Aldri har det vært flere med utenlandsk statsborgerskap som avlegger doktorgrad

Første halvår 2018 ble det avlagt 836 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler. Dette viser tall fra NIFUs nyhetsblad Doktorgrader i tall.

Fire av ti av disse doktorgradene ble levert av utenlandske statsborgere. Det er den største andelen som er målt.

NIFU trekker fram at det fram til 2011 var stor vekst fra år til år i andelen utenlandske statsborgere som avla doktorgrad, mens veksten de senere årene ikke har vært så høy.

Les også - fra 2017: Andelen utenlandske doktorander er firedobla

Mens andelen med doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere i 1990 var 9 prosent var den 13 prosent i 2000, 28 prosent i 2010 og i 2016 viser tallene Kunnskapsdepartementet presenterte i sin tilstandsrapport i mai 2017 at andelen var økt til 38 prosent.

Våren 2018 er man altså oppe i 40 prosent.

Debatt om betydningen

Blant doktorandene med utenlandsk statsborgerskap er det klart flest som har sitt opprinnelsesland enten i Asia eller Vest- og Sør-Europa. Så er det et sprang ned til Øst-Europa og Afrika som ligger ganske likt.

Noen er bekymret for denne utviklingen, mens andre mener den er positiv. I Aftenposten i juni 2017 skrev Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo under tittelen «Tankeløs internasjonalisering ved norske universiteter», om at han mener internasjonaliseringen av universitetene har nådd et vippepunkt som kan gjøre ­offentlig finansiert forskning irrelevant for det norske samfunnet.

Senterpartiet med daværende stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien fulgte på og ønsket kvotering. Det fikk daværende rektor på Universitet i Oslo Ole Petter Ottersen til å reagere:

— Jeg hører til min forbløffelse at det i Senterpartiet diskuteres et forslag om å begrense antallet forskere fra utlandet gjennom kvotering. For en kunnskapsnasjon ville dette være å skyte seg selv i foten, skriver Ottersen, og han fortsetter:

— La meg slå det fast med en gang: Det er kvalifikasjoner som må være avgjørende i en ansettelsesprosess ved et norsk universitet – ikke nasjonalitet. Det ligger dypt innbakt i selve universitetsidéen at vi alle tilhører, skal høste fra, og bidra til en internasjonal kunnskapsallmenning. Det å utvikle ny kunnskap er et globalt prosjekt. Intet mindre.

Kan blir rekord totalt sett

Våren 2017 ble det avholdt 819 disputaser, våren 2018 var tallet 836 så dette kan tyde på at man nærmer seg et rekordår i antall avlagte doktorgrader i 2018.

I 2017 endte man på 1493, det var 31 under rekordåret 2013 der tallet var 1524. 2018 kan altså snuse på denne rekorden.

Den største absolutte veksten i første halvår 2018 hadde NTNU, Universitetet i Bergen og OsloMet, mens universitetene i Oslo og Tromsø hadde noen færre disputaser i vårsemesteret 2018 enn året før.

Engelsk har alltid dominert, men norsk helt på vei ut

Engelsk er, og har vært, dominerende språk i avhandlinger levert ved norske læresteder. Under årene 2012– 2017 ble ni av ti avhandlinger skrevet på engelsk. Doktorgrader i norsk språkdrakt utgjorde i samme periode under 9 prosent, skriver NIFU i sin oppsummering.

NIFU har gått tilbake og sett på utviklingen fra 1990-2000-tallet, og de finner at norsk-andelen har sunket.

Noe av forklaringen ligger i at andelen med utenlandsk statsborgerskap som tar doktorgrad i Norge har økt.

I årene 1991–1993 ble vel 15 prosent av avhandlingene skrevet på norsk, mens andelen var 14 prosent i perioden 2002–2004, mens andelen altså i 2012-17 var nede i 9 prosent.

Mest norsk i samfunnsfag og humaniora

NIFU har også sett på andelen av de som skriver på engelsk og norsk blant de med norsk statsborgerskap. Da finner de at mens andelen på 1990-tallet av de norske som skrev på norsk var 17 prosent, var den sunket til 16 prosent på 2000-tallet og i perioden 2012-17 var den på 13 prosent.

Avhandlinger på norsk forekommer i første rekke innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Mer enn halvparten av alle norskspråklige avhandlinger siden 2012 gjelder samfunnsvitenskapelige fag, mens 37 prosent var innenfor humaniora. 7 prosent av avhandlingene på norsk ble levert innenfor medisin og helsefag.

Sett i forhold til det totale antall avlagte doktorgrader i hvert fagområde, er innslaget av avhandlinger på norsk relativt sett høyest i humaniora med 34 prosent, mens andelen har vært 23 prosent i samfunnsvitenskap. To prosent av doktorgradene innenfor medisin og helsefag har hatt norsk som språk. Innenfor teknologi og landbruksvitenskap og veterinærmedisin er det ikke utgitt avhandlinger på norsk siden 2012, mens antallet er svært lavt i matematikk og naturvitenskap.

51 prosent kvinner

Kvinner stod for 51 prosent av disputasene i vårsemesteret. Fra 2012 sett under ett har kjønnsfordelingen blant doktorandene vært helt jevn, skriver NIFU.

En tredel av doktorgradene avlagt våren 2018 lå innenfor medisin og helsefag. Samfunnsvitenskap var nest størst med 23 prosent av gradene, mens matematikk og naturvitenskap utgjorde 19 prosent. Avhandlingenes fordeling på fagområder har vært relativt stabil gjennom mange år.