Avslutter studiene med høyere gjeld. — Tallene bekymrer oss 

— Det har vært en gradvis utvidelse fra ti til elleve måneder studiestøtte, og det har kommet flere nye låneordninger i Lånekassen de senere årene, som tilleggslån til studenter over 30 år og ekstraordinære lån i forbindelse med koronapandemien. Dette bidrar til at gjennomsnittsgjelden øker, sier Kjetil Moen, direktør i Lånekassen i en pressemelding.

Gjennomsnittsgjelden for studenter som avsluttet høyere utdanning i 2023, var 427.000 kroner, viser tallene fra Lånekassen. I 2013 var dette beløpet 354.000 kroner justert etter 2023-kroner. Gjennomsnittsgjelden har økt de siste årene, med unntak for 2022 til 2023, da den gikk ned med rundt 5000 kroner. 

I 2023 var det 106.000 studenter med lån hos Lånekassen som avsluttet sin utdanning. 

LÅNEKASSEN

Vil du ha mer stipend? Da bør du reise hit

Flere med milliongjeld

Det har også vært en vekst i gruppen studenter som avslutter studiene sine med over en million kroner i gjeld de siste ti årene. Det var i fjor i underkant av 1500 studenter med gjeld over en million, mot 350 i 2013. 

— Disse tallene bekymrer oss. Vi vet at konkurransen på boligmarkedet er større enn noen gang og at flere unge har dårlig råd. Rapporter viser at kjøpekraften til studiestøtten har gått ned 20 prosent på 20 år, samtidig med at gjeldsmengden øker. Det presses fra alle kanter, og da er det uheldig at man sitter igjen med en høg gjeldsbyrde som student, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Oline Sæther til Khrono. 

Lånemengden kan ha sammenheng med utenlandsstudier. For gjennomsnittet som studerte kun i Norge og avsluttet høyere utdanning i 2023, var gjelden 409.000 kroner, mens den for utenlandsstudenter var på 703.000 kroner. De fleste som hadde over en million kroner i gjeld, hadde også studert i utlandet. 

Det var også generelt færre som hadde gjeld under 400.000 ved endt avslutning i 2023. Det er snakk om 61 prosent av Lånekassen-kundene i 2023, mot 74 prosent med under 400.000 kroner gjeld ved endt studietid i 2013. 

— Dette bidrar jo ikke til å rekruttere studenter, og det vet vi at vi trenger å gjøre. Vi trenger kompetanse i arbeidslivet og næringslivet. Vi må gjøre det attraktivt å studere, sier Sæther. 

Må fullføre grad

Sæther påpeker at man før fikk omgjort større del av lånet til stipend, fordi omgjøringen fra lån til stipend skjedde etter at man besto fag. 40 prosent av støtten fra Lånekassen kan bli stipend, men av dette blir 15 prosent kun omgjort etter at studenten fullfører graden sin. Dette kravet ble innført i studieåret 2019/2020. 

Sæther ønsker seg tilbake til det gamle systemet, som hun mener ville redusert lånemengden til studentene. 

— All utdanning har verdi, og det skal være lov å starte på et studium og bytte uten å sitte igjen med større lån, sier Sæther. 

lån og stipend

Satsene fra Lånekassen øker med sju prosent

Mislighold går ned

Selv om gjelden går opp, går misligholdet ned. Generelt ender færre regninger i purring, og antall og andel studielån som blir sagt opp har minsket de siste ti årene. Blir et studielån sagt opp går det videre til Statens innkrevingssentral for oppfølging. 

Derimot har purring og oppsagte lån økt noe de siste to årene. Det ble sendt ut 7,9 millioner regninger i 2023, og av disse endte 3,2 prosent i purring. 2,8 prosent av alle studielån var under oppfølging av Statens innkrevingssentral ved utgangen av 2023, som var en økning for første gang på ti år.

Direktør Kjetil Moen i Lånekassen anbefaler Lånekassen-kunder å følge med på egen gjeldsutvikling.

— De aller fleste klarer å betale studielånet sitt hver måned, men for kunder som sliter, har vi ordninger som kan hjelpe. For eksempel kan man enkelt søke om å utsette regningen i til sammen inntil 36 måneder — dette er noe alle som betaler ned studielånet sitt har mulighet til å gjøre. I tillegg kan noen ha rett på sletting av renter, eller det kan være at man fyller vilkårene for å få slettet selve gjelden, sier han. 

lånekassen

Over 1 million utsatte regninger så langt i år