Undervisere 2017: Mest positive til egen kompetanse og undervisning

I dag, onsdag 10. januar, la NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fram en ny utgave av sin underviserundersøkelse.

Se også:

• Her er den nye undersøkelsen
• Her er hovedfunn presentert

Undersøkelse ble gjennomført våren 2017 blant alle landets undervisere innen høyere utdanning.

NOKUT skriver selv at formålet med NOKUTs Underviserundersøkelse er å gi et representativt bilde av de vitenskapelig ansattes vurderinger av kvalitet ved studieprogrammer i norsk høyere utdanning.

Les også: Legger langt større vekt på undervisning enn antatt

I år er undersøkelsen koblet sammen med NIFUs Tidsbruksundersøkelse. Resutatene fra denne vil bli presentert på et senere tidspunkt ble det opplyst fra NOKUT på presentasjonen onsdag.

— Avliver myter

— Det er positivt å se at fullskalaundersøkelsen finner det samme som piloten fra i fjor, sier leder av Forskerforbundet, Petter Aaslestad, i sin første kommentar til undersøkelsen, og han fortsetter:

— Vi har i mange sammenhenger kommentert at det ofte er departementet, studentene og NOKUT som samler seg og diskuterer utdanningskvalitet, og så er ikke vi som faktisk underviser med. Her får vi være med og det er flott. Utdanningskvalitet skjer i møtet mellom studentene og underviserne. NOKUT er studentenes beste venn, men kan jo også være en god kamerat for professoren, sier Aaslestad.

Han trekker også fram at han synes det er positivt at grasrota i undersøkelsen ønsker seg mer undervisningsledelse.

— Undersøkelsen avliver myten om den ensomme underviseren som ikke har kontakt med sine kolleger. Det er også spennende å se at de faglige ansatte ønsker å bruke mer tid på å undervise. Her avlives nok en myte, nemlig den om at de faglige ansatte bare vil inn på kontoret for å forske, sier Aaslestad.

Dette er underviserne positive til

Undersøkelsen viser at flertallet av undervisere i norsk høyere utdanning er tilfreds med kvaliteten på studieprogrammene de underviser i, skriver NOKUT i hoveddelen av rapporten.

NOKUT trekker fram at underviserne er mest positive til innholdet i utdanningene, sin egen kompetanse og sin egen evne til å engasjere og motivere studentene.

Underviserne svarer at de i relativt stor grad bidrar til diskusjoner om gjennomføring og utvikling av studieprogrammene. Videre gjenspeiler svarene på undersøkelsens spørsmål om kvalitetskultur og kvalitetsarbeid i noen grad svarene på de overordnede spørsmålene om kvalitet. De jobber aktivt med å motivere studentene og underviser i emner som er relevante for deres faglige kompetanse. De uttrykker at de i mindre grad har tilstrekkelig tid til å forberede undervisningen, og mange undervisere mener at de i liten grad får tilbakemeldinger og støtte fra studieprogramledelsen.

Minst positive er de til tid og andre ressurser til undervisning og veiledning, støtte fra studieprogramledelsen og studentenes forkunnskaper.

Underviserne opplyser at de bruker i gjennomsnitt halvparten av arbeidstiden sin på arbeid knyttet til undervisning og veiledning.

— Studentnivå må taes på alvor

— Stadig flere velger å ta høyere utdanning. Da må vi også regne med at nivået på studentene som tas opp vil variere, men det som kommer frem i underviserundersøkelsen må vi ta på største alvor, sier direktør Terje Mørland, i en pressemelding fra NOKUT.

Det er Grunnskolelærer, barnehagelærer og sosialfag kommer dårligst ut, mens arkitektur, medisin og odontologi scorer langt bedre på dette området.

På presentasjonen trakk også Mørland fram utfordringene meds tudentens forkunnskaper.

— Skal vi tro underviserne er ikke videregående opplæring og forkursene alltid tilpasset det nivået som trengs for å lykkes i studieløpet. Den tydeligste tilbakemeldingen fra underviserne er at her er de bekymra og de sier det er krevende å gi god undervisning når nivået på studentene varierer såpass og at mange ikke hard en kompetansen som de burde hatt, beskriver Mørland og legger til:

— Underviserne melder også tilbake at det da også blir vanskelig å få studentene opp på den sluttkompetansen de bør ha, når de skal ut i arbeidslivet, beskriver Mørland.

