bergen

Det kan bli gratis norskkurs for studenter fra Ukraina

Ukrainske studenter og akademikere fikk mandag løftet utfordringene for ukrainerne til forsknings- og høgere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og rektor Margareth Hagen i møte med ukrainske studenter i Bergen tirsdag.
Publisert Sist oppdatert

Tirsdag møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ukrainske studenter, akademikere og ansatte ved Universitetet i Bergen (UiB).

Samtalen fant sted på rektor Margareth Hagens kontor. I rundt en halvtime fikk de stille spørsmål og forklare utfordringene de ser sine ukrainske landsmenn stå i.

— Vi er i en spesiell situasjon. Dette har aldri blitt gjort før innen norsk utdanning, sa Borten Moe til dem om tiltakene regjeringen jobber med for å tilby studieplasser og mer til ukrainerne som kommer til Norge.

Han utdyper litt mer i en mail til Khrono senere samme dag:

— Det var et godt møte, og det var både nyttig og interessant å høre hvordan de har det og hva de er opptatt av nå. Det som slår meg er jo først og fremst den forferdelige situasjonen de står i, og all usikkerheten de kjenner på med tanke på tiden fremover, svarer han.

— Produktivt møte

Ukrainerne hadde med seg en lang rekke med spørsmål som de fikk ta opp med ministeren. Noe har blitt tatt opp før og noe kunne han ikke svare konkret på der og da. De er likevel glade for at de fikk sjansen.

— Det var et produktivt møte for oss. Og viktig for oss, sier student Mariusiak Mykhailo.

Studentene ba statsråden blant annet om å tilby ukrainerne som skal studere i Norge gratis kurs i norsk. De ønsker også at Norge skal tilby ukrainske bachelor- og masterstudenter måter de kan fullføre studiene de var i gang med.

Og språkkurs er noe statsråden ikke var negativ til:

— Jeg ser jo at det for eksempel ville vært en fordel for meg om jeg var student i Ukraina å faktisk kunne ukrainsk. Så det å tilby språkkurs er noe vi må diskutere, og i hvilken form, svarte Borten Moe.

— Dette er spørsmål som ikke bare gjelder Universitetet i Bergen, men alle ukrainere. Det var viktig for oss å få frem. På den måten kunne vi fortelle mer om våre synspunkt, sier Mykhailo.

— Det viktigste for oss var spørsmålene våre om ukrainske studenter som kommer til Norge, sier Olena Mordas, som selv er akademiker ved UiB.

Til Khrono sier Ola Borten Moe selv følgende om språkdiskusjonen han hadde med ukrainerne:

— Det er selvsagt viktig at de som skal være i Norge over tid lærer seg norsk. Det pratet vi også om på møtet. Så forbereder institusjonene seg nå på å ta imot ukrainske studenter, og det vil bli snakk om tilbud både på engelsk og norsk.

Flest på masternivå

Facebook i påsken skrev rektor Margareth Hagen at Universitetet i Bergen når gjør seg klar til å ta imot flyktninger fra Ukraina som ønsker å fortsette studiene sine.

Fra før av er det kjent at Kunnskapsdepartementet vil tildele 1000 ferske studieplasser til utdanningsinstitusjonene, for en periode på fire år. Universitetet i Bergen har bedt om minst 200 av disse plassene.

— De fleste studieemnene vi tilbyr på engelsk er på masternivå, men vi har også noen bacheloremner på engelsk, informerte Hagen på Facebook i påsken.

Hun la ellers til at UiB har god dialog med Bergen kommune om tiltak for tilrettelegging og integrering, og at universitetet har fått mange henvendelser fra ukrainsk ungdom som undersøker mulighetene for å kunne studere i Bergen.

— Fem gode campus

I morgen, 20. april, inviterer Bergen kommune flyktninger fra Ukraina til en samling i Grieghallen. Her kommer blant andre Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) til å være representert.

Prorektor for regional utvikling ved HVL, Geir Kåre Resaland, sier i en sak på høgskolens egne nettsider at ledelsen ved høgskolen har sett på mulighetene for å invitere flyktninger fra Ukraina til høgskolens ulike campuser utover våren.

— Studietilbud er en ting vi kan bidra med, men vi har fem gode campuser der det kan være behov for å komme for å arbeide, treffe andre akademikere, studenter eller andre. Vi ønsker å tenke bredt og være åpne, sier Resaland.

Også HVL vil gjerne ha noen av de tusen studieplassene. Men prorektor Geir Kåre Resaland er opptatt av å ta godt vare på ukrainske flyktninger som kommer til Vestlandet.

Først utdanning

– Det er viktig at flyktninger fra Ukraina, som ønsker å ta høyere utdanning mens de er her, får mulighet til det. Samtidig ønsker vi ikke at nåløyet for å komme inn på studier for norske søkere blir mindre, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe da nyheten om tusen ekstra studieplasser ble kjent.

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) har tidligere sagt til Khrono at han mener ukrainske flyktninger må få velge utdanning først, deretter bosted.

— Tidligere har man bosatt og så funnet studietilbudet. Nå må vi gjøre en kartlegging i forkant slik at de som trenger vårt studietilbud blir bosatt her, og de som trenger studietilbudet ved NTNU blir bosatt i Trondheim, sier han.

Universitetet i Oslo har sagt at de kan ta imot opp mot 800 ukrainske flyktninger.

(Endringslogg 20.04.22 kl 07.01: Lagt til to sitater fra Ola Borten Moe til Khrono)

Powered by Labrador CMS