Dekan på juridisk fakultet, Dag Michalsen. Foto: David Engmo
Dekan på juridisk fakultet, Dag Michalsen. Foto: David Engmo

Krangel om netthets og kvalitet på juss i Oslo

Jusskrangel. Støynivået ved Det juridiske fakultet i Oslo har vært høyt etter at professor Høgberg åpnet en forelesning med en tordentale til studentene om det hun opplevde som hets av kvinnelige akademikere på Jodel. Tirsdag møtes alle til debatt.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Studenter vs forelesere på Universitet i Oslo

Fredag 9. mars 2018 startet jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg forelesningen sin på en uvanlig måte.

Innledningen på forelesningen ble også publsiert på hennes facebookprofil.

Utgangspunktet skal ha vært netthets mot kvinnelige forelesere på fakultet gjebnnom det an anonyme sosiale-medier-plattformen Jodel.

Det var studentavisen Universitas som første brakte historien videre, og siden har den blitt gjenstand for mye oppmerksomhet både i sosiale medier men også i universitets- og rikspresse.

Tirsdag 20. mars samarbeidet tre studentforeninger på fakultet om en edbattmøte is akens anledning:

Dit kommer også dekan Dag Michalsen.

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg, startet fredag 9. mars forelesningen sin i statsrett på en litt annen måte enn vanlig.

«Det er fredag morgen – og en riktig fin dag å skru av mikrofonen», sa hun og gjorde nettopp det.

I løpet av forelesningens første minutter tok hun et oppgjør med blant annet slappe studenter og at flere og flere oppfatter universitetene som skoler, og en kilde til underholdning.

Ikke skole med lærere

«Universitetene er ikke skoler, professorene er ikke lærere. Universitetene er vitenskapsinstitusjoner med ansatte professorer som har vist en helt formidabel evne til å finne, utvikle og evaluere kunnskap – det gjelder alle.», heter det i innlegget som hun la ut på facebookprofilen sin, og som nå også er publisert i Khrono.

Her inviterer hun alle til debatt:

«Fyr løs den som virkelig blir provosert av dette! Denne debatten må vi alle kunne tåle å ta i offentlighet - også fakultetet, kvinnene og studentene», skriver hun.

Les også: Hva kan vi lære av hverandre?

Det er neppe realistisk å tro at ett debattmøte vil kunne løse alle utfordringer, men det er en fin begynnelse.
Benedikte Moltumyr Høgberg
Professor, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo

Karakteristikker på sosiale medier

Ifølge innlegget hennes er bakgrunnen for tordentalen personkarakteristikker av en kvinnelige akademikere på på den anonyme sosiale medier-plattformen Jodel.

«Studenter henfaller til Jodel eller andre sosiale medier, der de kan sende anonyme meldinger til hverandre. Og der noen – de siste dager i særdeleshet – har beklager seg over hverandre og flere av professorene og deres pedagogiske evner», skriver hun, før hun fortsetter;

«Hm, deres pedagogiske evner?! Professorene skal ikke ha pedagogiske evner. Kanskje burde vi møte disse studentene med en god porsjon latter – for dette kan jo ikke være ekte studenter, ikke studenter i ordets rette forstand.»

Inviterer til debatt

Det var studentavisen Universitas som først skrev om saken, og siden har diskusjonen nådd langt utover sosiale medier.

Tirsdag 20.mars møtes studenter og forelesere og ledelsen ved Det juridiske fakultet. Initiativet til debatten er tatt av Juristforeningen og CF Oslo.

CF Juridica er del av Congregatio Forensis, studentorganisasjonen med fagrelaterte tilbud for jusstudentene ved Universitetet i Oslo.

De to foreningene skriver at det er vanskelig å finne en nøytral tredjepart i debatten, men de har invitert Juridisk studentutvalg til å moderere debatten.

De skriver om arrangementet:

«Vi studenter må kunne stille krav til foreleserne våre, men hvor mye kan vi kreve?Foreleserne må kunne forvente at vi studenter forbereder oss til forelesningene, og møter opp, men hvor mye skal studenter ofre for å komme på forelesninger?Forelesere og studenter må kunne gi hverandre kritikk, men hva er riktig plattform og fremgangsmetode?»

For å representere foreleserne er dekan Dag Michalsen invitert og har takket ja. Det samme gjelder professor og studiedekan Erling Hjelmeng.

— Netthets er ikke akseptabelt

Opphavspersonen for det hele, professor Benedikte Moltumyr Høgberg, understreker til Khrono:

— Mitt poeng var å få frem at anonym netthets ikke er akseptabelt, uansett hva beveggrunnen er. Jeg ønsket å sette dette inn i den større kontekst som faget statsrett kan bidra med gjennom læren om rettsstaten, universitetenes betydning som arnested for kunnskap, og studentenes selvstendige og viktige rolle både for rettsstaten og for egen kunnskapssøken. Det har overrasket meg at så mange studenter har engasjert seg. Jeg vil understreke at Det juridiske fakultet har mange flinke og samvittighetsfulle studenter, og jeg synes det er veldig positivt at så mange nå står frem med navn og tar avstand fra netthets og samtidig peker på hva de mener fakultetet kan gjøre bedre. Noe er jeg enig i, andre ting er jeg ikke enig i, sier Høgberg.

