En dramatisk flukt fra øst til vest

Film. Innledningsvis i denne filmen møter vi et patriotisk barnekor i 1970-tallets DDR, kryssklippet med grensevakter som skyter og dreper en borger som forsøker å flykte til Vesten. Disse scenene setter en tone. Etter hvert avløses den av et spenningsdrama.

Publisert Oppdatert

Filmer «basert på sanne hendelser» har en egen plass i filmverdenen. Det kan se ut som om en plakat som annonserer nettopp dette antas å ha en spesiell tiltrekningskraft på publikum.

Det som fortelles fram i denne filmen skjedde i Tyskland. I Øst-Tyskland, for å være mer presis. Langt fra oss, men nært tyskerne. De har da også gått mann av huse for å se filmen.

Ti år før murens fall bestemmer to par – med to barn hver – seg for å flykte til Vest-Tyskland. Det skal de gjøre ved å sy en luftballong, konstruere en flammekaster som kan fylle den med varmluft, og så la seg drive med vinden over grensen. Det er ikke en lett oppgave. Delvis fordi det er sjelden er nordavind der de bor, og grensen ligger rett sør. Og delvis fordi de må holde planene strengt hemmelig. Sikkerhetspolitiet Stasi har øyne overalt. Blant annet er den nærmeste naboen ansatt i Stasi.

Fakta

Flukten fra Øst-Tyskland

Norgespremiere: 25.12.2019

Originaltittel: Ballon

Sjanger: Drama, Spenning, Krigsfilm

Skuespillere: Friedrich Mücke, Karoline Schuch, David Kross

Regi: Michael Herbig

Manus: Kit Hopkins

Produsent: Michael Herbig

Nasjonalitet: Tyskland

Originalspråk: Tysk

Lengde: 2 t. 5 min.

Aldersgrense: 12 år

I filmens første del forsøker den ene familien seg på flukten i ballongen, men mislykkes. Den lander ukontrollert, men relativt mykt rett før grensen mot vest. Familien kommer seg ubemerket hjem.

Men den forlatte ballongen blir funnet, og både politiet og militæret setter i gang en klappjakt på de som nesten klarte å flykte.

Vår venner roer det hele ned, men finner etter hvert ut at de skal gjøre et nytt forsøk. På dette tidspunktet har jakten på dem blitt intensivert, og myndighetene har funnet flere konkrete spor etter dem.

«Flukten fra Øst-Tyskland» gir et visst innblikk i hvordan det kan ha fortonet seg å være borger i DDR og å være i opposisjon. Men den dykker ikke spesielt dypt inn i denne materien.

Jan Storø

En stor del av filmen handler om det andre forsøket. Vi skjønner etter hvert at det ikke finnes en tredje mulighet. Enten lykkes de denne gangen, eller de blir tatt.

«Flukten fra Øst-Tyskland» gir et visst innblikk i hvordan det kan ha fortonet seg å være borger i DDR og å være i opposisjon. Men den dykker ikke spesielt dypt inn i denne materien. Det kunne den gjerne ha gjort. Et slikt grep ville krevd en helt annen ambisjon for filmen. Dessuten: med sine drøye to timer er den i overkant lang.

Regissør Michael Herbig legger heller an en relativt «lett» stil der myndighetenes kontroll over og falkeblikk overfor sin befolkning blir sidetemaer, snarere enn selve temaet. De er nødvendige for å skape grunnlaget for fortellingen, men er ikke fortellingen.

Dette er altså ikke en film om å forlate et undertrykkende regime. Det er en film om en ballongflukt. Filmens originaltittel er da også nettopp: «Ballon».

Den viktigste kvaliteten ved filmen er spenningskurven. For den er faktisk spennende i den siste halvdelen, selv om utfallet er kjent. Stasi rykker nærmere og nærmere fordi det er viktig for myndighetene å forhindre et nytt fluktforsøk. Herbig bygger effektiv opp spenningen ved å gi aktørene mindre og mindre tid, og mindre og mindre sjanse til å lykkes. Vi ser at sjansen til å gjennomføre det andre forsøket minker minutt for minutt. Et spenningsdrivende, men også velkjent grep.

Flukt fra øst til vest i 60, 70 og 80 årene i det delte Tyskland krevde mange liv. I dag står denne delen av den tyske historien sammen med gjenforeningsperioden etter murens fall for to av de viktigste moderne tyske traumene. Styrkeforholdet mellom «det gamle vest» og «det gamle øst» har vært ulikt. Både når det gjelder økonomi, jobber og kulturell og politisk innflytelse.

Mot dette bakteppet er det ikke overraskende at «Flukten fra Øst-Tyskland» er sett av mange i hjemlandet. Den gir noen innblikk. Den gir noen tidsbilder. Og den sier noe om hva som ikke fungerte så godt i «det gamle øst».

Utover dette er den først og fremst en spenningsfortelling. Det er synd, fordi øst-vest dimensjonen i det moderne Tyskland har stort potensiale til å fortelle vesentlige fortellinger.