sidegjøremål

Dette er topp­ledernes verv og ekstra inntekter

 Søk i Khronos oversikt: 81 sjefer. 21 universiteter og høgskoler. 258 verv. 

Det er stor variasjon både i hvor mange verv og hvilke inntekter lederne har. NTNU-direktør Bjørn Haugstad (i midten) har ett betalt verv, som styreleder i Trøndelag Teater. For det får han 45.000 kroner.

Lurer du på hva sjefen din jobber med, og tjener, på arbeid utenfor arbeidsplassen? 

Her kan du søke og finne din sjef: 

Lederne i akademia er populære bidragsytere i styre og stell, også utenfor universitetene og høgskolene de er ansatt på. Khrono har samlet inn verv og interesser i toppsjiktet av akademia, det vil si rektorer, prorektorer, viserektorer og direktørene på toppen.

Noen institusjoner har full oversikt og åpenhet om sidegjøremål, men det fleste har lukkede registre (om noen). Enkelte har omfattende retningslinjer og en politikk, og en kultur, for sidegjøremål og ekstrajobber. Andre steder virker dette å være fraværende.

Fire verv skiller seg ut med særlig høye honorar, de eneste som er over 300.000 kroner. To av dem har NHHs direktør for organisasjon og virksomhetsstyring, Bjørg Marit Eknes, fra verv i bank og offshore. Dernest har UiOs viserektor Per Morten Sandset og prorektor ved Høgskolen i Molde, Svein Bråthen begge 300.000 kroners verv.

Registrerer ikke

I Khronos kartlegging kom det fram at lederne ved Universitetet i Agder, OsloMet, Norges miljø og biovitenskapelige universitet og Høgskolen i Molde bare delvis, eller ikke i det hele tatt, hadde registrert sine sidegjøremål.

Høgskolen i Molde har ikke hatt noe register eller rutine for registrering i det hele tatt.

— Vi kan bli bedre, konstaterte rektor Elin Mordal.

Prorektor i Molde, Svein Bråthen, har 300.000 kroner i inntekt fra en 20 prosents stilling i konsulentselskapet Marstrand AS, som han har i tillegg til prorektorjobben. I intervju med Khrono tok Bråthen til orde for større fleksibilitet når det gjelder å godtgjøre ulike former for merarbeid.

— Slik fleksibilitet er ikke særlig utbredt i Norge. Sektoren får for eksempel et økende press på seg til å hente ekstern finansiering. Dette er tidkrevende for våre folk og kommer ofte på toppen av alt annet.

Store variasjoner

I hvilken grad sjefene har verv utenfor hovedjobben, varierer mye. Enkelte har ingen verv eller sidegjøremål, eller bare noen få, andre har mange — helt opp til 20 på det meste.

Inntektene de får for å bidra i styrer eller annet er det også stor forskjell på:

Et styreverv i kulturlivet, aktuelt for ledere ved kunst- og musikkutdanninger, er i mange tilfeller som idealisme å regne, sammenlignet med engasjementer i næringslivet — eller deler av den statlige helsesektoren. 

Styreverv i helseforetakene er spesielt godt betalt, rundt 200.000 for et år.

Kritisk

— Makten trenger transparens, søkelys, og det gjelder også hva rektorer driver med av sidegjøremål, sa ledelsesforsker Tom Karp, i en av Khronos saker. 

Både han og SVs utdanningspolitiske talsperson, Grete Wold, uttalte seg kritisk til den manglene åpenheten om sidegjøremål ved institusjonene. 

Andre, som Bjørg Marit Eknes ved NHH, har pekt på den gjensidig verdien av at folk fra akademia deler sin kompetanse, og får erfaring tilbake. Det er også et stort behov for kvinnelige styremedlemmer i næringslivet. Eknes er for øvrig den av alle topplederne i sektoren som tjener aller mest på sidegjøremålene sine (to styreverv i næringslivet). 

Powered by Labrador CMS