Dekankandidatene Trine-Lise Wilhelmsen (nr 2 fra venstre.) og Ragnhild Hennum (nr.2 fra høyre) deltok i en historisk hendelse. Aldri tidligere har det vært valgkamp ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Dekankandidatene Trine-Lise Wilhelmsen (nr 2 fra venstre.) og Ragnhild Hennum (nr.2 fra høyre) deltok i en historisk hendelse. Aldri tidligere har det vært valgkamp ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Historisk valgkamp på jus i Oslo

Valg. For første gang i historien drives det valgkamp ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Kampen står om å bli den første kvinnelige dekanen.

Publisert   Sist oppdatert

Onsdag ettermiddag inviterte Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo til en smått historisk hendelse. For første gang ble det avholdt et valgmøte før et dekanvalg på fakultetet.

Fakta

Valg på dekan Det juridiske fakultet ved Universitetet i Olso

Dekankandidater: Ragnhild Hennum og Trine Lise Wilhelmsen.

Teamene:

  • Hennum har med seg Vibeke Blaker Strand som forskningsdekan og Tarjei Bekkedal som studiedekan.
  • Wilhelmsen har med seg Geir Stenseth som forskningsdekan og Benedikte Høgberg som studiedekan.

Det elektroniske valget starter den 18. oktober og avsluttes 25. oktober.

Valgresultatet blir offentliggjort den 28. oktober, og nytt dekanatet trer i arbeid 1. januar 2020.

I Auditorium 4 på Domus Academica strømmet det inn med folk. Både ansatte og studenter som ønsket å se dekankandidatene Trine-Lise Wilhelmsen og Ragnhild Hennum debattere.

Politisk journalist Aslak Bonde ledet seansen, og la umiddelbart premisset for valgmøtet.

Vår valgplattform er ikke veldig revolusjonær. Det ville ikke slått særlig bra an.
Ragnhild Hennum
Dekankandidat, jus, UiO

— Vi skal forsøke å få fram forskjellene.

Valgplattformen til kandidatene:

— Ikke veldig revolusjonær

For forskjellene kan være vanskelig å se, og både Hennum og Wilhelmsen er i stor grad enige om at det går bra med Det juridiske fakultet.

— Vår valgplattform er ikke veldig revolusjonær. Det ville ikke slått særlig bra an, innledet Hennum i sin åpningstale.

Likevel ble det diskusjon om et par stridsspørsmål.

Særlig var de to ulike dekanlagene uenige om evalueringsformer.

Hennum og hennes studiedekankandidat, Tarjei Bekkedal, ønsker å se mer varierte under undervisnings- og evalueringsformer.

I deres plattform skriver de: «Vi ønsker en kombinasjon av forelesninger, kurs, smågrupper, prosedyreøvelser, skriveøvelser, casebasert undervisning og ferdighetstrening».

Les også: Minst to kvinner stiller som jus-dekan i Oslo

Diskusjon om karakterpress og evalueringsformer

I en diskusjon om karakterpresset på fakultetet argumenterte Bekkedal for at mer varierte evalueringsformer og flere målepunkter kan dempe presset.

Fakta

Dekankandidat Ragnhild Hennum

Ragnhild Hennum er i dag professor ved Institutt for offentlig rett.

Hun var prorektor fra 2014 til 2017 under tidligere rektor Ole Petter Ottersen.

Hun ledet UiOs arbeidsgruppe mot mobbing og seksuell trakassering, og har også vært medlem av Universitets- og høgskolerådets arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren.

På sitt dekanteam har Hennum med seg Vibeke Blaker Strand som forskningsdekan og Tarjei Bekkedal som studiedekan.

Vi mener at spørsmål om endring skal komme nedenfra. Enten det er i dialog med studenter eller administrasjonen.
Trine-Lise Wilhelmsen
Dekankandidat, jus, UiO

— Vi ønsker å jobbe med studentenes holdninger til omverden. Å skape situasjoner der man kan snakke i trygge former. For eksempel underviser jeg i et fag der studentene har tre skriftlige oppgaver i løpet av semesteret. Etter hver oppgave gir jeg en muntlig tilbakemelding. Det er ingenting i veien for at jeg kan gi en karakter basert på disse tre oppgavene som kan erstatte en skriftlig skoleeksamen, sa Bekkedal.

Studiedekankandidaten på laget til Wilhelmsen, Benedikte Høgberg, kontret.

— Det Bekkedal glemmer er at flere målepunkter koster penger som vi ikke har.

Høgberg var professoren som skapte storm blant studentene i fjor da hun ga dem en skjennepreken for ikke å følge med i forelesningene, og hun ville slutte med videooverføringer.

— Selvsagt er det ikke aktuelt å gjennomføre reformer det ikke er penger til. Men det går an å gjøre forandringer i det systemet vi har. Vi bruker mye penger på eksamen. Er det den beste måten å bruke penger på? Vi kunne blåst i den skoleeksamen og brukt mer penger på undervisning, svarte dekankandidat Hennum.

Høgberg avsluttet med å si at en av styrkene ved Det juridiske fakultet er at rettssikkerheten til studentene er opprettholdt ved at det er skoleeksamen.

Fakta

Dekankandidat Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen har vært ansatt ved Nordisk institutt for sjørett fra 1989 og ble professor samme sted i 1995. Hun ledet instituttet fra juni 2006 til september 2017.

Hun var tidligere leder i Avkortningsnemnda for forsikringssaker og har siden 2007 vært leder for Finansklagenemnda Skade. Hun har vært styreformann for Norsk Legemiddelansvarsforsikring siden 2003 og leder for Petroleumsprisrådet siden 2006.

Med på sitt lag har Wilhelmsen Geir Stenseth som forskningsdekan og Benedikte Høgberg som studiedekan.

— Personlig ville ikke jeg som fersk student likt at det er trynefaktor som avgjør karakteren min.

Fokus på lederstil

En annen forskjell trukket frem på scenen var lederstil. Wilhelmsen brukte tid i sin åpningstale på å snakke om en «bottom up»- ledelse.

— Vi mener at spørsmål om endring skal komme nedenfra. Enten det er i dialog med studenter eller administrasjonen. Vi ønsker at spørsmål om hva som fungerer, hvilke problemer det er i systemet skal komme i en åpen diskusjon med alle. Det kan jeg ikke se så mye av i plattformen til motkandidaten, sa Wilhelmsen.

— Jeg tror det er færre forskjeller enn du tror, men vi omtaler det forskjellig, kontret Hennum.

Valgmøte var det første av flere som ble avholdt onsdag, og offisielt varer valgkampen frem til 15. oktober.

Det elektroniske valget starter den 18. oktober og avsluttes 25. oktober.

Valgresultatet blir offentliggjort den 28. oktober, og nytt dekanatet trer i arbeid 1. januar 2020.