Dypt engasjerende om menneskelivet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den fortellingen vi blir fortalt i filmen vil være kjent for mange fordi den bygger på Haruki Murakamis novelle Drive my Car i boka Menn uten kvinner (2014).

Vi blir kjent med Yūsuke som bor sammen med sin samboer Oto. Han er teater-regissør og skuespiller og hun skriver dramaer for TV. De er ytre sett et vellykket par, men under lurer valg og hendelser som muligens ikke bør løftes fram i lyset. Det er iallfall slik Yūsuke tenker. Han vet at samboeren er utro. Hun er ganske ofte utro. Men han tar det ikke opp med henne. Han holder seg tilbake. I den innledende delen er nettopp dette litt vanskelig å forstå, men det kommer hendelser senere som utdyper relasjonen og de valgene Yūsuke har tatt.

Fakta

Drive my Car

Premiere: 04.02.2022

Skuespillere: Hidetoshi Nishijima, Tôko Miura, Reika Kirishima, Yoo-rim Park, Dae-Young Jin, Sonia Yuan

Sjanger: Drama

Regi: Ryûsuke Hamaguchi

Nasjonalitet: Japan

Aldersgrense: 12 år

I filmens første del blir vi kjent med paret, og deres tilsynelatende vellykkede tilværelse, men vi får også innblikk i det som ligger under. Et stykke ut i filmen dør Oto av hjerteinfarkt. Og dermed innledes filmens hovedkapittel. Det markeres av at de innledende rulletekstene kommer først her. Og dermed er vi to år lenger fram i tid.

Yūsuke får et oppdrag. Han blir bedt om å sette opp Anton Tsjekhovs Onkel Vanja i Hiroshima. Oppdraget varer i to måneder. Han setter seg i sin røde Saab og kjører vestover.

Vel framme finner han at alt er ordnet for ham. Teateret har leid en leilighet en time utenfor byen, etter hans ønske. Da kan han sitte i bilen mens han kjører mellom leiligheten og teateret og lytte til en innspilling av replikkene i stykket, der Onkel Vanjas replikker er utelatt. De fyller han så selv inn. Det er bare én hake. Teatret har kontraktfestet at ingen innleide får kjøre selv, etter en ulykke for noen år siden. Han kan godt bruke sin egen bil, men den må kjøres av teatrets sjåfør - en ung kvinne på 23 år. Han aksepterer motvillig, og det viser seg snart at det fungerer godt. Misaki er en god sjåfør, og det utvikler seg en gjensidig, om enn litt fjern respekt mellom dem.

Regissør Ryûsuke Hamaguchi fletter elementer fra Onkel Vanja inn i filmens handling. Vi får et drama som både forholder seg til livet til filmens karakterer og til det melankolske bakteppet i teaterstykket. Slik sett kan vi si at filmen er et stemningsdrama.

Drive my Car er en film som viser hvordan vi arbeider med å forstå oss selv, og å forstå andre. Noen ganger er vi låst i vår egen selvfortelling, andre ganger skjer det noe som åpner den opp.

Hamaguchi bruker god tid på å la karakterene utvikle seg, og dermed avdekkes også noen lag i fortellingen etter hvert som vi kommer lenger ut i dens hendelser. Regissørens styrke er at han klarer å etablere et litt uvanlig univers - festet i relasjonen mellom den kjente teaterregissøren og den unge sjåføren - og så gi dette universet en langsomt stigende spenningskurve. Dermed holdes vi fast i et ønske om å være med hele veien.

Noe av det mest bemerkelsesverdige av enkeltelementer i Drive my Care er hvordan karakteren Misaki utvikler seg fra å være en anonym figur til å åpne opp som et menneske som lodder dypt. Det viser seg at også hun har en historie som har ført henne til et sted og en livsførsel som er bundet i fortid.

Hovedtemaene i Drive my Car er tap, skyld og forsoning. Fortellingen sirkler rundt disse temaene på en måte som likner den hver og en av oss antagelig tenker om og bearbeider livene våre.

Filmen føles som en japansk fortelling, men også som en almen fortelling som makter å si noe til oss som kommer fra helt andre land og kulturer.

De siste scenene antyder at noe har skjedd, men vi får ikke helt tak i hva det er. Her bruker Hamaguchi noen morsomme virkemidler som kanskje ikke umiddelbart er synlige for alle.

Drive my Car er noe av det beste du kan se på kino nå, og antagelig en av det beste filmene i år. Den er solid og mangefasettert. Og litt spennende.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!