En av disse kan bli ny EU-kommissær for forskning og utdanning

Brussel (Khrono.no): Det er knyttet stor spenning til hvilke kommissærkandidater som vil få hvilket ansvarsområde. Det er heller ikke gitt at forslagene til kandidater som landene har sendt inn, faktisk blir valgt inn som kommissærer. Alle må først godkjennes av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, deretter av EU-parlamentet. 

I EU-parlamentet må hver kandidat gjennom timevis med spørsmål før avstemmingen. I fjor var det tre kandidater som ikke besto testen, ifølge Politico. 

EU-kommisjonens president må bestemme seg for hvilke kandidater hun godtar, fristen hun hadde satt for dette var opprinnelig 30. august. Deretter skal hun bestemme seg hvor hvilke ansvarsområder de skal få. Flere medier skriver at hun presser på for at landene skal velge flere kvinnelige kommissærer, som nå kun teller 9 av 26 foreslåtte kandidater. 

Dette var også trolig noe av grunnen til at Belgias mannlige kandidat og nåværende EU-kommissær for justis, Didier Reynders, ble vraket til fordel for avtroppende utenriksminister Hadja Lahbib. Reynders skal ha uttrykt dyp skuffelse, ifølge lesoir.be. Utspørringen og valg av kommissærer skjer trolig i slutten av september eller i løpet av oktober.

Små EU-land ofte valgt til forskningskommissær

Finske Henna Virkkunen, kypriotiske Costas Kadis, danske Dan Jørgensen, portugisiske Maria Luís Albuquerque, litauiske Andrius Kubilius og svenske Jessika Roswall er blant kandidatene som er plukket ut av sine land som EU-kommissærkandidater. En dem kan ende opp som kommissær for forskning, innovasjon og utdanning.

Flere av dem har bakgrunn fra utdannings- og forskningsfeltet: 

• Costas Kadis er professor i miljøvitenskap. Han har hatt flere ministerposter på Kypros, blant annet som utdanningsminister. 
• Maria Luís Albuquerque er styremedlem i en rekke universitetsstyrer i Portugal og i tilsynsstyret for finansinstitusjonen Morgan Stanley Europe. Hun har tidligere undervist ved det private portugisiske universitetet Universidad Luisiada.
• Henna Virkkunen har sittet flere år i EU-komiteen for industri, forskning og energi.
• Andrius Kubilius er en tidligere akademiker og statsminister som har flere års erfaring fra EU-parlamentet. Han sitter i EU-komiteen for industri, forskning og energi.

Kommissærposten blir ikke ansett som en av de viktigste politiske markørposisjonene i EU. Kommissærene for forskning har de siste periodene vært fra mindre EU-land som Bulgaria, Portugal, Irland, Slovenia og Belgia. Det er kun siden 2019 at det er en felles kommissær for forskning, innovasjon og utdanning. Tidligere har forskning og utdanning hatt ulike kommissærer.

19 tidligere nobelprisvinnere har skrevet et åpent brev til EU-kommisjonens president, der de tar til orde for at den nye kommissæren for forskning bør ha en portefølje som kun inkluderer politikkområdene for forskning og innovasjon. Altså ikke utdanning og kultur, slik det er i dag.

Peker på den finske kandidaten

Generalsekretær i universitetsnettverket LERU, Kurt Deketelaere, sier det fortsatt er mange brikker som må på plass før Von der Leyen kan avgjøre hvem som ender opp som kommissær for forskning og utdanning. 

— Jeg ønsker meg en kommissær som har kunnskap om EU forskning, innovasjon og utdanningspolitikk, slik at vi ikke mister et år på å lære opp en ny person. De politiske retningslinjene for feltet er klare. Vi trenger en person som fra dag én kjenner til hva som skjer, hva som trengs, hva som må beskyttes, hva som må forutses og som setter tydelige mål.

Han legger til at den finske kandidaten er et eksempel på en person som kan egne seg.

— Med en person som Henna Virkkunen, som de siste 10 årene har vært medlem av EU-parlamentet og medlem av komiteen for industri, forskning og energi (ITRE), så ville vi være i gode hender, tror jeg. Hun kjenner sakene og hun kjenner utfordringene.

— Samtidig må vi passe på at forskning ikke havner i en samlepost, integrert med for eksempel konkurransekraft som er et større område. Det er også viktig at porteføljen kun fokuserer på forskning, innovasjon og utdanning og at det ikke kombineres med sport og kultur og alt det de siste to kommissærene Mariya Gabriel og Iliana Ivanova har hatt i sine ansvarsområder, påpeker han.

Deketelaere mener det er klokt å fortsatt samle forskning, innovasjon og utdanning under samme kommissær, fordi feltene nå er så sammenkoblet i EU.

— Hva er det aller viktigste for den nye kommissæren?

— Å samarbeide med sektoren for høyere utdanning.

Ansvar for milliarder av euro

I september 2023 ble den bulgarske politikeren Iliana Ivanova valgt som kommissær for forskning, innovasjon, kultur, utdanning og ungdom. 

Hun ble kandidat til kommissærposten etter at Mariya Gabriel trakk seg som kandidat for å danne regjering i hjemlandet etter et godt valg for det konservative GERB-partiet, som både Gabriel og Ivanova tilhører.

