Digitalisering: Jobbene forandres og slås sammen, men forsvinner ikke

Zimbabweseren James Manyika har faglig bakgrunn som robot-forsker ved Oxford University. Nå leder han McKinsey Global Institute. En grundig analyse av amerikansk økonomi som hans forskningsteam har gjort, viser at med dagens digitale løsninger kan man teknisk sett automatisere 50 prosent av arbeidsoperasjonene.

Disse enkeltoppgave er ispedd jobber der mye annet ikke kan automatiseres. Det krever ny opplæring siden arbeidet da utføres på nye måter. Jobbene forandres og slås sammen, men de forsvinner ikke. Det som kan helautomatiseres utgjør 10 prosent, som også er en betydelig andel. Videre teknologisk utvikling vil endre forholdstallene her.

Den overordnede effekten av slike langsiktige tendenser er at menneskers arbeidstid vil koste mer. Automatiserte løsninger blir billig. Mobiltelefonen er det fremste eksempelet.

Min barndoms billettører er borte fra buss og bane, med unntak av Vy, – hvis det er der de jobber, da. De erstattes av automater og apper. Vi kan sammenlikne den mikroskopiske prisen på strømmet musikk fra en kjent artist med dyre billetter til live-konserten.

Det samme vil prege lærerjobbene. Satt på spissen kan vi se to hovedtendenser for høyere utdanning:

Les også:

Hvor er det faglige lederskapet i digitaliseringsdebattene i akademia?

• Algoritmisk-administrativ detaljstyring ovenfra-og-ned. «Våre undervisere» blir et slags moderne vedheng til (data)maskinen slik Charlie Chaplin udødeliggjorde i Modern Times.
• Myndiggjort og flersidig jobbutvikling i personalet. Vekt på bidragene nedenfra-og-opp. Flere studenter per stilling.

I begge tilfellene vil kunnskapsrepresentasjonen – det akademiske tekstunivers - digitaliseres.

Den levende sosiale relasjonen mellom student, lærer og læreverk blir viktigere enn før. Dersom læringseffekten skal bli bedre, må fagstaben styrke seg under de nye vilkårene. Da må den ta grep.

For å bidra publiserer Bokskapet digitale læreverk som er forfattet av fagmiljøene selv. Vi driver publisering-fra-skrivebordet med praktisk nasjonal fagfellevurdering. Her forener vi MOOC-logikk med omvendt klasserom.

På tampen av mai 2019 har Bokskapet 7.000 kursbrukere der mange kommer utenfra – helt gratis og åpent. Bokskapet befinner seg naturlig nok i universitetsbiblioteket. Det bygger på en lang og tillitsfull relasjon til fagmiljøene.

Ved et universitet som vårt tilbys det utdanninger tilsvarende 10.000 studiepoeng. Med 10 studiepoeng per tittel svarer dette til 1.000 digitale læreverk. Hvert av dem består erfaringsmessig av 3-500 videopresentasjoner, 1.000-1.500 interaktive spørsmål og omlag 500-1.000 stillbilder. Det kreves dokumentfalig kompetanse for å håndtere slike volumer. Viktige oppgaver dekkes her av biblioteket, men det enkelte fagmiljø må også dyktiggjøres.

Omlegging til digitalt format av forelesninger/presentasjoner og interaksjoner krever ny faglitterær forståelse og ferdighet. Dette er altså ikke rene digitale ferdigheter, som med programmering og maskinlæring, men fornyelse av eldre ferdigheter under nye vilkår.

Erfaringsvis kreves det 500 arbeidstimer for å utvikle et digitalt læreverk for 10 studiepoeng. En første helhetlig omlegging av universitets portefølje vil følgelig kreve 500.000 arbeidstimer. Dette må flere institusjoner gå sammen om.

Les også:

Tenkes det feil rundt digitale verktøy i norsk akademia?

Dersom fem universiteter/høgskoler deler på jobben fra 2020-2024, må hver av dem sette av 20.000 arbeidstimer per år, tilsvarende 12-13 årsverk. Det kan med fordel deles mellom 40-50 tilsatte som bruker 30 prosent FoU-tid til dette.

I perioden 2016-2019 har Bokskapet holdt publiseringskurs på 50 timer for 100 deltakere. 20-30 av dem er blitt aktive redaktører og forfattere. Disse PISA-kursene fortsetter med minst en gjennomkjøring pr semester.

Et aktuelt eksempel i 2019 er DigiBLU-prosjektet der barnehagelærerutdanningen (BLU) nå deltar med tre studieledere og ytterligere et antall emneansvarlige. De forbereder seg som veiledere til nytt kurs for nytilsatte høsten 2019.

Bokskapet er altså et forsøk på å bidra til utvikling av publiseringsorientert, faglitterær og dokumentfaglig kompetanse. Vi har holdt på siden 2013 og trekker på erfaringsgrunnlaget fra digitaliseringsarbeid og førstelektorprogram i Pedagogisk utviklingssenter 1998-2008.

Bokskapet er organisert for å forene initiativer ovenfra-og-ned og nedenfra-og-opp, og slik at faglærere, emneansvarlige, studieledere og andre i undervisningsnær fagstab beholder sine nøkkelposisjoner gjennom universitetets digitale transformasjon.

Innlegget er først publisert i Moocahuset.