Fra digital eksamen på økonomi og administrasjon på Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Fra digital eksamen på økonomi og administrasjon på Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Foreslår karakter fra nasjonal deleksamen på vitnemål

Departementet mener alvor med nasjonale deleksamener. Nå vil de ha karakteren fra disse eksamenene på studentenes vitnemål.

Publisert Oppdatert

I februar sendte departementet ut nye forskrifter for nasjonale deleksamener ut på høring.

Ett av punktene er at det åpnes for at karakteren fra disse nasjonale prøvene for utvalgte utdanninger skal kunne føres på vitnemålet.

Se også: Departements høringssak

Lansert sist høst

Sist høst lanserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen forslaget om nasjonale deleksamener i matematikk på lærer-, ingeniør- og sykepleierutdanningene.

Les også: Tre deleksamener på nasjonalt nivå

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene) fikk oppdraget og annonserte i desember at istedenfor ingeniørfagene skulle heller revisorutdanningene testes.

Sykepleierne og revisorene er positive, mens lærerutdanningene er skeptiske til de foreslåtte nasjonale deleksamenene.

Les også: Bør NOKUT arrangere eksamen?

For å sikre at alle utdanningene gjennomfører de eksamener departementet vil ha, åpnes det for at det kan bli krav om at karakteren fra denne eksamen skal stå på vitnemålet. Slik kan Kunnskapsdepartementet tvinge lærerutdanningene til å gjennomføre disse nasjonale prøver for studenter. 

Formalitet?

Departementet skriver selv i høringsbrevet at det er nødvendig med hjemmel i lov for å pålegge utdanningsinstitusjonene å innføre nasjonale deleksamener. Gjennom universitets- og høyskoleloven har utdanningsinstitusjonene faglig frihet, som blant annet innebærer rett til selv å velge ut pensum og utforme eksamener.

Statssekretær i departementet, Bjørn Haugstad, begrunner forskriftsendringene som en formalitet:

— Departementet må ha en hjemmel til å gjennomføre nasjonale deleksamener uavhengig av om det er et pilotprosjekt eller ikke, svarer Haugstad til Khrono.

Samtidig har revisjonsutdanningene en tredjedel av bachelorutdanningen i form av felles definerte fag og eksamener, og i år gjennomføres til og med felles nasjonal sensur i faget årsregnskap/god regnskapsskikk - uten behov for departementets inngripen.

— Merkelig med forskrift for pilotprosjekt

Anders Kvernmo Langset, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), synes det er merkelig at det skal være nødvendig med både forskriftsendring og en ny karakter på vitnemålet for å gjennomføre et prøveprosjekt.

— Det er et pilotprosjekt men kan likevel føre til en permanent endring på vitnemålet for studentene som er med, sier han.

Studentlederen understreker at NSO ikke er avvisende til å gjennomføre et prøveprosjekt, men stiller allikevel spørsmål ved tiltakene departementet benytter:

— Det kan virke som om det er departementets svar på at visse fagmiljøer er kritiske til å gjennomføre prosjektet, sier han og legger til:

— Når fagmiljøene og departementet er unige, er det studentene det går utover.

Lærerstudentene enig

Pedagogstudentenes leder, Marie Furulund (bildet under), er enig i NSOs tolkning av departementets tiltak.

— Karakter på vitnemålet vil forplikte både studenter og ansatte til å gjennomføre. Departementet har møtt såpass mye motstand på forslaget så dette er et naturlig virkemiddel for å sørge for gjennomføring, sier hun og fortsetter:

— Jeg tror mange ellers ville være svært skeptisk til å bruke energi på denne testen.

Furulund sier at de er imot nasjonale deleksamener og sliter med å se hvordan det i det hele tatt skal kunne gjennomføres.

— Studentene kan jo matematikken, men det er hvordan å lære den bort som er viktig. Da blir det heller et spørsmål om å kjenne til forskjellige metoder for å lære bort, og der finner hver enkelt student den metoden som passer best for den enkelte elev. Det sier seg selv at dette er utfordrende å teste gjennom en standardisert nasjonal eksamen.

Disse får nasjonale eksamener

Utdanningene det dreier seg om er bachelor i sykepleie, bachelor i regnskap og revisjon, og grunnskolelærerutdanningene for 1.- 7. og 5.-10. trinn.

— Hvorfor vil departementet ha mulighet til å bestemme om karakter fra nasjonal eksamen skal på vitnemålet?

