Debatt ● Tor Atle Rosness
Det bør være lavterskel for medisinstudenter å søke om hjelp
Studier har vist at selvmordsraten og alkohol- og medikamentbruken blant leger er høy, skriver Tor Atle Rosness.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Verdensdagen for psykisk helse var 10. oktober. Hensikten med den årlige markeringen er å fremme bevissthet rundt mentale lidelser og hvordan de kan behandles - det gjelder også for medisinstudenter og leger.
Medisinstudiet er vedvarende populært å velge for å sikre en god fremtidig karriere. Det er et av de mest krevende studiene å komme inn på i Norge, og mange studenter som har toppkarakterer for eksempel i realfag, bruker flere år på å forbedre karakterer i andre fag for å komme gjennom nåløyet.
Alt av strev som ligger bak, all ofring av eget sosialt liv og alt av press man legger på seg selv i ung alder for å bli lege og oppfylle drømmen om å hjelpe andre, kan imidlertid utløse psykiske påkjenninger senere i livet hos noen.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Studier har vist at selvmordsraten og alkohol- og medikamentbruken blant leger er høy. Når det gjelder kvinnelige leger har de tre til fire ganger så høye selvmordstall sammenlignet med øvrige kvinner i befolkningen. Dette dystre budskapet er ikke lett å formilde til vordende kolleger, spesielt når man vet at opptil syv av ti som begynner på medisinstudiet er jenter. En fattig trøst for unge og håpefulle leger er at slike psykiske lidelser forekommer som oftest senere i arbeidslivet om man skulle bli rammet.
Leger behandler ofte seg selv når det gjelder psykiske symptomer som angst, depresjon, søvnvansker og selvmordstanker. Leger er sjelden sykmeldt og bruker fastleger mye mindre enn den generelle befolkning. Det kan bli for skamfullt for noen leger som er blitt utlært til å behandle andre, og selv oppsøke hjelp. Det ligger langt inne for en lege å si til en annen: «Du, jeg trenger hjelp til å sortere tankene mine for å bli mer effektiv på jobb». Sånn bør det ikke være. Leger er ikke supermennesker. De trenger hjelp som alle andre.
Det bør være lavterskel for medisinstudenter og leger å søke om hjelp når det innebærer egen psykisk sykdom. Det kan være fort gjort at en behandlende lege kanskje antar at en medisinstudent eller annen lege bare «takler» det. Men leger som behandler enten medisinstudenter eller andre leger bør aldri anta noe på forhånd, for en av grunnene til at de oppsøker hjelp er fordi de har innsett at de ikke klarer å behandle seg selv og dermed heller ikke andre.
Støttekollegaordningen organiseres via Legeforeningen i alle landets fylker og er et tilbud for leger med psykiske vansker. Uansett om man er medisinstudent, ung eller gammel lege - det er ingen skam i å være en «Dr. Dropout», som til tider ikke takler helt presset av å være doktor. Vi må bare ta det på alvor om det skjer, før det er for sent.
