forskningsfusk
Disse landene trekker størst andel av sine publiserte artikler
Asiatiske land topper listen over landene der størst andel av publiserte artikler blir trukket tilbake.

Brussel (Khrono): Konkurransen mellom universiteter blir stadig skarpere, og universiteter opplever et stort press for å bedre sine plasseringer på globale universitetsrangeringer.
Etiopia, Saudi-Arabia, Pakistan, Kina og Egypt troner den lite ærefulle listen over landene der størst andel av publiserte vitenskapelige artikler blir trukket tilbake, viser en analyse av artikler som er trukket tilbake mellom 2022 og 2024.
Studien har sett på alle land som har fått tilbaketrukket minst 100 artikler de siste tre årene. De har regnet ut hvor mange artikler disse landene har måttet trekke tilbake per 1000 publiserte artikler.
Studien er gjort av Achal Agrawal som er grunnleggeren av India Research Watch. Agrawal er førsteamanuensis ved Sitare Universitetet i India.
Asia på topp
Etiopia har en soleklar førsteplass med rundt 13 artikler per 1000 publiserte. Saudi- Arabia har i overkant av seks etterfulgt av Pakistan like bak. Både Kina og Egypt har over fire per 1000. På topp-ti-listen er også Bangladesh, Irak, India, Iran og Malaysia.
De fleste av disse landene ligger i Asia.
«Dette viser behovet for å forbedre forskningspolitikken i regionen. I vestlige land er det strenge sanksjoner for vitenskapelig uredelighet, noe som virker avskrekkende. I utviklingsland derimot, forblir slike forseelser ofte ubemerket og påvirker ikke karriereutviklingen», skriver Agrawal i studien.
Korrelasjon med økt publisering
Analysen viser også at landene på topp har mangedoblet sine vitenskapelige publiseringer de siste fem årene.
Agrawal mener funnene må tas på alvor:
«Om antallet publiseringer i et land øker veldig raskt, så er det som regel ikke støttet av en tilsvarende vekst i infrastruktur for forskning. Studiene vil bruke falske data eller noen ganger duplisere dem mellom studier. Dette vil føre til at flere publikasjoner trekkes», skriver han.
Nylig skrev Khrono om en studie, der forskere undersøkte 80 universiteter som i årene 2019 til 2023 kunne vise til mer enn en dobling i antall publiserte artikler.
Ett av universitetene hadde en økning på over 1400 prosent.
Blant disse var det 14 som fikk varsellampene til å blinke. Av disse ligger seks universiteter i Saudi-Arabia og fire i India.
De 14 universitetene hadde i snitt en vekst i antall publiserte artikler på 234 prosent, og forskerne fant mistenkelige endringer i mønstre for forfatterskap.