— Bakgrunnen for at vi ga NOKUT oppdraget, er at nasjonale deleksamener kan bidra til å gi samfunnet nyttig informasjon om studentenes kunnskapsnivå i utvalgte fag. Prosjektet vil dessuten gi det enkelte fagmiljø mulighet til å sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner, og utvikle studiekvaliteten på grunnlag av dette. For å oppnå dette er det helt sentralt at deleksamenene blir reelle tester, og at alle studenter yter sitt beste. Det sikrer vi best ved at resultatet kommer på vitnemålet. Dessuten, når vi pålegger studentene å ta en eksamen, så skylder vi å sørge for at det en eksamen som betyr noe for den enkelte, skriver statssekretær Haugstad i en epost til Khrono.

— Blir satt under administrasjon

Per Arne Michelsen, dekan på avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Bergen (HiB) er klar på hva han tenker om nasjonale deleksamener.

— Vi er ikke en skole, vi driver med høyere utdanning og jeg opplever det som en mistillit fra departementet å skulle kontrolleres på denne måten. Det er en inngripen i vår faglige frihet som utdannere da dette vil gå direkte inn i hva og hvordan vi vurderer våre studenters prestasjoner, sier dekanen og fortsetter:

— Det er vanskelig å ha tillit til prosessene når de bestemmer noe, går ut med det, og så gjennomfører en høringsrunde etterpå. Departementet blir mer og mer et kontrollorgan og det er fornærmende. Det må gå an å få til en ordning uten å bryte inn i vårt mandat som høyere utdanningsinstitusjon. 

Førsteamanuensis og matematikkdidaktiker på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Ole Enge, har ledet gruppen som har arbeidet med matematikkfaget nasjonalt. Han er enig med Michelsen og beskriver en parallel løsning som allerede eksisterer:

— I Nettverk for matematikkutdannere har vi jobbet med å forbedre samsvaret mellom matematikkutdanningene i Norge. Samtidig er det ulike meninger om hva som er beste tilnærming til faget som på de fleste fag på lærerutdanningen, og det ligger i vårt mandat som høyere utdanningsinstitusjoner å kunne benytte den metoden vi finner faglig best uten at departementet blander seg inn.

— Vi blir satt under en slags administrasjon, sier han.

Glad de får påvirke innhold

Enge beskriver imidlertid kampen mot nasjonale deleksamener som over og sier at per nå så arbeider fagmiljøene sammen med NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for å finne ut hva deleksamenen skal inneholde.

— Og det er bra at vi får være direkte med i utformingen, mener Enge.

KD sier i en epost til Khrono at grunnskolelærerutdanningene (GLU) kun er inkludert i pilotprosjektet som en følge av et tiltakspunkt i Lærerløftet. 

Dekan Knut Patrick Hanevik på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har en mer direkte begrunnelse, med utgangspunkt i arbeidet som følgegruppen som har fulgt med på implementeringen a GLU:

— Vi har sett hvordan likeverdige prestasjoner vurderes ulikt av sensorer på forskjellige utdanningsinstitusjoner. Så vi har jobbet mye med å få fram forslag til alternative tiltak, som å arrangere sensorkonferanser hvor det diskuteres hva som skal vektes, og jobbe frem felles kjernepensum. Så viktig som matematikk har vært i nasjonal utdanningspolitikk de siste årene er det naturlig at politisk ledelse blir urolig av dårlige resultater.

Nesten 50 prosent strøk

Tilfellet fra HiOA i 2011 hvor 47 prosent av studentene strøk på en deleksamen fikk mye oppmerksomhet, og Hanevik mener det har skapt et inntrykk av matematikkutdanningen som ikke stemmer.

— Det var snakk om første deleksamen på 1.-året som heller statuerer et eksempel overfor studentene mer enn å ha noe som helst med kvaliteten på lærerne vi sender ut i skolene, sier han.

— Tror du at nasjonale deleksamener er en løsning som vil fungere?

— Jeg er spent på om NOKUT i samarbeid med sektoren vil klare å løse dette på en måte som ivaretar kvalitetsutvikling og -sikring, og ikke bare blir et enkelt kontrollpunkt. Vi er skeptiske fordi dette går inn utover vår faglige frihet, ikke fordi vi er redd for resultatet. Vi ønsker jo høy matematisk og matematikkdidaktisk kompetanse, det er derfor vi strøk 47 prosent av studentene. Det viser jo at vi stiller strenge krav og legger listen høyt, avslutter Hanevik.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!