Doktorpromosjon ved Høgskolen på Vestlandet: — En milepæl

9. september er en historisk dag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). De har nemlig hatt sin første doktorgradspromosjon noensinne.

Mellom august 2019 og august 2022 har 25 nye doktorer blitt til ved høgskolen. Dette er helt avgjørende for at HVL skal kunne bli universitet.

Rektor Gunnar Yttri trakk også inn dette poenget i talen sin fra scenen. Han slo fast at doktorenes ekstraordinære innsats og arbeid er viktige byggesteiner for det kommende universitetet.

Bygger kultur og tradisjoner

Doktorpromosjonen er en markering av de store endringene HVL både har vært gjennom og skal gjennom i framtiden. Teknisk sett er det en svært ung utdanningsinstitusjon. Men fagmiljøene som preger høgskolen, har likevel lange røtter.

HVL ble opprettet 1. januar 2017 gjennom en sammenslåing av Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund.

Prorektor for forskning, Gro Anita Fonnes Flaten, sier til Khrono at seremonier som dette handler om å bygge identitet.

— Det handler om å bygge tradisjoner, stolthet, være samlende. Samtidig vil vi også vise hva HVL er til samfunnet rundt oss.

Hun sier at det også handler om å «bygge universitetsidentitet som kommer».

— Samtidig som vi viser fram den stolte og flotte høgskolen som vi jo er.

En egen vri på seremonien

De som har vært på doktorpromosjoner ved for eksempel Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen forbinder det gjerne med høytid, fanfare, kapper, diplomoverrekkelse og prosesjon.

De elementene var også tilstede under HVLs seremoni, men de hadde laget sin versjon. Snippen var om mulig litt løsere, det var ballonger, og den klassiske musikken var byttet ut med samtidsmusikk fra en tidligere student, Makramé, og en moderne versjon av «Nordmannen/Mellom bakkar og berg».

— Vi startet tradisjonen vår i dag, sier seksjonssjef for medielab ved Høgskulen på Vestlandet, Sigrid Jordal Havre, som har hatt mye å gjøre med å lage i stand dagens seremoni.

Hun forteller at det har vært viktig å få til noe eget.

— Vi har sett litt på hva andre universiteter gjør, og laget vår egen versjon, som kanskje er litt mer moderne.

Stipendiatene er avgjørende

Universitetsambisjoner har HVL hatt lenge. Skal de lykkes med det er det helt avgjørende at det går bra med deres ph.d-programmer, og at de klarer å få stipendiatene gjennom.

For å kunne bli universitet kreves det nemlig en rekke ting, blant annet at institusjonen skal ha rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder, noe HVL har, men også at «institusjonen skal ha stabil forskerutdanning og dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert fem doktorgrader på minst to av doktorgradsstudiene per år over en treårsperiode. Hvert enkelt doktorgradsstudium skal over en periode på fem år ha tatt opp i gjennomsnitt minst 15 stipendiater».

— Nå er det dere som skal ut og bygge landet

En tale fra administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, var blant det som var på programmet under fredagens seremoni. Hun var med på å lage høytidsstemning og var raus i sin omtale av dagens HVL:

— I dag er det en moderne, sofistikert akademisk institusjon, sa hun.

Hun snakket også direkte til de nye doktorene:

— Dere er de første som har blitt doktorer ved HVL. Dere blir de første av mange. Dere bærer i dere et tydelig bevis på en fantastisk flott utvikling av en svært viktig institusjon. Dette er en merkedag.

Hun trakk fram at mange av dem som utdannet seg ved yrkesskolene som var forløperne til HVL, «dro ut og bygget landet». Og hun mener at det nå er opp til de nyutdannede doktorene å ta arven videre.

— Nå er det dere som skal ut og bygge landet. Norge skal bygges på kunnskap, sa hun.

— En merkedag

Prorektor for forskning, Gro Anita Fonnes Flaten sier at det er utrolig fint å få lov til å markere utviklingen til institusjonen slik de fikk i dag.

— Det er jo en milepæl for oss. En merkedag. Dette handler litt om å føre gamle tradisjoner hos oss og viktig historie inn i mer akademiske tradisjoner. Vi har prøvd å sette HVL sitt preg på seremoniet. Det håper jeg vi klarte.

Blant de 25 nyutdannede doktorene som fredag fikk diplom, var det desidert flest fra ph.d-programmet «Studier av danning og didaktiske praksiser», som ligger under Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett.

Dette doktorgradsprogrammet ble akkreditert av Nokut i 2014. Et år senere begynte det med 11 stipendiater. De har hatt 14 disputaser, og det er nå rundt 73 kandidater ved programmet, forteller professor Solvejg Jobst som er faglig leder for programmet.

— Seremonien i dag handler om å vise hva vi har fått til, og suksessen doktorgradsprogrammene har vært, sier hun.

Hun forteller at utviklingen og etableringen av doktorgradsprogrammet har vært en spennende vei, som også har hatt sine utfordrende sider.

— Hvordan synes du seremonien var?

— Jeg likte seremonien veldig godt. Den var en modig, inspirerende kombinasjon av det gamle, tradisjonelle og det nye, progressive — som det kommer mye energi fra, sier Jobst.

Logg: I en tidligere versjon av denne saken sto det at det var rundt 17 kandidater ved ph.d-programmet «Studier av danning og didaktiske praksiser». Det riktige tallet er 73, og dette ble rettet 09.09 kl. 20.21.