Debatt ● Svein Stølen
Det haster å få på plass en stipendordning
Situasjonen rundt internasjonale studenter fra utenfor EU/EØS er svært utfordrende. Vi aksepterer at regjeringen ønsker å innføre en studieavgift, og gjør så godt vi kan når vi nå skal ta opp studenter uten å ha nødvendige administrative systemer og regelverk på plass. Men både prisnivået og den manglende viljen til å innføre stipendordninger for studenter fra det globale Sør, krever politisk oppmerksomhet, skriver UiO-rektor Svein Stølen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ferske tall viser at langt færre studenter fra utenfor EU/EØS vil komme til Universitetet i Oslo høsten 2023 enn tidligere. Søkertallet til masteropptaket for denne gruppen studenter var omtrent som før. Innføring av studieavgifter endrer bildet. Mens vi vanligvis kan ønske 150 internasjonale studenter fra utenfor EU/EØS velkommen i august, blir tallet i år langt lavere.
Foreløpig har 42 betalt studieavgiften, mens 16 har bedt om betalingsfritak. De største gruppene studenter kommer fra USA (12) og Kina (6). Antallet studenter fra lav-inntektsland er naturlig nok svært begrenset.
Fagmessig dominerer studieprogram fra Det humanistiske, Det juridiske og Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Studieprogrammet med flest betalende studenter er likevel International Community Health ved Det medisinske fakultet. Økonomisk kan dette raskt bli fordelaktig. Regjeringen kuttet vårt budsjett med 12.3 millioner. Inntektene er allerede 7.9 millioner. Samtidig handler dette om mer enn økonomi.
Et tett og godt Nord-Sør-samarbeid er helt sentralt for at verden skal møte bærekraftmålene. Lokale utfordringer blir fort globale. Globale utfordringer når hvert hjørne av verden fortere enn vi liker. Derfor er det viktig å styrke kapasiteten til å møte lokale utfordringer lokalt, og vi ser at et betydelig antall av kandidatene vi utdanner i Europa er med å bygge institusjoner i det globale sør. Dette kan vi ikke underminere.
I tillegg vil færre studenter fra det globale Sør være et tap for norske institusjoner og kandidater, som går glipp av verdifulle impulser og kompetanse fra land og kulturer utenfor EU/EØS.
Derfor er det etter min mening svært uheldig at det ikke finnes stipendordninger på plass for studenter fra det globale Sør. Jeg tror heller ikke det er klokt å være verdensledende i studieavgifter.
UiO-rektor Svein Stølen
Jeg er bekymret for hva slags konsekvenser dette kan få på sikt for Nord-Sør-samarbeid og den internasjonaliseringen som er så nødvendig for å løse de globale bærekraftutfordringene. Derfor er det etter min mening svært uheldig at det ikke finnes stipendordninger på plass for studenter fra det globale Sør. Jeg tror heller ikke det er klokt å være verdensledende i studieavgifter.
Studieavgiftene blir for høye med KDs føring om full kostnadsdekning og trusler om reduserte standardsatser om vi fraviker dette kravet.
For meg er dette enkelt: Hvis norske læresteder skal kunne tilby utdanninger til studenter utenfor EU/EØS i et sterkt konkurranseutsatt globalt marked, må vi gis muligheter for å utvikle fleksible, konkurransedyktige kostnadsmodeller tilpasset våre faglige profiler og eksisterende studieportefølje.
Vi ligger rent prismessig svært høyt. I tillegg er prestisje og språk/kulturelle faktorer viktig. Ser vi på hvem som «eksporterer» mest utdanning (altså tiltrekker seg flest utenlandske studenter), har språk og kulturell dominans stor betydning: Engelskspråklige land, Kina, Tyskland og Frankrike er tydelige vinnere.
Blant landene med høye studieavgifter finner vi USA, Canada, Storbritannia, Irland, New Zealand og Australia, med gjennomsnittlige nivå på mellom 195 000 og 250 000 kroner i året. Den gjennomsnittlige studieavgiften for internasjonale studenter i Finland og Sverige er henholdsvis rundt 130 000 og 135 000 kroner. I Danmark har medianen blant studieprogrammene en avgift på rundt 165 000 kroner i året. Universitets- og høyskolerådets beregninger gir til sammenlikning norske priser fra 130 000 til 500 000 kroner.
Det er to grep regjeringen nå bør ta for å sikre at reformen de har innført blir vellykket. Gi institusjonene autonomi til å utvikle et riktig prisnivå for studieavgifter, uten trusler om sanksjoner. Vis handlekraft ved å innføre stipendordninger for studenter fra det globale Sør raskt og effektivt.