Forrige uke ble det avslørt massive sikkerhetshull i dataprogrammet som benyttes under digitale eksamener i store deler av landet. Illustrasjonsfoto fra det nye digitale eksamenslokalet til Universitetet i Oslo. Foto: Henriette Dæhli
Forrige uke ble det avslørt massive sikkerhetshull i dataprogrammet som benyttes under digitale eksamener i store deler av landet. Illustrasjonsfoto fra det nye digitale eksamenslokalet til Universitetet i Oslo. Foto: Henriette Dæhli

Akademias ansvar i den digitale utviklingen

Akademia må henge med i den digitale utviklingen, mener Karen Ane F. Skjennum i Tekna student.

Publisert Oppdatert

Digitalisering gir muligheter for nye undervisnings- og vurderingsformer. Digital eksamen er én av disse. Men som annen digitalisering, kan også digital eksamen misbrukes om vi ikke har nok kunnskap om sikkerhetshull og sårbarhet. Det kom tydelig frem blant annet i Khrono sist uke, da en masterstudent oppdaget store sikkerhetshull i programvaren som blir brukt ved flere av landets universiteter og høgskoler. Han er sannsynligvis ikke den eneste som har funnet svakhetene.

Kunnskap om informasjonssikkerhet og digitale løsninger er en mangelvare. Digitalisering i seg selv er ikke et mål dersom kvaliteten og produktet ikke kan sikres. Det er en utfordring at et system, som i utgangspunktet skal være sikkert å bruke, ligger i etterkant av den teknologiske utviklingen. Svikten i den digitale eksamensformen belyser et viktig område; den generelle etterspørselen etter høy kompetanse innenfor IKT og sikkerhet. I dette tilfellet innebærer svikten et potensielt urettferdig karaktergrunnlag og tap av rettssikkerhet for studentene. I andre sammenhenger kan de negative konsekvensene være enda større.

I fremtiden må vi ligge foran sikkerhets- og sårbarhetshullene. Det krever kontinuerlig arbeid og høy kompetanse med jevnlig faglig påfyll. I rapporten «Dimensjonering av avansert IKT-kompetanse» utarbeidet av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet er det estimert at Norge i 2030 kommer til å mangle 10 500 personer med IKT-utdanning. Det vil være mangel på kompetente personer som skal jobbe med digital infrastruktur, men særlig urovekkende er det å ikke ha tilstrekkelig kapasitet i å forvalte kritisk infrastruktur. Vi må utdanne flere som skal tette fremtidens sikkerhetshull og som skal ta vare på rettsikkerheten vår.

Universitets- og høgskolesektoren har en viktig rolle i opprustningen av Norges digitale kompetanse. Stortinget har bevilget 500 nye studieplasser innenfor IKT, men innsatsen kan ikke stoppe der. Tekna Student mener at sikkerhet og sårbarhet må utgjøre en større del av IKT-utdanningene. Digitaliseringens mulige konsekvenser og utfordringer stiller høye krav til kompetansemiljøer innad i Norge. Det innebærer at også akademia må henge med i den digitale utviklingen. Både med sikre, digitale eksamensformer, men også i utdanningen av kandidater til fremtidens kompetansemiljøer innenfor sikkerhet og sårbarhet.

Det vil være mangel på kompetente personer som skal jobbe med digital infrastruktur, men særlig urovekkende er det å ikke ha tilstrekkelig kapasitet i å forvalte kritisk
infrastruktur

Karen Ane F. Skjennum

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS