sykepleie
Departementet truer med å flytte på studieplasser
Regjeringen er ikke fornøyd med det universiteter og høgskoler leverer på økt kapasitet i sykepleieutdanningene.
Kunnskapsdepartementet registrerer at opptaket ved sykepleierutdanningene i 2022 for de fleste institusjonene ikke er økt i tråd med forventningene, heter det i tildelingsbrevet til alle universiteter og høgskoler som tilbyr sykepleierutdanning.
Departementet legger til at avviket for flere av utdanningsinstitusjonene er så stort at det synes svært tvilsomt at opptaket gir grunnlag for å møte forventningene til økt studiepoeng- og kandidatproduksjon.
Det gjelder sju universiteter, en vitenskapelig høgskole, tre statlige høgskoler og to private høgskoler.
Truer med å omprioritere studieplasser
I brevet understreker departementet at det vil bli aktuelt å flytte midler mellom institusjoner dersom opptaket og produksjonen i 2023 ikke gjenspeiler forventningene om utvidet kapasitet i sykepleierutdanningene.
I tillegg gir departementet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i oppdrag å gjennomgå utviklingen i opptak, gjennomføring og kandidatproduksjon for sykepleier- og spesialsykepleierutdanningene.
— I dette arbeidet vil direktoratet også be om innspill fra utdanningsinstitusjonene for å kartlegge kapasitetsutfordringene for praksisplasser, skriver departementet.
I sitt brev understreker også departementet at det er kjent med at det er faktorer som ansettelsesprosesser, tilgangen på praksisplasser i tjenestene, implementering av nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning fra 2020 og studentenes oppmøte som kan påvirke opptaket.
500 nye plasser, 200 skulle betales av egen lomme
I november 2021 annonserte regjeringen 500 nye studieplasser for sykepleiestudenter. 300 skulle finansieres av regjeringen, og kunne rettes mot videreutdanning og spesialisering.
De resterende 200 skulle universiteter og høgskoler finansiere over sine egne budsjetter, og dette skulle være studieplasser i bachelorutdanningene.
Tidligere i høst analyserte Khrono tallene for utlyste studieplasser opp mot oppmøtte studenter og regjeringens pålegg om at de skulle øke kapasiteten.
Den kartleggingen viste at de 200 nye studentene som regjeringen ville ha inn i bachelorutdanningene for sykepleiere, bare ble til 61 flere studenter sammenlignet med høsten 2021.
Samtidig står 243 studieplasser for sykepleiere tomme landet rundt. Det er et høyere antall enn tilsvarende tall fra de fem foregående år.
Bare fire av 13 er over målsetting
Tallene Kunnskapsdepartementet har hentet inn, er fra perioden 2018 til 2022, målt opp mot forventning om økt kapasitet ved de enkelte institusjonene.
Departementets kartlegging viser at ni av 13 ikke klarer de kravene regjeringen har pålagt dem.
Størst avvik finner man ved OsloMet, Nord universitetet og UiT Norges arktiske universitet.
De fire som har klart å oppfylle kravene ifølge departements tall, er Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Østfold, Universitetet i Stavanger og NTNU.
Mange sammenfallende hendelser
Ved OsloMet var forventningen at man skulle øke kapasiteten med 63 heltidsstudenter, men resultatet ble en nedgang på 252, en differanse på 315.
— OsloMet har i perioden 2019-2022 innført ny programplan som har medført en betydelig omlegging av studiet. Dette inkluderer blant annet innføring av felles programplan og integrering av fagmiljøene på Kjeller og i Pilestredet, samt flytting av praksis i spesialisthelsetjenesten fra tredje til andre studieår, sier Marit Kirkevold til Khrono. Hun er instituttleder ved sykepleierutdanningen ved OsloMet.
Kirkevold legger til at disse endringene skulle foregå samtidig som studenter på gammel studieplan avsluttet sine studier. Perioden krevde også betydelig omlegging av studiene grunnet pandemien.
— Dette til sammen gjorde det svært krevende å få tilstrekkelig antall praksisplasser både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Fagmiljøet ved OsloMet brukte alle tilgjengelige ressurser for å løse disse oppgavene på en så god måte som mulig for studentene våre. Parallelt med dette økte vi opptaket av intensivsykepleiere, grunnet stort behov i spesialisthelsetjenesten, sier Kirkevold.
— Praksis er en utfordring
— Etter at disse omleggingene nå er over, øker vi studentantallet i bachelor i sykepleie, samtidig som vi også øker opptaket på master i spesialsykepleie, spesielt på intensiv, barn, operasjon. På helsesykepleie og jordmor skjer dette i tråd med helsetjenestens behov. Vi regner derfor med å kunne oppfylle myndighetenes krav i årene som kommer, poengterer Kirkevold.
— Når det er sagt setter tilgang på praksisplasser, samt utfordringer knyttet til rekruttering av vitenskapelig ansatte klare begrensninger for hvor mange studenter vi kan ta opp, legger Kirkevold til.
Hun påpeker at dette ikke bare gjelder ved OsloMet, men også ved de fleste institusjoner som utdanner sykepleiere.
— Dette grunnet et stort generasjonsskifte blant lærerne våre og utilstrekkelig tilgang på stipendiatstillinger for å kvalifisere nye lærere i det omfang som trengs, sier Kirkevold.
— Mange ulike forklaringer
I nord sliter både Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet. Nord universitet ligger 190 etter målsetting, UiT ligger 82 bak skjema.
Gøril Ursin er dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. I november påpekte hun overfor Khrono at de ikke har noen enkel forklaring på hvorfor utviklingen ved sykepleie har endret seg slik, og hun la til at det er de samme trendene man ser nesten over hele landet, selv om tallene ser tøffere ut i nord.
— Jeg vil trekke fram fem ulike forklaringer. Jeg tror at sykepleieryrket har fått seg en liten knekk i kjølvannet av pandemien. Det har blitt mye oppmerksomhet rundt tøffe arbeidsforhold og stramme helsebudsjetter, sa Ursin.
Men hun tror også de 500 nye studieplassene er en forklaring.
— Det havnet også flere nye studieplasser i de større byene. Det viser seg at flere studenter vil studere i store byer framfør ved mindre steder. Da er det en utfordring for oss i distriktene når det etableres flere studieplasser sentralt, sa Ursin.
Sykepleieutdanningene, endring i opptak, regjeringens forventninger vs faktisk endring
Institusjon | Forventet økt | Faktisk økt (2018-2022) | Differanse |
OsloMet | 63 | -252 | -315 |
Nord universitet | 62 | -128 | -190 |
UiT Norges arktiske universitet | 25 | -57 | -82 |
Universitetet i Sørøst-Norge | 122 | 80 | -42 |
Høgskolen i Molde | 82 | 42 | -40 |
Universitetet i Agder | 79 | 45 | -34 |
VID vitenskapelige høgskole | 107 | 86 | -21 |
Lovisenberg Diakonale Høgskole | 55 | 39 | -16 |
Høgskolen i Innlandet | 29 | 19 | -10 |
Høgskulen på Vestlandet | 79 | 91 | 12 |
Høgskolen i Østfold | 53 | 71 | 18 |
Universitetet i Stavanger | 95 | 145 | 50 |
NTNU | 99 | 188 | 89 |
Forventet økte plasser Opptakstall, bevilgningsfinansierte heltidsekvivalenter, Kilde: Kunnskapsdepartementet, tildelingsbrevet universiteter og høgskoler 2023.
Nyeste artikler
Savner arvtaker etter Odd Nerdrum: — Veldig synd at KHiO ikke har en linje for figurativ kunst
Vil hjem til Gaza når de har fullført medisinutdanningen.— Vi gir aldri opp
Bli din egen chatbot
Dette kan universiteter og høgskoler vente seg i 2025
Anklager universiteter og høgskoler for brudd på opphavsretten og ulovlige retningslinjer
Mest lest
«Ingen» studentar veit kven han er: — Dette er for dårleg
Varslere står fram med alvorlige anklager mot Tromsø-professor
LO vil ha bachelor, master og ph.d. på fagskoler. — Skaper forvirring
Få registrerer biarbeid. Nå skjerpes reglene
Har hatt 24 styremøte i løpet av eitt år: — Dei kjem seg ikkje opp av grøfta