Mørland mener at det blant annet må etableres bedre samarbeid mellom videregående opplæring og universitetene og høyskolene:

— Fremtidige studenter må være godt rustet i møte med høyere utdanning. Jeg vil særlig oppfordre det offentlige utvalget som skal se på videregående opplæring (Lied-utvalget) til å bruke resultatene fra underviserundersøkelsen i arbeidet sitt, sier han.

Vil ha bedre samordning

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen trakk i sine innlegg blant annet fram tiltaket man har etablert knyttet til lærerutdanningen med såkalte universitetsskoler.

— Denne modellen kunne brukes til å etablere et mer formaliserte partnerskap mellom bestemte skoler og universiteter og høgskoler. Dette samarbeidet kunne være med på å få en mer samstemt oppfatning av hav elevene skal kunne når de blir studenter, sa Isaksen.

Her fikk han støtte av Raghild Lied, leder av Unio, men også leder av en utvalg som nettopp skal se på forholdet mellom videregående opplæring og høyere utdanning.

Lied trakk fram at for yrkesutdanningen finnes det et eget råd sammensatt av arbeidsliv og utdannere som har relativt stor innflytelse på opplegget elevene skal igjennom i den yrkesretta delen av videregående opplæring.

— Vi bør kanskje legge til rette for noe av det samme rundt den studiespesialiserende delen av videregående opplæring, sa Lid, og hun trekker fram at dette også er foreslått før i Stortingsmeldingen «På rett vei» fra 2013.

Ulikheter mellom utdanningstyper

NOKUT forteller at den overordnede vurderingen av utdanningskvalitet skiller seg noe mellom utdanningstyper.

Underviserne er i snitt mest tilfreds innenfor yrkesfaglærer, sivilingeniør, arkitektur, farmasi, medier og informasjon og data og IT.

Minst tilfreds er underviserne innenfor barnehagelærer, politi, biologi, fysikk og kjemi.

Underviserne svarer at de er rimelig godt tilfreds med studentenes læringsutbytte, dvs. kunnskaper, ferdigheter og kompetanser de tilegner seg i løpet av studiet, men undersøkelsen indikerer samtidig at mange undervisere mener at det er mulig å øke læringsutbyttet ytterligere.

Opptatt av forkunnskaper og innsikt

Anne Borg, professor på NTNU, ledet før jul en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som foreslo hvordan undervisning kan bli en del av forskriften om opprykk for faglige ansatte på universiteter og høgskoler.

Les også: Foreslår strengere krav til undervisning for opprykk

Onsdag deltok Borg i NOKUT-panelet.

— Dette er en viktig diskusjon, og jegs er absolutt Isaksen poeng med å utnytte universitetsskole tanken. Vi trenger åpenbart bedre innsikt i hva studentene faktisk kommer inn med, og vi må være mer bevisst på den biten.

Borg fortsatte med å legge vekt på at det er viktig at kommende studenter velger riktig, og at de får god informasjon om hva ulike utdanninger vil kreve av dem. Hun forteller at de på ingeniørutdanningen på NTNU lenge hadde store utfordringer med frafall og stryk. Til slutt søkte de om og fikk lov til å stille karakterkrav i matematikk.

— Vi fikk inn studenter som rett og slett hadde for lav kompetanse i matematikk og aldri klarte å komme ajour. At studenter ikke lykkes på den måten er kostbart både for dem, men også for institusjonene og samfunnet ellers, understrekte Borg.

Forskjellig oppfatning rundt frafall

Flertallet skal i følge NOKUT også uttrykke at de ikke opplever å ha for høyt frafall.

Spørsmålet om frafall skiller seg likevel mellom utdanningstyper. Undervisere innen profesjonsutdanningstypene politi, medisin, arkitektur, yrkesfaglærer og rettsvitenskap uttrykker å ha minst utfordring knyttet til frafall, mens det motsatte er tilfelle for data og IT, kjemi, odontologi, fysikk og historisk-filosofiske fag.

