Debatt ● 25 naturforskere

Demokratisk fallitt i naturpolitikken?

Hvis våre folkevalgte kan legge flisespikkeri og politisk markeringsbehov til side og stemme for det de faktisk er for, er det fortsatt et glimt av håp om en mer kunnskapsbasert og virkningsfull handlingsplan for naturen. 

Aller siste mulighet til å få gjennom noen konkrete tiltak for naturen, er når de 133 forslagene fra komitéen formelt skal stemmes over i Stortinget torsdag 30. januar, skriver forfatterne.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det kan virke som våre folkevalgte ikke har forstått at vi trenger natur: Ikke fordi vi er ‘naturelskere’, men fordi naturen er selve livsgrunnlaget vårt — selv i dagens moderne, høyteknologiske samfunn. En velfungerende natur er en forutsetning for økonomi, arbeidsliv, mat, helse og velferd.

Et mylder av arter har stilt på jobb siden lenge før det første mennesket reiste seg på to. Hittil har vi tatt deres innsats for gitt — nå er det ikke lenger mulig. Både ute i verden og her hjemme ser vi hvordan ødelagt natur utsetter oss mennesker for stadig større risiko og skade. Skal vi snu de negative trendene i naturen og sikre gode liv for våre etterkommere må vi endre måten vi verdsetter og tar vare på arter og natur.

Vi trenger altså en ny kurs i naturpolitikken, vi løser ikke naturkrisen med mer av det samme. Og akkurat nå har vi en gylden mulighet til å stake ut denne kursen.

I et forskeropprop i november i fjor utfordret vi, en rekke norske naturforskere, partiene på Stortinget om å ta den kunnskapen vi har om natur og arter på alvor. Anledningen var Naturmeldingen, Norges plan for oppfølging av den globale Naturavtalen. Regjeringens plan er — dessverre — rett og slett ikke er i nærheten av å holde mål, og har blitt møtt med massiv kritikk, ikke bare fra oss forskere, men også fra næringslivet, kommunene, organisasjoner, og sivilsamfunnet.

Vi så derfor frem til en bred og ansvarlig behandling av Naturmeldingen på Stortinget, vel vitende om at et handlingsorientert og ambisiøst naturforlik er helt nødvendig for naturen og dermed for oss alle.

Og mulighetene var åpenbare: regjeringens egne direktorater hadde i forkant kommet med en rekke forslag til konkrete tiltak som ville gitt naturen vår et sårt tiltrengt pusterom, men disse var blitt borte eller svekket i stortingsmeldingen. I høringsrunden på Stortinget ble mange av disse gode forslagene løftet frem igjen fra et bredt spekter av aktører. Dette ga håp.

Mener de virkelig at de skal stemme imot ting som står i deres eget partiprogram?

25 naturforskere

Nå er handlingsplanen ferdig komitébehandlet. Godt over hundre sider tekst og 133 forslag ble produsert. Mange av disse forslagene gikk på arealpolitikken, noe som gir mening fordi arealbruksendringer utgjør den aller største trusselen mot norsk natur. Og forslagene kom fra hele det politiske spekteret, fra Rødt til Høyre. 

Men det kan virke som om prosessen mer var et spill for galleriet enn et reelt ønske om å enes om viktige tiltak for naturens og nordmenns beste. For hold deg fast: Politikerne klarte ikke å enes om ett eneste forslag!

Regjeringspartiene har uttalt at de ikke trenger å stemme for ting de allerede er i gang med. Det lyder underlig. Hvis man er enig i sak bør det være mulig å finne en formulering alle kan stemme for? Enda underligere blir dette når man leser regjeringspartienes nye partiprogrammer. For også her finner vi igjen mange av de viktige tiltakene som er gått tapt. Mener de virkelig at de skal stemme imot ting som står i deres eget partiprogram?

Det er dessuten stortingsvalg til høsten. Dersom et parti virkelig er opptatt av å sikre naturen for fremtidige generasjoner, må det da være opportunt å sikre at prosesser videreføres — uansett valgresultat?

Aller siste mulighet til å få gjennom noen konkrete tiltak for naturen, er når de 133 forslagene fra komitéen formelt skal stemmes over i Stortinget torsdag 30. januar. Hvis våre folkevalgte kan legge flisespikkeri og politisk markeringsbehov til side i denne saken — som er så mye større enn partipolitisk formuleringspirk — og stemme for det de faktisk er for, er det fortsatt et glimt av håp om en mer kunnskapsbasert og virkningsfull handlingsplan for å bevare og restaurere den verdifulle norske naturen.

Forskeroppropet vårt var undertegnet av 25 forskere som har bidratt til kunnskap om naturen nasjonalt og internasjonalt, blant annet gjennom Naturpanelet, Klimapanelet, Unesco, og relevante NOU-er, og vi har i tillegg fått støtte fra over 1100 personer.

Vigdis Vandvik, professor ved Universitetet i Bergen
Claire Armstrong, professor ved UiT Norges arktiske universitet
David N. Barton, seniorforsker ved NINA
Trine Bekkby, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Marit Ruge Bjærke, forsker ved Universitetet i Bergen
Balint Czucz, seniorforsker ved NINA
Siri Eriksen, professor ved NMBU
Erik Framstad, seniorforsker ved NINA
Rune Halvorsen, professor ved Universitetet i Oslo
Dag Hessen, professor ved Universitetet i Oslo
Eystein Jansen, professor ved Universitetet i Bergen
Kyrre Kverndokk, professor ved Universitetet i Bergen
Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole
Even Moland, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder
Ingunn Elise Myklebust, professor ved Universitetet i Bergen
Inger Elisabeth Måren, professor ved Universitetet i Bergen
Bjørn H. Samset, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning
Signe Nybø, forskningssjef ved NINA
Tom Skauge, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
Astrid Brekke Skrindo, forsker ved NINA
Roger Strand, professor ved Universitetet i Bergen
Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU
Arild Vatn, professor emeritus ved NMBU
Gaute Velle, forsker/professor ved NORCE/Universitetet i Bergen
Lise Øvreås, professor ved UiB og DNVA

Powered by Labrador CMS