Ivanova har blant annet styringen over rammeprogrammet Horisont Europa, med budsjett på 95,5 milliarder euro og Erasmus+ med 26,2 milliarder i potten. Hun har også vært med på utformingen av det neste rammeprogrammet som gjelder fra 2028.

EU

Fikk grønt lys som ny sjef for forsknings­­politikken

— Håper ansvarsområdet ikke endres

Generalsekretær i universitetsnettverket The Guild, Jan Palmowski, mener det ikke har noe å si om den nye kommissæren er valgt fra et lite eller stort EU-land.

— Både Belgia og Luxemburg har hatt veldig sterke og innflytelsesrike kommissærer på dette området selv om det er små land. Det som teller, er om personen er visjonær, har god forståelse for feltet og er åpen for å lytte til forskere og studenter.

The Guild-lederen håper på en sterk kommissær som kan verne rammeprogrammene og Erasmus+ fra andre prioriteringer. 

— Akademisk frihet er under press. Kommissæren må ha nok politisk makt og forståelse for feltet til å overbevise Kommisjonen om å investere i Europa gjennom forskning, innovasjon og høyere utdanning.

Palmowski ønsker at kommissærens ansvarsområde fortsatt vil inkludere forskning, innovasjon og utdanning slik som i dag.

— Det er en stor portefølje, men vi ser at det har ført til mer samarbeid mellom de to tilhørende generaldirektoratene.

ERC

Norge gruses av nordiske naboer i jakten på prestisje­midler 

Hva står på spill? 

Professor Jarle Trondal ved ARENA senter for europaforskning, Universitetet i Oslo og Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag, Universitetet i Agder mener det står lite på spill på kort sikt, men mye på spill på lang sikt når det gjelder valg av ny kommissær for forskning.

— Norge og resten av landene i Europa er veldig opptatt av og tilpasser seg Kommisjonens måte å tenke forskningspolitikk på. Dette preger Forskningsrådene og legger mye av premissene for forskningen, sier han. 

Trondal mener det viktigste ved valget av ny kommissær er at de klarer å finne noen som brenner for feltet, men som også klarer å verne forskningen og skaffe midler. Men aller viktigst er kommissærens nye portefølje. 

— Med en gang det blir forskning og … så kan det innebære en instrumentalisering av forskningen. Man må for enhver pris unngå bryte ned Det europeiske forskningsrådet (ERC) som bidrar med midler til den frie forskningen. Enhver tendens til at forskningsmidlene fra ERC skal bli brukt til andre formål vil være urovekkende, sier han.

Kunstig intelligens

EUs nye regler for KI vil påvirke akademia og forskning

Her er listen over de foreslåtte kommissærene 

Se de nominerte her, ifølge Politico, Euronews.com og en rekke andre medier.

• Belgia: Belgias avtroppende utenriksminister Hadja Lahbib.
• Bulgaria: Representant i det bulgarske parlamentet Ekaterina Zaharieva eller Julian Popov som i dag jobber ved the European Climate Foundation.
• Danmark: Dan Jørgensen, minister for utviklingssamarbeid og global klimapolitikk i Danmark.
• Estland: Kaja Kallas takket av som statsminister i juli etter å ha blitt håndplukket som EU kommisjonens representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.
• Finland: Medlem av Europaparlamentet Henna Virkkunen.
• Frankrike: EU-kommissær for interne markeder og tjenester Thierry Breton.
• Hellas: Guvernør i Sentral-Macedonia Apostolos Tzitzikostas.
• Irland: Finansminister i Irland Michael Mcgrath.
• Italia: Raffaele Fitto, Italias Europa-minister.
• Kroatia: EU-kommissær for demokrati og demografi Dubravka Suika.
• Kypros: Professor Costas Kadis, nåværende dekan for skolen for helsevitenskap ved Frederick University. Han har tidligere hatt flere ministerposter på Kypros.
• Latvia: Visepresident i EU-kommisjonen og EU-kommissæren for handel Valdis Dombrovskis.
• Litauen: Medlem av Europaparlamentet Andrius Kubilius.
• Luxemburg: Medlem av Europaparlamentet Christophe Hansen.
• Malta: Glenn Micallef, rådgiver i EU-spørsmål for Maltas statsminister.
• Nederland: Kommissær for EUs klimaplan Wopke Hoekstra.
• Polen: Piotr Serafin, Polens ambassadør til EU.
• Portugal: Maria Luis Albuquerque, styremedlem i en rekke universitetsstyrer i Portugal og i tilsynsstyret for finansinstitusjonen Morgan Stanley Europe.
• Romania: Medlem av EU-parlamentet Roxana Minzatu.
• Slovakia: EU-kommisjonens visepresident for grønn omstilling og interinstitusjonelt samarbeid Maros Sefcovic.
• Slovenia: Advokat Tomaz Vesel, tidligere leder for riksrevisjonen i Slovenia.
• Spania: Visestatsminister og minister for økologisk omstilling Teresa Ribera.
• Sverige: Sveriges EU-minister Jessika Roswall.
• Tsjekkia: Industri og handelsminister i Tsjekkia Jozef Sikela.
• Tyskland: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Hun er den eneste kandidaten som allerede er valgt.
• Ungarn: Dagens kommissær for naboskap og utvidelse Oliver Varhelyi.
• Østerrike: Magnus Brunner, finansminister i Østerrike.
  

Europeisk grad

EU er ett skritt nærmere en felles europeisk grad