— Hva tenker du om debatten som har dukket opp i etterkant og debattmøtet tirsdag?

— Det er flere pågående debatter her. Noe av det som har kommet fram de siste dagene er viktig for fakultetsledelsen å ta tak i. Det er neppe realistisk å tro at ett debattmøte vil kunne løse alle utfordringer, men det er en fin begynnelse, der studenter og fakultetsledelse på sikt kan søke etter en felles plattform basert på hvilke forventninger det er realistisk å ha til hverandre, svarer Høgberg.

— Det viktigste er gode professorer

Maria Fiorello Conradi er leder av Juridisk studentutvalg ved Universitet i Oslo.

Hun mener at det viktigste for jusstudentene er gode professorer.

— Det innebærer både at man er faglig flink og pedagogisk sterk, uavhengig av f.eks kjønn og alder, sier Conradi og fortsetter:

— At vi stiller disse kravene til våre professorer betyr at disse også kan stille krav til studentene. Viktigst av alt er at begge parter stiller forberedt til undervisning, og at man viser interesse for faget, sier hun

— Fornøyd med Høgberg

Conradi understreker at Benedikte Høgberg er selv det de vil kalle en god professor.

— Hun har både det faglige og det pedagogiske på plass, og jeg tror studenter vil fortsette å gå på forelesningene hennes. Jusstudenter benytter seg stort sett av det undervisningstilbudet som finnes, i og med at det ikke er overveldende, og fordi det er et avbrekk fra en ellers tung og teoretisk studiehverdag.

— Er debatten som nå har dukket opp dels fra studenter dels fra en foreleser fruktbar og givende?

— Vi håper først og fremst at debatten vil vise at det ikke er store motsetninger mellom det studentene og fakultetsadministrasjonen mener om viktigheten av pedagogiske evner hos professorene, svarer Conradi, og hun legger til:

— Denne debatten er viktig. Studentene som var modige nok til å svare Høgberg på Facebook viser at debatten også er viktig for studentmassen ved Det Juridiske fakultet.

— Tre ulike debatter

Dekan på det juridiske fakultet, Dag Michalsen, er invitert spesielt av studentene til å komme på møtet tirsdag.

— Jeg oppfatter at det er viktig å skille på de debattene denne saken reiser, starter Michalsen og fortsetter:

— Det har dessverre på denne anonyme plattformen dukket uheldig utslag av netthets, som også har gått mer utover kvinnelige lærere. Vi må være svært tydelig på at dette er en type kritikk og en måte å reise kritikk på som vi ikke aksepterer.

Han legger til at saken også har reist to andre debatter som er viktige.

— Det handler om studentene alltid får gode nok tilbakemeldinger eller ikke, og det gjør de dessverre ikke alltid, sier han.

For mange studenter per lærer

Michalsen forteller at noe skyldes at man har en teknisk omlegging til et nytt system som har blitt forsinket.

— Vi skal på lufta med Canvas, og her ligger det langt flere muligheter enn de vi har tilgjengelig i dag for tilbakemeldingssystem , sier Michalsen, men legger til:

— Vår store utfordring på Det juridiske fakultet er at vi har en langt dårligere lærertetthet enn de andre fakultetene. Mens det hos oss er 45-50 studenter per lærer, er det på det fakultetet som har nestdårligst tetthet er det noe over 20 studenter per lærer.

Han legger til at det er begrensede muligheter når ressurssituasjonen er slik at hver lærer skal følge opp så mange studenter.

Den tredje debatten Michalsen ser i kjølvannet av denne saken er debatten om kvalitet og pedagogikk på universitetet.

— I Kvalitetsmeldingen stilles det klare krav her som vi følger opp så godt vi kan. På institusjonssnivå jobbes det jo med meritterende ordninger for undervisere ved UiO på lik linje med det de har innført på andre universitetene.

Michalsen trekker også fram at de på Det juridisk fakultet vektlegger pedagogisk kompetanse når de ansetter, og at det har skjedd at man endrer en innstilling på stillinger etter en prøveforelesning.

— Viktig med god dialog

UiO-rektor, Svein Stølen, understreker at han ønsker å være forsiktig med å kommentere enkeltsaker som dette, men:

— Jeg synes det er flott at det blir et debattmøte her. Dialog om undervisning og kvalitet mellom forelesere og studenter er noe vi har ønsket å sette høyt på dagsorden og stimulere til, så dette ønsker jeg velkommen, sier Stølen, i en kommentar til møtet tirsdag.

Stølen trekker også fram at han tror det er sunt med en mer åpen debatt om forventninger og kvalitet i utdanningen.