Underviserne uttrykker at de i stor grad bruker studentaktive og varierte undervisnings- og læringsformer.

De legger også stor vekt på å formidle krav og forventninger til studentene og gi dem kommentarer og tilbakemelding. Undersøkelsen indikerer likevel at det er klare forskjeller mellom utdanningstyper.

Bruken av studentaktive og varierte læringsformer synes å være størst innenfor ikke-teknologiske profesjonsutdanninger som lektor, yrkesfaglærer, grunnskolelærer, barnehagelærer, kunst, arkitektur og politi, mens bruken er minst innenfor matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske utdanninger som kjemi, matematikk og statistikk, fysikk, biologi, data og IT, ingeniør og sivilingeniør.

— Godt utgangspunkt for bedre kvalitet

Prorektor for utdanning på Universitetet i Oslo, Gro Bjørnerud Mo, trekker fram at det at studenter og undervisere i stor grad er enig om hva som må gjøres for å heve kvaliteten i utdanning danner et godt utgangspunkt for kvalitetsutvikling.

— Undersøkelsen er svært nyttig og viktig for oss som universitet, og vi kommer til å bruke de spesifiserte resultatene for UiO aktivt i det videre strategiske arbeidet, sier hun og legger til:

— Vi er enige med NOKUT, i deres kommentarer (PM), om at samarbeidet og koblingen mellom VGS og universitet må styrkes. Samtidig har vi selv om institusjon en viktig oppgave i å sikre at alle studenter får en god studiestart, som gir studentene verktøy for å lykkes som student.

Studentenes forkunnskaper og engasjement varierer

NOKUT trekker fram i sin hovedrapport at underviserne samlet sett rapporterer at variasjonen på det faglige startnivået i studentgruppene de møter er stort.

Underviserne er også opptatt av at studentene i noen grad mangler tilstrekkelige forkunnskaper.

Underviserne uttrykker at de samtidig er relativt tilfreds med studentenes innsats og engasjement. Resultatene indikerer at det er tydelige forskjeller mellom utdanningstyper.

Innenfor arkitektur, medisin og odontologi rapporterer underviserne at de i liten grad møter faglig heterogene studentgrupper og studenter med utilstrekkelige forkunnskaper. Der også godt fornøyd med studentenes innsats og engasjement. For grunnskolelærer, barnehagelærer og sosialfag er det motsatt. For disse utdanningstypene svarer underviserne at den faglige heterogeniteten blant studentene og andelen med utilstrekkelige forkunnskaper er relativt høy og at studentenes engasjement og innsats er moderat.

Studenter og undervisere enige: — For lite tid til veiledning

Norsk studentiunion trekker fram i sin første kommentar at underviserundersøkelsen 2017 viser at undervisere i høyere utdanning er lite fornøyd med ressurser og tid til veiledning av studenter.

— Dette samsvarer med undersøkelsen studiebarometeret, som hva norske studenter mener. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener dette er bekymringsfullt, sier leder Mats Beldog og legger til:

— Her er studentene og underviserne helt enige i at det er for dårlig veiledning for studenter. Dette går til syvende og sist ut over studiekvaliteten i norsk høyere utdanning.

Beldo mener utdanningsinstitusjonene er nødt til å prioritere ressurser til oppfølging og veiledning av studenter.

— Et godt forslag fra oss er å innføre et program slik at alle studenter har tilgang på en mentor ved studiestart, sier Beldo

Når det gjelder forkunnskaper må regjeringen ta ansvar for at videregående skole faktisk er studieforberende.

— Det stilles høye forventninger til forkunnskaper når man skal begynne på høyere utdanning. Et tiltak kan her være å styrke rådgivningstjenesten i skolen, sier Beldo.

Se opptak her når det er klart

Her kan du se opptak av presentasjonen så snart den er klar:

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Petter Aaslestad (leder i Forskerforbundet), Anne Borg (prorektor for utdanning ved NTNU), Nina Skarpenes (rektor ved Politihøgskolen), studentrådsleder Mari Holmedahl (Politihøgskolen), Ragnhild Lied (leder av offentlig utvalg om videregående opplæring og leder av UNIO) og Terje Mørland (direktør i NOKUT) deltok.