Riktig følelse gir bra eksamen

Det finnes mange råd om hvordan du bør forberede deg til eksamen. Forsker i psykologi, Rolf Reber mener nøkkelen kan ligge i hvordan du klarer å bruke egne følelser.

Reber er professor i kognitiv psykologi ved Universitet i Oslo (UiO), og ga nylig ut boken Critical Feeling. How to use feelings strategically.

I boken tar han for seg hvordan man kan bruke følelser til å lære seg å spille et instrument, endre sin smak på mote, bli kvitt irrasjonell frykt eller hvordan man som forbrukere kan unngå å bli påvirket av reklame.

Men Reber mener også han har et svar på hvordan studenter kan bedre sine eksamensresultater.

Følelser og strategi

— Kritisk følelse handler om hvordan vi bruker følelsene våres strategisk, sier Reber.

— Vi kan tilpasse følelser vi ikke liker, forsterke de følelsene vi liker, og bruke følelser for å skaffe informasjon om situasjonen vi er i, fortsetter han.

Reber mener vi kan bruke følelsene våres for å oppnå bedre resultater, og en måte å gjøre det på, er å endre følelsene sine rundt eksamen.

— Når man skal ta en eksamen er det alltid et spørsmål om man skal være optimistisk. Skal man gå inn og tenke at dette går bra, eller skal man være kritisk, og tenke at dette klarer jeg ikke?

Reber mener at det er gode grunner til å tenke begge deler.

Det går bedre for optimistene

— Man kan tenke at en optimist på den ene side vil føle at de har kontroll, men på den andre siden kan de overvurdere det de kan. De kan for eksempel på forhånd tenke at «dette kan jeg», og derfor lærer de seg ikke pensum, sier han, og legger til:

— På den andre siden kan pessimister tenke at dette er håpløst, så de kan like gjerne feste som å sitte hjemme og lese, men pessimistene er også klar over at de må lære mer for å klare seg på eksamen.

Allikevel sier Reber at optimistene har en fordel.

— Det er faktisk slik at det bedre å være optimistisk enn pessimistisk, men det beste er å være optimistisk og samtidig realistisk. Da vil du ha en opplevelse av at du synes du har kontroll, men samtidig er du klar over hva som kan gå galt, understreker han.

Kan bedre eksamensnervene

Kritisk følelse kan til en viss grad minne om kritisk tenkning, men Reber mener det finnes noen forskjeller.

— Kritisk følelse handler om å bruke følelsene sine strategisk. Det handler om å ta følelsene på alvor, i motsetning til kritisk tenkning, som ofte handler om å undertrykke følelser, eller få dem ut av veien når man skal ta et valg.

Reber understreker det å undertrykke følelser medfører stress, og at følelsene kommer tilbake igjen så snart du slutter å undertrykke dem. Han sier også at kritisk følelse ikke er et vidundermiddel, men at det kan være nyttig.

— Man kan velge ulike strategier når man føler kritisk. En av tingene man kan gjøre er å regulere følelsene sine slik at de blir optimale. Man kan for eksempel redusere angst ved å forestille seg det som er angstutløsende, og forsøke å slappe av, sier han.

Reber mener dette kan være et nyttig verktøy for å redusere eksamensnerver.

— Det er viktig å prøve å berolige seg under eksamen. Vær klar over at litt nerver i forkant kan være en fordel, og en spenning i kroppen gjør at man er skjerpet. Men prøv også å være avslappet. Allikevel, om eksamenangsten er overveldende bør man vurdere å oppsøke terapi, sier han.

— Ikke lur deg selv mens du pugger

Hvis du har en eksamen hvor du kan velge spørsmål, mener Reber det kan være best å gå for de spørsmålene du instinktivt føler du kan best.

— Når du leser et eksamensspørmål henter du automatisk ut fragmenter av informasjon for å svare på spørsmålet. På de svarene du kan best vil du lettest klare å hente ut mye informasjon, sier han.

Men Reber understreker at det finnes ulemper ved å gå frem slik.

— Selv om det er enkelt å huske fakta rundt et spørsmål kan det hende at faktaene er feil. Og selv når man husker feil fakta vil man oppleve at man kan svaret.

Les smartere

Reber sier at for å unngå å lure seg selv mens man leser, er det viktig å gå riktig frem når man lærer stoffet.

— Når man studerer er det alltid sånn at man stiller seg spørsmålet om man kan stoffet eller ikke. La oss si at en språkstudent skal lære seg gloser på fransk. Han eller hun lager studiekort, og skriver ned det norske ordet på den ene siden, og det franske ordet på den andre. Hvis han eller hun så ikke husker ordet, har man gjerne en tendens til å kikke på baksiden bare litt, og så få en aha-opplevelse av at man plutselig husker det, når sannheten er at man ikke gjør det.

Reber mener dette er en vanlig felle man kan gå i når man skal lære seg noe.

