Dosenten var klinisk død. I etterkant brukte han fagkompetansen for å komme seg til hektene

Moss (Khrono): — Jeg hadde vært dårlig i en periode. Jeg var tungpustet og hadde slitt med å sove. Jeg var sikker på at jeg hadde fått long covid. Men da jeg også begynte å samle vann i kroppen og gikk opp fem-seks kilo, dro jeg til legen. Der var beskjeden klar: Kom deg til Kalnes. Da jeg kom dit, ble jeg viftet videre umiddelbart.

Den 11. mars 2022 ble dosent ved Høgskolen i Østfold, Jon Arne Løkke (61), fraktet i hui og hast til Rikshospitalet. Med en puls på 170 ble han lagt rett på operasjonsbordet. Han hadde hjertearytmi, en tilstand som gjør at hjertet ditt slår for fort, for langsomt eller uregelmessig.

— Var du redd?

— Nei, fordi det gikk så fort. Sykepleierne på Kalnes løp rundt, så jeg skjønte at det var alvorlig, men jeg hadde ikke vondt. Da jeg kom til Rikshospitalet, sto de klare og jeg ble lagt rett på operasjonsbordet.

Møtte Jim Morrison

Hjertet til Løkke sluttet å slå, og han var på et tidspunkt klinisk død. Han ble lagt i narkose for å forsøke å starte hjertet på nytt. Legene ved Rikshospitalet la inn en pumpe på baksiden av hjertet for å hjelpe det med å pumpe normalt.

— Da jeg ble lagt i narkose, begynte jeg å se syner. Det var de klassiske greiene, som du har lest om hundre ganger. Jeg går ned en lang tunnel omkranset av blader og fine farger. Ute av tunnelen ser jeg en hvit benk. Der sitter det en mann. Når jeg kommer nærmere ser jeg at det er Jim Morrison, vokalist i The Doors, som sitter der og røyker.

— Er du fan av The Doors?

— Nei, ikke spesielt. Da jeg våknet opp var det ikke musikk i salen, men det sto det en fyr over meg som sa: «Nå mistet vi deg nesten».

Etter en uke ble han skrevet ut av Rikshospitalet. Da ventet 10 dager på sykehuset Kalnes i Østfold. Han var dårlig til beins og måtte ha hjelp til det meste den første tiden.

Stian (23) og Jon (57) er fagfeller:På vei fra utagerende autisme til doktorgrad

Lang erfaring

Løkke er vernepleier i utgangspunktet og dosent i atferdsanalyse. I 35 år har han jobbet med atferdsterapi, og har lang erfaring fra arbeid med barn, unge og voksne med autismespekterdiagnoser.

Da han skulle ta fatt på jobben med å komme seg videre i livet etter nær-døden-opplevelsen, ble faget hans viktig.

— Jeg har både vært opptatt av psykologi og filosofi i min karriere. Nå sto jeg i en situasjon der de teknikkene jeg lærer bort til studenter og klienter, kunne brukes på meg selv. Det var både mindfulness-teknikker, men jeg gikk også inn psykologien rundt dette med å være syk og frisk.

«Selvivaretagelse» ble et ord Løkke ble nysgjerrig på. Yrkesgrupper som sykepleiere, vernepleiere og barnevernspedagoger er blant dem som er mest utsatt for vold i jobben, og som også utsettes for sekundær traumatisering. Det vil si å være rundt mennesker som har det fælt.

— Resultatet av det kan være at man blir utbrent og sykemeldt. Dette ble jeg nysgjerrig på, og jeg jobber nå med å utvikle noen kurs innenfor dette med selvivaretagelse fordi det er så sjeldent på dagsorden. Jeg er også interessert i prosessfilosofi. Hvordan påvirker det å bli frisk hvordan man ser på diagnoser og sykdom?

«Husk at du skal dø.»

Løkke var borte fra jobben som dosent fram til august 2022. Å være sykemeldt likte han ikke.

— Det er en lang rekke påminnelser om at du er syk, som å fylle ut ørten skjemaer fra Nav. Da jeg kom tilbake på jobb, var jeg mer glad i jobben enn jeg var før. Og slik føler jeg det fortsatt.

Han har blitt mer takknemlig for å leve, forteller han og henter fram et latinsk ordtak: «Memento mori». «Husk at du skal dø».

— Er du religiøs eller spirituell av deg?

