doktorpromosjon

Doktorpromosjon ved Høgskolen på Vestlandet: — En milepæl

Høgskulen på Vestlandet har hatt sin første doktorpromosjon noensinne. Det handler om å «bygge universitetsidentitet som kommer», sier prorektor for forskning.

Rektoratet i pomp og prakt i nye kapper under Høgskulen på Vestlandets første doktorpromosjon i historien. Framst i bildet er rektor Gunnar Yttri, bak ham er prorektor Gro Anita Fonnes Flaten og prorektor Anne-Grethe Naustdal.
Amanda Schei
Tekst: Amanda Schei
Publisert Sist oppdatert

9. september er en historisk dag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). De har nemlig hatt sin første doktorgradspromosjon noensinne.

Mellom august 2019 og august 2022 har 25 nye doktorer blitt til ved høgskolen. Dette er helt avgjørende for at HVL skal kunne bli universitet.

Rektor Gunnar Yttri trakk også inn dette poenget i talen sin fra scenen. Han slo fast at doktorenes ekstraordinære innsats og arbeid er viktige byggesteiner for det kommende universitetet.

Bygger kultur og tradisjoner

Doktorpromosjonen er en markering av de store endringene HVL både har vært gjennom og skal gjennom i framtiden. Teknisk sett er det en svært ung utdanningsinstitusjon. Men fagmiljøene som preger høgskolen, har likevel lange røtter.

HVL ble opprettet 1. januar 2017 gjennom en sammenslåing av Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund.

Prorektor for forskning, Gro Anita Fonnes Flaten, sier til Khrono at seremonier som dette handler om å bygge identitet.

— Det handler om å bygge tradisjoner, stolthet, være samlende. Samtidig vil vi også vise hva HVL er til samfunnet rundt oss.

Hun sier at det også handler om å «bygge universitetsidentitet som kommer».

— Samtidig som vi viser fram den stolte og flotte høgskolen som vi jo er.

En egen vri på seremonien

De som har vært på doktorpromosjoner ved for eksempel Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen forbinder det gjerne med høytid, fanfare, kapper, diplomoverrekkelse og prosesjon.

Det var god stemning på resepsjonen etter doktorpromosjonen. Her poserer rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri og administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

De elementene var også tilstede under HVLs seremoni, men de hadde laget sin versjon. Snippen var om mulig litt løsere, det var ballonger, og den klassiske musikken var byttet ut med samtidsmusikk fra en tidligere student, Makramé, og en moderne versjon av «Nordmannen/Mellom bakkar og berg».

— Vi startet tradisjonen vår i dag, sier seksjonssjef for medielab ved Høgskulen på Vestlandet, Sigrid Jordal Havre, som har hatt mye å gjøre med å lage i stand dagens seremoni.

Hun forteller at det har vært viktig å få til noe eget.

— Vi har sett litt på hva andre universiteter gjør, og laget vår egen versjon, som kanskje er litt mer moderne.

Stipendiatene er avgjørende

Universitetsambisjoner har HVL hatt lenge. Skal de lykkes med det er det helt avgjørende at det går bra med deres ph.d-programmer, og at de klarer å få stipendiatene gjennom.

For å kunne bli universitet kreves det nemlig en rekke ting, blant annet at institusjonen skal ha rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder, noe HVL har, men også at «institusjonen skal ha stabil forskerutdanning og dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert fem doktorgrader på minst to av doktorgradsstudiene per år over en treårsperiode. Hvert enkelt doktorgradsstudium skal over en periode på fem år ha tatt opp i gjennomsnitt minst 15 stipendiater».

— Nå er det dere som skal ut og bygge landet

En tale fra administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, var blant det som var på programmet under fredagens seremoni. Hun var med på å lage høytidsstemning og var raus i sin omtale av dagens HVL:

— I dag er det en moderne, sofistikert akademisk institusjon, sa hun.

Hun snakket også direkte til de nye doktorene:

— Dere er de første som har blitt doktorer ved HVL. Dere blir de første av mange. Dere bærer i dere et tydelig bevis på en fantastisk flott utvikling av en svært viktig institusjon. Dette er en merkedag.

Hun trakk fram at mange av dem som utdannet seg ved yrkesskolene som var forløperne til HVL, «dro ut og bygget landet». Og hun mener at det nå er opp til de nyutdannede doktorene å ta arven videre.

Slik så det ut under seremonien.

— Nå er det dere som skal ut og bygge landet. Norge skal bygges på kunnskap, sa hun.

— En merkedag

Prorektor for forskning, Gro Anita Fonnes Flaten sier at det er utrolig fint å få lov til å markere utviklingen til institusjonen slik de fikk i dag.

— Det er jo en milepæl for oss. En merkedag. Dette handler litt om å føre gamle tradisjoner hos oss og viktig historie inn i mer akademiske tradisjoner. Vi har prøvd å sette HVL sitt preg på seremoniet. Det håper jeg vi klarte.

Blant de 25 nyutdannede doktorene som fredag fikk diplom, var det desidert flest fra ph.d-programmet «Studier av danning og didaktiske praksiser», som ligger under Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett.

Dette doktorgradsprogrammet ble akkreditert av Nokut i 2014. Et år senere begynte det med 11 stipendiater. De har hatt 14 disputaser, og det er nå rundt 73 kandidater ved programmet, forteller professor Solvejg Jobst som er faglig leder for programmet.

— Seremonien i dag handler om å vise hva vi har fått til, og suksessen doktorgradsprogrammene har vært, sier hun.

Hun forteller at utviklingen og etableringen av doktorgradsprogrammet har vært en spennende vei, som også har hatt sine utfordrende sider.

— Hvordan synes du seremonien var?

— Jeg likte seremonien veldig godt. Den var en modig, inspirerende kombinasjon av det gamle, tradisjonelle og det nye, progressive — som det kommer mye energi fra, sier Jobst.

Logg: I en tidligere versjon av denne saken sto det at det var rundt 17 kandidater ved ph.d-programmet «Studier av danning og didaktiske praksiser». Det riktige tallet er 73, og dette ble rettet 09.09 kl. 20.21.

ph.d-utdanning universitetsambisjon gro anita fonnes flaten høgskulen på vestlandet doktorpromosjon hvl nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS