Delte reaksjoner på ny lov om fagskoler som vedtas torsdag

Torsdag 24. mai behandler Stortinget ny lov for fagskolene. Innstillingen på saken ble avlevert i forrige uke, og reaksjonene på innstillingen, og det Stortinget sannsynligvis vedtar, er delte.

Virke skriver i en pressemelding at de er glade for forslaget om ny fagskolelov, men er skuffet over at flertallet i komiteen ikke allerede nå gir grønt lys for at studiepoeng ved en fagskole skal være det samme som studiepoeng gitt i universitets- og høgskolesektoren.

— Vi registrerer at flertallet mener det er nødvendig med en gjennomgang av kvalifikasjonsrammeverket før ECTS kan legges til grunn, og mener flertallet på denne måten ikke stoler på at innholdet i fagskoleutdanningene faktisk gir høyere yrkesfaglig kompetanse, sier fagsjef i Virke ideell og frivillighet, Anne Tingelstad, ifølge pressemeldingen.

Ifølge innstillingen fra komiteen det bare Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som ønsker at dagens studiepoeng oppnådd i fagskole kan konverteres til ECTS på lik linje med studiepoeng oppnådd ved høgskoler og universiteter. Arbeiderpartiet ønsker en utredning av saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet har varslet en gjennomgang av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Når den gjennomgangen foreligger, legger flertallet til grunn at forholdet til europeiske mobilitetsverktøy som ECTS ivaretas. Flertallet legger også til grunn at det i vurderingene redegjøres for hvilke endringer fagskolene må gjøre i sine utdanninger og sin kvalitetssikring for at de skal kvalifisere til å omfattes av de europeiske reglene for ECTS, altså studiepoengordning på linje med universiteter og høgskoler.

LO: Både fornøyd og skuffet

LO reagerer som Virke og understreker at de er skuffet over at Stortinget ikke benyttet anledning til å sidestille studiepoeng fra fagskoler med høyere utdanning.

— Det er et viktig signal at fagskolene skal være en høyere yrkesfaglig utdanning. Men samtidig har flertallet på Stortinget valgt å følge regjeringens passive linje, og bremse en videreutvikling av fagskolesektoren. Dette er i strid med uttalt behov og ønsker fra partene i arbeidslivet og en samlet fagskolesektor, sier LO-sekretær Trude Tinnlund, ifølge en pressemelding fra LO.

Hun legger til at de i forslaget til ny lov savner en åpning for at fagskolene kan bli vurdert som faghøgskoler på nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket.

LO trekker fram i sin pressemelding at utdanningskomiteen har støttet flere av kravene som LO og som en samlet fagskolesektor har spilt inn. Navnet på loven er endret fra «lov om fagskole» til «lov om høyere yrkesfaglig utdanning».

De er også glad for at man slår fast at toårig fagskoleutdanning eller mer skal gi høyere fagskolegrad. Fagskoler kan søke om treårig yrkesrettet fagskoleutdanning.

Men flertallet i utdanningskomiteen vil fortsatt plassere høyere yrkesfaglig utdanning på dagens nivå i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det er bare AP, SV og SP som går inn for at dette skal utredes videre, bemerker LO.

— LO vil kjempe videre for at fagskolesektoren skal få lov til å videreutvikle seg. Målet er å få på plass en akkreditering av fagskole til faghøyskole og en fagskoleutdanning på et høyere nivå i dagens kvalifikasjonsrammeverk, sier Tinnlund.

Studentene fornøyde

Fagskolestudentene jubler etter at det ble klart at Stortinget går inn for at fagskolestudentene skal få studiepoeng og rett til å kalle seg høyere yrkesfaglig utdanning.

Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) skriver i en pressemelding at de mener loven er et viktig steg på veien mot at fagskolestudenter skal likestilles med universitets- og høyskolestudenter.

— Med dette lovforslaget slås det fast en gang for alle at fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning, og at fagskolen ligger på nivå over videregående opplæring. Det er en viktig anerkjennelse av fagskolen som utdanningsvei, sier fungerende leder i ONF, Christoffer Blaalid, ifølge pressemeldingen.

ONF mener lovforslaget innebærer en styrking av studentenes rettigheter på flere områder. De trekker fram at kravene til studiekvalitet skjerpes, og studentenes rett til å opprette studentorgan som kan representere dem i viktige saker blir lovfestet. I tillegg får fagskolene rett til å bli medlem av studentsamskipnad.

Studiepoeng likestilles ikke

Med den nye loven skal dagens fagskolepoeng erstattes med studiepoeng. Når loven trer i kraft i juli får også tidligere fagskolestudenter mulighet til å få omgjort sine fagskolepoeng til studiepoeng i et begrenset tidsrom.

— Virke og LO er skuffet, mens studentene jubler. Hvem har misforstått?

— Vi skulle også gjerne sett at fagskolene ville gitt studiepoeng på linje med universiteter og høgskoler allerede fra nå, men er fornøyd med at flertallet sier at de har en intensjon om at det skal skje, bare man har gjennomgått kvalifikasjonsrammeverksystemet, sier Blaalid i en kommentar til Khrono.

Usikkert når studiepoengene kommer

— Og hvor lang tid vil denne gjennomgangen ta?

— Det vet vi ikke helt. Men det kommer - det stoler vi på - og det er vi glade for, Det vil gjøre det lettere for fagskolestudenter å synliggjøre sin kompetanse i arbeidslivet, sier Blaalid.

Han oppfordrer alle studenter som fullfører sin utdanning før 1. juli i år til å be fagskolene utstede nye vitnemål med studiepoeng.

Studentene er også fornøyde med at stortingskomiteen valgte å ta inn forslaget om gradstitler for fagskoleutdanning i loven. Ifølge studentene betyr dette at fagskoleutdanninger på et år eller mer nå vil gi fagskolegrad, mens toårig fagskoleutdanning vil gi høyere fagskolegrad.​

Stortinget skal vedta saken i Stortinget den 24.mai.