I første halvår i 2017 ble det avlagt 287 doktorgrader ved Universitetet i Oslo. Her fra en doktorkreering med forrige rektor, Ole Petter Ottersen. Foto: Nicklas Knudsen
I første halvår i 2017 ble det avlagt 287 doktorgrader ved Universitetet i Oslo. Her fra en doktorkreering med forrige rektor, Ole Petter Ottersen. Foto: Nicklas Knudsen

Kan bli rekord i antall doktorgrader

Tall for første halvår i år gir håp om at antallet doktorgrader i 2017 kan overgå rekordåret 2013, viser opptelling fra NIFU.

Publisert   Sist oppdatert

Første halvår i år økte antall avlagte doktorgrader med 12 prosent i forhold til samme periode i 2016. Det viser tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Fram til utgangen av juni i år ble det avlagt 817 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler. Selv om det som regel er færre som avlegger doktorgrad i løpet av høstsemesteret, anslår seniorrådgiver i NIFU, Bo Sarpebakken, at vi kan ende med rundt 1.500 i 2017. 

— Dersom trykket som er ved lærestedene holder seg, kan vi ende i nærheten av det som er topp-året så langt, sier Sarpebakken.

Foreløpig rekordår var 2013, med 1.524.

Ligger an til å stige

De nyere universitetene viser en relativt stor økning, men fortsatt er det de store, som Universitetet i Oslo og NTNU som står for en stor del av produksjonen.

Bo Sarpebakken
Seniorrådgiver, NIFU

Seniorrådgiveren tror også at nivået holder seg høyt i årene som kommer.

— Det ligger i kortene at det i de nærmeste årene vil være flere som tar doktorgrader, hvis man spår etter inngåtte doktorgradsavtaler, sier Sarpebakken.

Han tror nye rekrutteringsstillinger i forbindelse med langtidsplanen for forskning er noe av forklaringen. 

— Jeg vil tro vi kan nå 1.600-1.700 i løpet av et par år, sier han.

Sarpebakken påpeker også at de nye universitetene har en høy økning av avlagte doktorgrader.

— De nyere universitetene viser en relativt stor økning, men fortsatt er det de store, som Universitetet i Oslo og NTNU som står for en stor del av produksjonen.

Sarpebakken trekker fram Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), som har hatt 12 disputaser denne våren. Man ser at høgskolene som har ambisjoner om å bli universitet, som HSN og Høgskolen i Oslo og Akershus øker. 

Flest kvinner

De siste tre årene har andelen menn og kvinner byttet på å være størst.

2014 ble det første året da flere kvinner enn menn tok doktorgrad, og i 2015 var kvinnene i større flertall enn året før. I 2016 var mennene tilbake på doktorgradstoppen.

I første halvår av 2017 er kvinnene igjen i flertall. Ifølge de foreløpige tallene var det 52 prosent av årets doktorander som var kvinner. De fullstendige tallene for 2017 kommer i mars 2018.

Andelen personer med ikke-norsk statsborgerskap som avlegger doktorgrad er på omtrent samme nivå som det har vært de siste tre årene, mellom 35 og 40 prosent.

Økning i matte og naturvitenskap

Selv om tallene for hele 2017 ikke foreligger enda, mener Sarpebakken å se en økning innenfor enkelte fagområder.

— En del av veksten skjer innenfor matematikk og naturvitenskap. Det er snakk om relativt små tall, men det er interessant å se hvordan særlig teknologi utvikler seg, ettersom man håper på større vekst, sier Sarpebakken.

— Er det noen fagområder som kan komme til å oppleve en tilbakegang?

— Nei, det blir nok vekst i rekrutteringsstillinger som brer seg innenfor de fleste fagområdene. En overvekt er allokert inn mot teknologi og naturvitenskap, og hvis man ser historisk på det har også medisin og helsefag opplevd en sterk vekst i de siste årene.