intervju

Den nye NSO-lederen: — Det skjer alltid uventede ting

Kaja Ingdal Hovdenak kan sitere en kjent, amerikansk TV-serie på rams, hun levde tre år i Gaza, og ble overrasket over én ting da hun flyttet til Oslo. Mandag overtar hun stafettpinnen som landets mektigste student. 

Påtroppende leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak, er klar for et år der hun kan snakke om studentøkonomi, 1,5G-kravet og flere studentboliger på inn- og utpust.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert

— Jeg er veldig spent, og gleder meg til å se hva det neste året byr på. Vi setter vår agenda og skisserer ut hva vi ønsker å prioritere det neste året, men vi aner ikke hva som dukker opp. Vi ante ikke at vi kom til å jobbe med skolepenger, fusk eller statsråder som gikk av. Det skjer alltid uventede ting, sier påtroppende leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak. 

De siste tre ukene har hun vært travelt opptatt med opplæring og overlapping med gjengen som har styrt NSO-skuta det siste året. 

FAKTA

Fem kjappe med den nye NSO-lederen

Fjell eller sjø?

— Er det lov å svare ja, takk, begge deler? Hvis jeg må velge er det nok 60 prosent sjø, 40 prosent fjell.

Beste ferieminne?

— Da jeg var 11 år investerte familien min i en buss man kunne bo i. Den sommeren reiste hele storfamilien rundt i Europa i den. Det lærte jeg mye av.

Favoritt TV-serie?

— Det må være How I met your mother. Den har jeg sikkert sett alle episodene av åtte ganger. Jeg kan alle replikkene utenat.

Din favoritt til å vinne fotball-EM?

— Jeg har vokst opp i en familie som skrur av TV-en når det sendes sport, så det bryr jeg meg ikke så mye om.

Som nyinnflyttet i Oslo, har du et favorittsted?

— Slottsplassen er jo veldig fin, selv om jeg håper jeg slipper å møte opp der like ofte som det min forgjenger Oline har måttet gjøre.

24-åringen ble på landsmøtet i april valgt til ny leder for 2024-25, selv om hun på forhånd ikke var innstilt av valgkomiteen. Det hører til sjeldenhetene. Sist gang en leder av NSO ble valgt uten å være innstilt av valgkomiteen, var i 2017 da Hans Christian Paulsen ble innstilt, mens Mats Johansen Beldo vant. 

Hovdenak har ingen hemmelig suksessoppskrift hun kan dele om hvordan hun fikk landsmøtet med seg, utover å ha god kontakt og være lydhør overfor medlemslagene. 

Selve øyeblikket da hun ble ropt opp som vinneren, beskriver hun som stressende. 

— Som person tar jeg ingenting for gitt. Så jeg hadde tenkt aller mest på hvordan jeg skulle reagere hvis det går dårlig. Mamma sa til meg etterpå at jeg reagerte så lite da jeg vant, men det var fordi jeg ikke hadde forberedt meg på hvordan jeg skulle reagere hvis jeg vant, sier Hovdenak. 

Mistet barndomsvenninne

Den nye NSO-lederen er opprinnelig fra Ås, men tilbrakte sine tre første leveår i Gaza. Moren, som jobbet i Norsk Folkehjelp, og faren som er journalist, jobbet der til 2002. I forbindelse med en konferanse om Gaza ved Universitetet i Bergen (UiB) i mars, valgte Hovdenak å fortelle om barndomsvenninnen Amira som ble drept i november. 

Til Bergens Tidende fortalte Hovdenak at hun gjennom flere måneder hadde forsøkt å få tak i barndomsvenninnen, etter at krigen brøt ut mellom Israel og Hamas 7. oktober i fjor. 

— Det kjennes så utrolig urettferdig at jeg er her og at hun ikke lever lenger. Jeg har ikke gjort noe for å fortjene å vokse opp i Norge, på samme måte som hun ikke har gjort noe for å fortjene å vokse opp i Gaza og bli tatt livet av, sier Hovdenak til Khrono. 

Hun var usikker på om det var riktig å være så personlig på konferansen, men falt ned på at det muligens kan hjelpe andre med å få en forståelse for urettferdigheten som utspiller seg i Gaza. 

— Familien til Amira spiser løv og dyrefôr for å overleve. Hun ble drept da hun skulle hente madrasser til familien etter at de hadde bodd flere uker på en FN-skole og sovet på et hardt steingulv. Det er en personlig sak for meg, sier Hovdenak. 

Hovdenak og Amira ble gode venner og gikk i barnehage sammen. Bildet ble tatt i Gaza i 2002.

