Digital valgmanipulering må bli et tema i skolen

En rekke samfunnsautoriteter uttaler seg sterkt kritisk til Folkeopplysningens eksperiment for å demonstrere hvordan (skole-)valg kan manipuleres. Jeg synes kritikken blir for ensidig.

For ordens skyld, jeg har ikke sett Folkeopplysningens program om manipulering av skolevalg i Lillestrøm men uttaler meg på bakgrunn av medienes dekning av saken.

Her er en kort oppsummering av saken slik jeg forstår den: Folkeopplysningen har, over tid, forsøkt å påvirke ungdommer til å stemme Senterpartiet (Sp) ved skolevalget i Lillestrøm videregående skole. NRK melder at det er benyttet falske nyheter, valgomater og falske brukerprofiler på sosiale medier for å påvirke ungdommene. Valgresultatet viser en liten fremgang for Sp fra forrige valg, men valgmanipuleringen ser ikke ut til å ha gitt store utslag. Folkeopplysningen har operert med samtykke fra rektor ved Lillestrøm videregående skole og jurister ved fylkeskommunen har vært involvert.

Statsminister Erna Solberg er ikke imponert og mener NRK har brukt feil virkemidler. Kommunalminister Monika Mæland raser og ber NRK beklage og rydde opp. Sistnevnte frykter at unge mister troen på demokratiske prosesser som følge av Folkeopplysningens stunt. Trine Skei Grande er bekymret for at NRK kan ha påvirket kommunevalget. Valgforsker Bernt Aardal hevder NRK har sviktet fundamentalt. I følge Dagbladet har Aardal forsket på skolevalg siden 80-tallet – og aldri tenkt tanken på at noe slikt kunne skje.

Vel, digital valgmanipulering forekommer og Folkeopplysningen bidrar til å sette fokus på en av vår tids store demokratiske utfordringer. For mange var det amerikanske valget i 2016 en vekker i forhold til digital påvirkning på demokratiske prosesser. Flere har rapportert russisk påvirkning gjennom bruk av ulike digitale verktøy, for eksempel The Guardian. En artikkel i MIT Sloan Management Review er helt klar på at valgpåvirkning fra fremmede makter forekommer og at digitale verktøy brukes til slike formål.

Det er dermed all grunn til å forvente digital påvirkning av demokratiske prosesser. Om det ikke allerede skjer, er det sannsynligvis bare et spørsmål om tid selv i lille Norge.

Det er lett å hevde at vi har for lite kunnskap om omfang og konsekvenser av digital valgmanipulering. Noen er imidlertid våkne. I sommer nedsatte den britiske regjering en egen komité for å samle kunnskap om hvordan digitale teknologier påvirker demokratiet. Det finnes også flere spennende pågående forskningsprosjekter om liknende tema, for eksempel ved Stanford Universitet.

Tilbake til Lillestrøm og Folkeopplysningen: Norske politikere er i harnisk over at NRK bruker sterke virkemidler for å reise bevissthet omkring fenomenet digital påvirkning av demokratiske prosesser. Det er interessant å merke seg at ungdommene i Lillestrøm synes eksperimentet var både lærerikt og tankevekkende. Jeg har så langt ikke sett negative reaksjoner fra elevene i Lillestrøm. Jeg er ikke jurist og skal være forsiktig med å uttale meg om jusen i dette. I følge jusprofessor Eivind Smith er imidlertid ingen lover brutt.

Oppsummert synes det som om elevene i Lillestrøm har fått en god innføring i valg, og samtidig en betimelig vekker om hvordan demokratiet vårt kan manipuleres. Skolen er en arena for læring og her har rektor tatt et modig valg og gitt elevene sine nettopp det. Virkemiddelet som er brukt ser ut til å bli gjenstand for grundig diskusjon. En slik diskusjon er selvsagt både nyttig og viktig.

Med forbehold om at Folkeopplysningen har informert godt i etterkant burde dette imidlertid by på nyttig lærdom for noen og enhver. Personlig synes jeg det er oppsiktsvekkende at diskusjonene i media ikke handler om rekkevidden av valgmanipulering og hvordan man kan adressere utfordringer knyttet til dette - eller hvordan skolesystemet vårt best mulig kan forberede unge mennesker på denne typen fenomen.