste som viser fram hva de holder på med og forteller om livene sine. De fire er Hanna Eline Jørgensen (28), Didrik Hjertaker Grevskott (31), Åsne Alstad Hanto (23) og Alexander Karlsen El Younoussi (25) – henholdsvis kontormedarbeider, forsker, grafisk designer og skuespiller.

Vi møter dem i hverdagslige situasjoner, hjemme og på jobb, og i miljøet for unge kortvokste. Vi lærer at det er rundt 500 kortvokste i Norge, og at denne gruppa har noen utfordringer som ikke alle kjenner til.

Men vi lærer også at livet som kortvokst byr på akkurat de samme gleder og utfordringer som andre liv. Det handler om å flytte for seg når man blir voksen, om å finne seg et yrke – og en mengde andre ting. Ikke overraskende, for den som tenker seg om. Men det våre fire informanter forteller er at ikke alle gjør det: ikke alle tenker seg om. Kortvokstes liv er også annerledes. De forteller om møter med ubetenksomme mennesker som stirrer, slenger kommentarer, tar bilder, stiller personlige spørsmål, og aller verst (får vi vite, av Didrik) snakker med andre om dem i 3. person – altså en form for umyndiggjøring.

Betydningen av en serie som Kort og lovende ligger nok først og fremst i at den forteller om kombinasjonen av det vanlige og det uvanlige i noen menneskers liv. Serien gjør det på en likefram måte, i en relativt lett tone. Deltakelse i fellesskapet med andre kortvokste er en viktig del av denne fortellingen. Regissør Geir Kreken legger mer vekt på å alminneliggjøre livene til dem vi møter, enn å problematisere de utfordringene som også preger livet til den kortvokste.

Det er interessant og inntagende å følge de fire. De deler erfaringer, tanker og følelser fra sin tilværelse. Deres bidrag kan sees som et folkeopplysningsprosjekt, og er viktig som nettopp det. Filmmediet er godt egnet til et slikt prosjekt, mye på grunn av at vi på det beste får en helt annen nærhet til temaet – og menneskene – enn gjennom andre medier. Og det er nettopp det som skjer i Kort og lovende.

Samtidig savner jeg at filmskaperne ikke i større grad vektlegger momenter som kontrasterer det lyse og lette. De vi møter ler mye, og jeg setter pris på å være med dem om det. Jeg ler med dem. Men når vi nå (for første gang?) får en såpass omfattende fortelling om kortvokstes liv hadde det ikke vært feil om den også kunne undersøke de noe mørkere temaene. Og rent dramaturgisk skulle jeg ønske en tydeligere narrativ utvikling mot et slikt bakteppe.

I én scene begynner røykvarsleren å pipe hjemme hos Åsne mens hun har besøk av de andre. De løser problemet med et smil rundt munnen ved bruk av et kosteskaft. Stemningen er lett og lystig: ja-ja, sånt skjer - alt lar seg jo løse, må vite. Jeg ville gjerne ha vært med i den neste situasjonen; den der røykvarsleren skulle opp igjen, og det punktet den skal festes til er mer uoppnåelig for den kortvokste enn for andre. Eksempelet belyser at ideen om universell utforming har sine praktiske begrensninger. Som et moderne filmdokument hadde Kort og lovende tjent på å dykke inn i slike temaer.

I den siste episoden får vi noen glimt av en mørkere tone. Det er når de fire snakker sammen om, og forteller om, det å leve alene, om å date og om kjærlighet. I disse sekvensene blir vi kjent med dem – og deres liv – på en annen måte. Også her er det de forteller om i høyeste grad allment. Men det er også knyttet på en spesiell måte til det å være kortvokst. Disse delene av serien bidrar til å løfte helheten.

Èn scene skiller seg ut fra det meste av serien. Den inntreffer mot slutten av første episode. De fire er ute i Oslo på kveldstid og støter på en mann som oppfører seg ufint mot dem. Filmskaperne har valgt å sløre bildet og legge på en skuespillerstemme som det er vanskelig å oppfatte. Men hendelsen framstår som grov seksuell trakassering. Slik scenen er presentert skaper den mer uklarhet enn klarhet, og den har dermed ingen egentlig forklaringskraft. Hadde den vært tydeliggjort, kunne den kanskje blitt vesentlig, enda så vond hendelsen antagelig var for dem som opplevde den. Men slik den nå framstår, blir den mystifiserende. Det er synd.

Kort og lovende er en serie som gir oss mye om kortvokstes liv. De vi møter gir oss generøst kunnskap som vi trenger. Den ivaretar på en god måte tanken om å vise at kortvokste er akkurat som alle oss andre. Selvfølgelig er de det, men det er fint å se det. Alminneliggjøring og latter er seriens hovedprosjekt, og den siden av saken mestrer Kreken godt. Men den kunne gjerne vært modigere og undersøkt noen av de mørkere sidene av livet nærmere.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!