Den grønne veggen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Tilbake på kontoret ser jeg ut av vinduet, og ser en vegg av trær som er like høye som bygningene rundt. Lenger bak ser jeg de skogkledde åsene rundt Oslo. Det er et flott skue. Som biolog kan jeg navnet på trærne og ser hvordan de utnytter plassen sin ved siden av de andre trærne, men jeg ser også hvilke som er angrepet av sykdommer og at enkelte fortsatt bærer preg av den tørre forsommeren.

Blant de temaene jeg ser mer om i forskningslitteraturen for tiden er hvordan trær er viktige for å regulere lokalklimaet i byer. Om sommeren vil sola varme opp bakken og bygninger i byene, og gi høye temperaturer lokalt. Trærne demper denne oppvarmingen ved at de fører vann opp fra bakken til bladene og lar varmen gå til å fordampe vannet der. I tillegg gir de skyggefulle plasser, som oppleves godt på varme byferiedager. De kan også bidra til å redusere luftforurensninger, både i form av støv og gasser. Vi får mer fuglesang og skiftende estetiske uttrykk i bybildet. Trærne gjør oss en stor tjeneste.

Debatt ● Mari Larsen Sæther

Universiteter og høgskoler må tenke nytt om grønn omstilling

Andre fordeler vi, som samfunn, får fra trær over hele landet er jo velkjente: Karbonfangst via fotosyntesen, røttene binder jorda og hindrer erosjon, røttene tar opp vann fra bakken og reduserer faren for flom, bladverket fanger regnvann og forsinker avrenningen til bekker og elver, greiner og blader fungerer som leveområder for dyr som insekter og fugler, og røttene gir karbohydrater til det rike livet av sopp, bakterier og dyr som deltar i resirkuleringen av ressursene i jorda.

Planter generelt er bindeleddet mellom energien vi får fra sola og alle ting vi som lever her er avhengige av. De bruker energien til å hente karbon fra CO₂ i atmosfæren og lage karbohydrater. Bare de som kan utføre fotosyntese kan gjøre det i naturen. Når man summerer vekten av alle karbonatomer som bygger opp levende vesener på jorda, finner man at plantene har 450 gigatonn av alle de totalt 550 gigatonn karbon i alt levende. Det utgjør omtrent 80 %. Da er det klart at planter spiller en enorm rolle i våre liv.

Allikevel snakker planteforskere om et fenomen som heter planteblindhet. Det er noe vi mener finnes i samfunnet. Folk har en tendens til å se på vegetasjonen som en kulisse for andre ting. Mange ser ikke på vegetasjonen i seg selv. Om man spør en tilfeldig person om det er trær ved bussholdeplassen de venter ved hver morgen, så er det ikke sikkert de vet det. Og hvis vi spør universitetene hvor mange ansatte de har som jobber med å sørge for at Norge har kunnskap om forskningsfronten innen botanikk, botanisk økologi, botanisk genetikk, botanisk evolusjon, plantefysiologi og økofysiologi, så er svaret faktisk ganske nedslående. Fra nettsidene til fire av de største universitetene i Norge fant jeg at i snitt skriver 14 % av professorene og førsteamanuensene innen biologi at de jobber med noe relatert til plantevitenskap.

Akkurat nå er det i tillegg altfor få som har forskningsprosjekter innen disse temaene, antagelig fordi det ikke legges nok vekt på bevilgninger til den grønne delen av vårt livsmiljø. Dette er merkelig å se, når de store utfordringene vi ser er så nært knyttet til plantene og vegetasjonen. Vi har en lenge forutsett global utfordring i å skaffe nok mat til alle, som nylig er forverret av krigen mot Ukraina. Vi vet at vi går mot varmere, våtere og villere klima. Vi vet at vi er avhengige av maksimal fart på alt som kan drive fotosyntese, for å ta ned igjen våre kontinuerlige CO₂-utslipp fra forbrenning av fossile energikilder og sementproduksjon. Vi vet at vi må ta vare på karbonet som ligger i bakken i våre boreale skoger og myrer. Vi vet at vi må ta vare på leveområdene til alle artene som inngår i biodiversiteten vår, og at vegetasjonen er hjem for en veldig stor del av dem.

Kanskje det er på tide at vi begynner å se på vegetasjonen. — Vi, inkludert universitetsledere, Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet.

Debatt ● Øystein Eriksen Søreide

Abelia: — Bedrøvelig satsning på forskning