— Problemet er at på eksamen har du ikke en bakside av et studiekort du kan se på, så selv om du følte du kunne det i utgangspunktet, kan det hende dette ikke var tilfellet.

Ifølge Reber kan man altså lure seg selv til å tro at man husker mer pensum enn man gjør, men han mener det finnes studieteknikker for å unngå at dette skjer.

— Det beste er å teste seg selv over tid. Les på noe, og test deg selv et par-tre dager etterpå. Spør deg selv om du kan det du har lest, og gjenta øvelsen, sier han, og legger til:

— Mange vil nok unngå å gjøre dette, fordi det er vanskelig, og folk liker ikke at ting er vanskelig.

Ikke glem de langsiktige målene

Et annet problem når man leser til eksamen, er at man lar seg friste av kortsiktige ønsker, og så glemmer de langsiktige planene.

— Gjennom et studieløp kan man hele veien tenke at «det er viktig for meg å gjøre det bra på eksamen». For eksempel kan man planlegge å stå opp tidlig morgenen etterpå for å dra på forelesning, men i det øyeblikket alarmen ringer føles det viktigere ut å sove. Så når det har gått et par timer, og behovet for søvn ikke er der mer, angrer man seg fordi man ikke dro på forelesning allikevel, sier Reber.

Han understreker at dette handler ikke bare om viljestyrke. Man kan manipulere omgivelsene for å tvinge seg selv til å følge ens langsiktige behov.

— En ting man kan gjøre for å komme seg på forelesning er ved å avtale å slå følge med noen andre. Da kan det bli flaut å oversove, og man blir mer motivert. En annen ting er å legge alarmklokka langt unna senga, slik at du må stå opp for å skru den av.

Trikset ligger i å endre situasjonen så sannsynligheten øker for at du følger dine langsiktige behov, mener Reber. Han understreker at prinsippet strekker seg lenger enn til bare å stå opp om morgenen.

— Har du ønske om å studere, men blir invitert på en fest, bør man kanskje avtale med en annen student at dere begge blir hjemme, eller leser sammen i stedet, sier han.

Planleggingsfellen

Reber sier videre at vi kan hvis vi ikke omstiller tankene våre, risikerer vi å gå i planleggingsfellen. Det vil si at måten vi planlegger på kan gjøre at vi ikke får gjort det vi ønsker å gjøre i det lange løp. Et problem mange har er prokrastinering.

— En feil mange gjør er at de tenker at «i dag må jeg lese dette», og at det gjør det lettere å utsette selve lesingen. Tenk heller hva du skal begynne på. Tenk at nå skal du åpne boka i det kapittelet du skal lese på, og lese den første setningen, sier han.

For å unngå planleggingsfellen er det også viktig å sette seg mål og delmål, og sørge for at disse er realistiske.

— Tenk at du skal lese fire sider på en time, og så belønne deg med noe, enten en kort pause eller en sjokolade. Så begynner du på nytt, ved å igjen tenke at du skal lese den første setningen i den neste siden, sier Reber.

Kritiske følelser på forelesning

Prinsippet om å føle kritisk strekker seg lenger enn til bare studenter som skal lese til eksamen. Også forelesere kan ha nytte av det, mener Reber.

— Det er gjort en del forskning på å øke interessen blant studenter, og en ting vi ser er at engasjementet til en foreleser kan være smittende, sier han, og legger til:

— Foreleserne bør derfor etterstrebe å være engasjerende.

Studentene har også et ansvar på forelesning. Å tenke på hvorfor det du lærer er relevant for arbeidslivet kan gjøre at du har mer lyst til å lære det, mener Reber.

— Jeg har selv hatt forelesninger i blant annet språkpsykologi, og fått middels evaluering av studentene på hvor interessant de synes forelesningen har vært. Men etter noen av forelesningene spurte jeg studentene hvordan dette kan brukes i arbeidslivet, og da ser jeg at studentene etterpå evaluerer forelesningen som mer interessant, sier han.

— Problemet med utdanninginstitutter er at de er ganske lukkede, og mye av det man lærer kan oppleves som vanskelig å overføre til arbeidslivet, fortsetter han.

Reber har selv sett av når studentene opplever en oppgave som praktisk nyttig har de mer lyst til å gjøre det.

— Vi har gitt studentene våres alternativet mellom å ha en presentasjon eller å skrive en Wikipedia-side, og vi så at flere studenter valgte å skrive Wikipedia-siden, selv om dette var mer jobb.

Allikevel mener Reber at det mye vi fremdeles ikke vet.

— Forskningen er bare i startfasen på området av interesse, og det er fremdeles mye forskning som gjenstår, avslutter han.

Fikk du med deg disse sakene med eksamenstips?

• Isaksens beste eksamenstips
• Lahlums ti eksamensbud
• Tips fra sensorene