NMBU

Dyresykehuset gir underskudd

Veterinærhøgskolen ved NMBU styrer mot underskudd de neste tre-fem årene. Styret er bekymret.

Dekan Anne Storset i samtale med styreleder Hanne Refsholt og eksternt styremedlem Tone Ikdahl i en pause på styremøtet ved NMBU.
Publisert

Ås (Khrono): Styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ( NMBU) ble torsdag orientert om den økonomiske situasjonen ved NMBUs to sentre, samt fakultetet som utgjør Veterinærhøgskolen.

Veterinærhøgskolen har hatt ekstraordinære utgifter knyttet til en forsinket flytteprosess, og de har hatt utgifter knyttet til salmonella-utbrudd.

FAKTA

Det nye veterinærbygget på campus Ås

  • 63.100 kvm (Veterinærbygget, inkl. Fellesbygget på 2.100 kvm). I tillegg: 11.800 kvm (Senter for husdyrforsøk)
  • Byggestart i 2013, ble ferdigstilt i 2021, etter fem forsinkelser.
  • Kostnader: 8,5 mrd. kr.
  • Statsbygg har hatt ansvaret for det nye veterinærbygget på Campus Ås der Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen er samlokaliseret.
  • Veterinærhøgskolen er en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mens Veterinærinstituttet er et selvstendig biomedisinsk forskningsinstitutt.
  • Det nye veterinærbygget består i realiteten av åtte sammenknyttede bygninger med tilsammen 2400 rom. Det inneholder tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine. I tillegg vil det romme spesialarealer som laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier m.m.

Kilde: Fra Statsbyggs sider om prosjektet Campus Ås

Styret ble orientert om at dette bare er deler av forklaringen på underskuddet man styrer mot i en 3-5 årsperiode framover.

Hovedforklaringen ligger i at det koster dyrt å drifte det nye bygget, og i særlig grad skal det gjelde det nye smådyrsykehuset.

— Dette er et helt unikt bygg. Ingen har driftet et slikt bygg før, vi er bare inne i vårt aller første ordentlig driftsår. Derfor er det vi kan legge fram nå bare prognoser som har en usikkerhet knyttet til seg, forklarte direktør Lars Atle Holm til styret.

Styremedlem: — Stort sjokk

Rektor poengterte at ledelsen har et svært godt samarbeid med Veterinærhøgskolens ledelse, og at man her vil dra med hele universitetet for å løse de utfordringer man står ovenfor.

— Jeg skal forankre våre beslutninger i ledergruppen. jeg har ikke en veldig konkret plan nå, men i oktober lander vi langtidsplanen, og arbeidet med å håndtere underskuddet vil også bli inkludert i arbeidet med langtidsbudsjettet vårt, sa Rice.

Styreleder Hanne Refsholt ville vite hva av disse utfordringene som blir synliggjort i budsjettet de skal behandle i oktober. Rektor responderte med at man kanskje ikke ville ha de nødvendige svarene på plass så raskt.

Styremedlem Vincent Eijsink trakk fram at da de ble presentert budsjettet for 2021, ble det sagt at man regnet med at man skal være i balanse i løpet av 2023.

— For meg er det et stort sjokk at vi snakker om et like stort underskudd i 2022 som i 2021. Har vi kontroll, spurte Eijsink.

Anne Storset fortalte om økonomiske utfordringer ved dyresykehuset ved NMBU.

Dekan Anne Storset var også med og orientere styret. Hun trakk fram de store forskjellene på det gamle og det nye sykehuset, og at det tar tid for organisasjonen å bli kjent med bygg og driftsutfordringer.

— De største utfordringene ligger i driften av dyresykehuset fortalte hun til styret.

— Ikke frie penger

I sakspapirene pekte rektor Curt Rice på en mulig løsning for å håndtere det underskuddet som opparbeider seg ved Veterinærhøgskolen, og det er å ta fra universitets ubrukte midler.

Han sa at samlet sett utgjorde ubrukte midler på fakultetene drøye 128 millioner kroner ved utgangen av 2021.

Han sammenligner situasjonen med kravene Kunnskapsdepartementet setter til høgskoler og universiteter, at de ubrukte midlene ikke bør overstige 5 prosent av budsjettrammen, hvis ikke de er knyttet til en investeringsplan. Med dette som utgangspunkt ser rektor at man kan frigjøre 85 millioner kroner.

Til styret torsdag sa han at det er altfor tidlig å konkludere rundt dette enda, og at han vil drøfte tiltak nøye i ledergruppen sin, og sikre bred forankring.

Vincent Eijsink var på sin side bekymret for at man betrakter ubrukte midler som et slags overskudd.

— Dette er ikke frie penger. Jeg er ganske sikker på at hvis man går nøye inn i tallene finner man det man egentlig kan disponere er langt mindre enn de 85 millionene rektor har kommet opp med, sa han.

Powered by Labrador CMS