Redd for å gjøre feil

Etter at familien flyttet hjem fra Gaza, bodde Hovdenak et par år i Oslo før turen gikk videre til Ås. Da hun skulle begynne å studere høsten 2020, falt valget på sammenlignede politikk ved Universitetet i Bergen, der hun senere ble leder for studentparlamentet. 

Blant temaene som har preget året hennes som studentleder, er fusk og selvplagiat. 

På samme landsmøte som Hovdenak ble valgt til leder, vedtok NSO ny politikk for fusk og selvplagiat. Sistnevnte bør ikke straffes, mener NSO. NSO mener også at straff skal utføres med varsomhet, og var sterkt i mot den økte maksstraffen på to års utestengelse for fusk fra høyere utdanningsinstitusjoner.

Studentorganisasjonen vedtok at maksstraffen bør være på ett år, og at utestengelse kun bør brukes i de aller groveste tilfellene. Førstegangsfusk bør normalt ikke føre til utestengelse, og studenter skal ikke bli utestengt før endelig vedtak er fattet.

Hovdenak har opplevd at studenter har blitt reddere for å gjøre uforskyldte feil. 

— Studenter har tatt kontakt med oss fordi de er usikre på hva som er lov. Jeg tror det er mange studenter som er usikre på regelverket. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang fikk en opplæring i hvordan man skriver en eksamensoppgave og hvordan man siterer riktig. Jeg mener institusjonene må ta et større ansvar for å gi studentene opplæring.

Stive priser

En av de første sakene en ny NSO-leder må takle hvert år, er boligsituasjonen for nye studenter som ankommer sin studieby. Mange tusen studenter står årlig i kø for å få seg en studentbolig, og flesteparten havner på det private leiemarkedet. 

Foreløpig er det ingenting som tyder på at det blir annerledes i år. En fersk oversikt fra Eiendom Norge viser at leieprisene har hatt en rekordvekst i andre kvartal, og i de fire største byene har leieprisene økt med 7,7 prosent det siste året. 

Som nyinnflyttet i Oslo har Hovdenak lykkes med å komme seg inn på leiemarkedet, men hun har allerede kjent på at det er prisforskjeller. 

— Jeg ble ganske overrasket over å se så markante forskjeller over leieprisene i Bergen og Oslo. Selv om det også har steget i Bergen, så er det markant høyere priser i Oslo.

Hvert år lages det midlertidige sovesaler for studenter som ikke har lykkes med å finne seg et sted å bo. 

— Mange studenter opplever en kaotisk og stressende start på studielivet. Jeg vil si det også en ganske uverdig start å måtte sove på sovesal. Og så sies det at det løser seg til slutt og at det er ingen som går hjemløse over tid, men langtidseffekten er uheldig. Det er mange studenter som må betale dyr leie og vi vet at flere studenter tvinges til å ta opp forbrukslån. Andelen av budsjettet som studenter bruker på bolig, er langt høyere i dag enn det har vært tidligere. 

Bedre økonomi

I statsbudsjettet for 2024 ble Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti enige om å øke studiestøtten med 10 prosent. Men NSO fikk ikke gjennomslag for kravet som har stått i mange år — å knytte studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. 

— Kan du bli studentlederen som endelig får gjennomslag for dette kravet? 

— Hehe, det er absolutt målet vårt. Vi skal fortsette å ha fokus på det, fordi jeg kommer ikke på noen andre statlige ordninger som ikke er knyttet til statlige lønnstrinn eller grunnbeløpet i folketrygden. I hvert eneste statsbudsjett må vi kjempe for å beholde den samme kjøpekraften vi har hatt. Se for deg at man må gå inn i lønnsforhandlinger med arbeidsgiveren din for å kjempe for den lønnen du har hatt. Det gir ikke mening. 

Med en travel opplæringsperiode i NSO og overlapp med nytt arbeidsutvalg i studentparlamentet ved UiB, er det ikke mye tid til ferieplanlegging for den påtroppende studentlederen. Foreløpig er det kun satt av én uke til avslapning. 

— Jeg har fortsatt mange esker å pakke ut i den nye leiligheten, så det er fare for at ferien går med til det. Ellers skal jeg nyte litt Oslosommer!

Noe som overrasket Hovdenak da hun begynte opplæringen som ny leder, var hvor stort apparatet til NSO er. — Det ser man ikke utenfra.
utdanning studiestøtte kaja ingdal hovdenak mats arnesen norsk studentorganisasjon nyheter studentbolig
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS