Den største forskjellen på de nye og de gamle

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et intervju Khrono 16.04 gir professor Fredrik Thue en tankevekkende beskrivelse av det norske universitetslandskapet og skillet mellom de såkalte klassiske og de nye universitetene. Her er det mye man kan kjenne seg igjen i, men påstanden om at de nye universitetene ikke har forstått hva et universitet er, faller på sin egen urimelighet og kan ikke stå uimotsagt.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

I dokumentet «Universities without walls», som er European University Association sin visjon for 2030, reises noen av de samme problemstillingene. Som tittelen på dokumentet antyder, gjennomgår høyere utdanningssektoren et hamskifte og utviklingen i retningen av stadig tettere dialog med omverdenen.

Forventningene om at høyere utdanningsinstitusjoner skal bidra til verdiskaping og bærekraft vil prege fremtidens universitet i enda større grad enn i dag. Den indre spenningen mellom universitetenes klassiske rolle som fristed for nysgjerrighetsdrevet tenkning uten påvirkning av kortsiktige samfunnsbehov, og rollen som aktive samarbeidspartner med en rekke ikke-akademiske aktører er godt beskrevet i dokumentet.

profesjonskamp om juss og medisin

— De som kaller seg for et «klassisk universitet» har en interesse av å holde på skillene

Dette er en virkelighet alle universitet må forholde seg til både i og utenfor Norge, både gamle og nye universitet. Den viktigste faktoren for å klare å balansere disse to motstridende rollene, som Thue ikke adresserer i intervjuet, er finansiering. Vilkårene for å ivareta den klassiske rollen er vesentlig bedre for de gamle universitetene enn for de nye. Det er her den viktigste skillelinjen går, og den forklarer mye av de retoriske forskjellene.

Det betyr ikke at vi har abdisert når det gjelder ivaretakelsen av det klassiske universitetsidealet, men at vi må jobbe betydelig hardere for å skape det økonomiske handlingsrommet for å få det til. Vi har med andre ord en god forståelse av hvilken rolle universitetene har hatt og vil ha i fremtiden, og er opptatt av at vi gis handlingsrom slik at vi kan balansere de ulike rollene.