Strid om ansvaret for forvaltningen av digitale læremidler

Dataprogrammer som Canvas og Open edX kan brukes til så mangt, om enn på ulike måter.

Derfor kan et og samme dataprogram brukes til å administrere klasser og studieprogrammer på den ene siden, og til publisering og samarbeid rundt faglige tekster på den andre. Dette er tilfelle med Office 365, Canvas, Open edX og Moodle. Det er altså særlig disse to typene funksjonalitet man bør fokusere på:

• administrere klasser/studentkull og deres studieprogrammer
• utvikle, tilgjengeliggjøre og bruke faglige tekster

Det første har tradisjonelt hørt til i utdanningenes studieadministrasjon. Det andre har tradisjonelt hørt til fagmiljøene i samspill med bibliotek og fagbokforlag.

Med digitalisering blir forlagsfunksjonen nå forvandlet til personlig og institusjonell egenpublisering (desktop publishing). Forelesninger blir i økende grad kringkastet som digital radio (podcast) og film/fjernsyn (videoopptak).

I høyere utdanning har man lenge hatt et skille mellom administrasjon med sine studieadministrative tekster og faglig virksomhet med sine fagtekster. I en mellomstilling står de fagadministrative tekstene som beskriver læringsmål og konkretisering av hvordan dette er organisert, f.eks. som kalender og plan for forelesningene.

Masseutdanning og digitalisering har skapt forskyvninger i denne arbeidsdelingen. Her er det særlig tre typer interesser som spiller seg ut. De etablerer og befester tre typer forvaltningsforhold:

• Marked versus offentlig,
• Administrativ versus faglig.
• Sentralisert versus lokalt.

Skal høyere utdanning selges som en tjeneste i markedet til de mest bemidlede? Skal den forbli et offentlig lavpris-gode for alle? For forskningens vedkommende har spørsmålet resultert i en skarp strid rundt det digitale publiseringssystemet med Plan-S som fokuspunkt.

En tilsvarende konflikt er i ferd med å utvikle seg rundt publisering av digitale læremidler. Her går det et skille mellom markedsbaserte og profitt-orienterte løsninger som Microsofts Office 365 og Instructures Canvas på det ene siden og ikke-kommersielle åpne løsninger som Open edX og Moodle.

Partiet Høyre har programfestet i april 2018 at høyere utdanning skal være åpent tilgjengelig for alle fra 2025. Mange andre partier slutter seg til dette.

Høyere utdanning har ikke bare ekspandert ganske så voldsomt de siste 50 år. Det er nok også innlysende for alle at det skjer en institusjonell sentralisering. Beslutningsmyndighet forskyves samtidig fra fagmiljø til administrasjon og fra det lokale til det sentrale nivå. Det er også behov for innovasjon og kvalitativt godt arbeid i det daglige arbeidet med digitale faktatekster, men det krever genuint engasjement som ikke oppnås ved direktiver.

Spenningen mellom offentlig og privat skjerpes gjennom valg av digitale løsninger. En hovedmekanisme er her innlåsing (lock-in) der globale firmaer får fagkunnskapen lagret inn i sine systemer på en slik måte at det blir vanskelig og dyrt å komme seg ut. Her gjorde Uninett (nå Unit) en feil i 2015 ved ensidig å anbefale profittbaserte løsninger. De spiser seg inn på faglig publisering.

I dag står altså striden rundt åpen tilgang til forskningsresultatene. Men den har også begynt for læremidlene. Veien inn i dette går via studieadministrative løsninger i LMS (Learning Management System). I det stille brukes det studieadministrative LMS som bro til innlåsingsmekanismene for publisering og forvaltning av faglige tekster i CMS (Content Management System).

Det er bekymringsfullt dersom globale bedrifter, institusjonell sentralisering og administrativ dominans skulle gå opp i en høyere enhet for å omgjøre fagkunnskap som befolkningen har finansiert gjennom utdanningssystemet til en betalt vare i markedet.

Å fokusere kun på at produksjon og tilgang skal være intuitiv er her til fordel for markedsførerne av betalingsløsninger. Man bør heller kreve at det skal være så enkelt som mulig, men ikke enklere.

Universitet og høgskoler bør derfor forstå og handle i forhold til det følgende:

• Det er forskjell på studieadministrasjon via LMS og digital faglig publisering/forvaltning i CMS. Begge funksjoner finnes i både kommersielle og non-profit plattformer.
• Markedsaktører og sentral administrasjon øker sin relative innflytelse i høyere utdanning ved at LMS brukes som vektor – en trojansk hest – for å kontrollere faglig publisering.
• Det eksisterer samfunnsøkonomiske og politiske behov for å sikre åpen tilgang til kunnskap.
• Det er også behov for større kreativitet og innovasjon i kunnskapsfeltet.

I sum:

Kunnskapsprodusenter som lærere og forskere i høyere utdanning må være oppmerksomme på disse tendensene. De kan begrense, men også gi åpning for å kjempe fram større relativ autonomi til beste for utviklingen av allmenn og åpen tilgang til innovative kunnskapsbærende tekster.