— Nei. Og jeg har ikke blitt mer spirituell etter dette heller. Men … Når du går i begravelse til en venn og den er trist og jævlig, og du går ut og tenker: nå skal jeg sette pris på livet. Og så går det to dager, og du er tilbake i hamsterhjulet. Det er litt sånn. Men denne hendelsen her sitter mye kraftigere i meg. Jeg blir stadig minnet på den.

— Har du hatt et forhold til din egen dødelighet før dette?

— Nei, på ingen måte. Det har jeg brukt en del tid på. Å lese meg opp og få et avklart forhold til det. Fordi arytmi gjør at faren øker for andre sykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt. Da handler det om å finne en slags aksept for det, og da er det en del teknikker som kan brukes.

Debatt ● Jon Arne Løkke og Stian Orm

«Hører du meg nå?» Hvordan forebygge zoom-fatigue

ACT

En ting som har vært viktig i perioden etter sykehusoppholdet, og som han nå jobber med, er psykologisk fleksibilitet. Med penn og papir tegner han opp en sirkel med seks punkter.

Det første punktet er her og nå.

— Det er det samme som mindfulness. Hvis du lever for mye i fortiden, kan det ligne en depresjon. Hvis du tenker for mye på hva som kan skje, ligner det en angstlidelse.

Det andre punktet handler om aksept og opplevelsesmessig unngåelse.

— Hvis du skyver ting unna og styrer vekk fra alt som er vondt og vanskelig, blir ting bare verre og verre. Du får ikke løst problemet.

Tredje og fjerde punkt heter defusjonering og fusjon og perspektivtaking.

— Det handler om å gå ut av deg selv og se på situasjonen utenfra. Jeg kunne tenkt her jeg sitter at jeg føler meg skrøpelig og syk. Men hvis jeg stopper opp og spør meg selv om det går bra med meg, og ser på helheten, kan jeg si at, ja, det går bra.

Punkt fem og seks i den psykiske helsemodellen som heter ACT (Acceptance and Commitment Therapy) er forpliktelse og verdiorientering.

— Hva er viktig i livet? Hvis du lider av en angstlidelse som gjør at du er redd for å gå ut i Oslo, men du har skikkelig lyst til å gå i operaen. Da har vi funnet noe som konkurrerer med dette ubehaget, som vi kan jobbe med. Kan du leve med dette ubehaget, hvis det betyr at du kan høre Puccini i operaen?

Tar pulsen på livet

Hjemme i Moss tar Løkke en titt på pulsklokka. Han forklarer at han har blitt helt opphengt i pulsen etter at hjertet stoppet. 63, viser klokka.

— Jeg var på Litteraturhuset for fire uker siden. Da jeg kikket ned på klokka, viste den plutselig 31 i puls. Hva skjer nå, tenkte jeg. Jeg reiste meg opp og gikk litt rundt, men etter to minutter viste den 160 i puls. Det er arytmi. Jeg kunne ikke merke at jeg hadde 31 i puls.

— Er klokka til hjelp eller har den blitt et fryktbarometer?

— Den har blitt et fryktbarometer, for det er lett å bli opphengt i den. Men jeg kan ikke påvirke den. Den vil gå opp og ned uavhengig om jeg ser på den. Da er det viktig å tenkte på at det er noen ting jeg kan påvirke, som hva jeg spiser og drikker.

Løkke forklarer at det er en verdikonflikt han har havnet opp i. Å være opptatt av god helse, samtidig som han er opptatt av gode opplevelser. Det hele har blitt et selvendringsprosjekt.

— Jeg har for eksempel nesten sluttet å drikke alkohol. Det lille jeg drikker er skikkelig dyre og gode viner. Jeg har kuttet ut sukker og prosessert mat. Jeg har begynt å ta en 20 minutters siesta midt på dagen der jeg mediterer. Jeg har fått et mer avklart forhold til veldig mange ting i livet mitt.

Han trekker argumentasjonen tilbake til punktene om forpliktelse og aksept.

— Det handler om alle tingene jeg ikke får gjort noe med. Jeg må akseptere at det har skjedd, at jeg må se på den haugen med medisiner på kjøkkenet, at jeg kanskje ikke får den hjelpen jeg trenger hvis jeg reiser langt og jeg må akseptere at sannsynligheten for å dø av noe alvorlig er mye høyere. Men så blir spørsmålet, hva kan jeg forplikte meg til. Hva kan jeg gjøre noe med?