Debatten går, kan man bytte navn på kunstverk? Tja, sier kunsthistorikere

I 1916 malte Edvard Munch maleriet som har hatt flere titler, blant annet «Araber i grønt skjerf», «Neger i grønt skjerf» og bare «Neger». Modellen var en mann Munch møtte i Oslo: Sultan Abdul Karem - som ble Munchs eneste modell med afrikansk opphav.

(LES VIDERE ETTER ANNONSEN)

Bli varslet om siste nytt på mobilen!

LAST NED KHRONO-APPEN HER:

Disse titlene, på samme måte som «Kleopatra og slaven», er titler man neppe hadde valgt i dag. Nå inviteres publikum til å gi nye titler til noen av Munchs maleri, i forbindelse med utstillingen «Gi meg et navn». Saken har vært omtalt av både Aftenposten og NRK

— Jeg synes det er positivt at museer i dag inviterer publikum inn og legger til rette for å diskutere institusjonenes arbeidsprosesser. Tradisjonen med at kunstnere gir sine verker betydningsgivende titler er jo relativt ny. Ettersom vi i dag er vant til å se verktitler som fortolkningsnøkler, er det ekstra viktig at museene åpner opp for å diskutere hvordan titlene har blitt til.

Det sier Mathias Danbolt. Han er lektor (tilsvarer førsteamanuensis i norsk system, journ.anm) ved Københavns universitet, og leder forskningsprosjektet The Art of Nordic Colonialism: Writing Transcultural Art Histories.

les også:

Statue av imperialisten Cecil Rhodes får likevel stå ved Oxford-universitet

Mener museene ser kritisk på egen rolle

I fjor ble statuer revet, og etter en lang debatt har Carl von Linné-benken i botanisk hage i Oslo nå fått en plakett som viser noen av de mer problematiske sidene ved den svenske vitenskapsmannen.

Men disse sakene er ikke helt sammenlignbare, mener Danbolt.

— Det er en uheldig tendens til at forskjellige debatter blir blandet sammen under negativt ladede sekkebetegnelser som «identitetspolitikk» eller «krenkelseskultur». Da mister vi lett blikket for at kritikkene tar utgangspunkt i forskjellige problemstillinger med forskjellige motivasjoner og bakgrunner.

Han sier at både debatten om statuer og Linné-benke primært handler om erindringspolitikk.

— Museenes arbeid med titler må sees i lys av kunstinstitusjonenes stigende interesse for å undersøke deres egen rolle i å forme møte med kunsten, sier han.

Danbolt sier at museer alltid har endret titler,og at dette er en debatt som har gått i museumsverden i mange år.

— Men dersom man endrer navn fordi man ser på dem som upassende, aktualiserer man andre problemstillinger.

Hvorfor endrer man?

— Et interessant grep, sier Ingrid Halland.

Hun er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.

Halland peker på at det slett ikke er alltid det er kunstneren selv som har gitt bilder tittel.

— De kan for eksempel ha blitt endret da verket ble kjøpt inn. Men ved å endre en tittel sletter man ikke historien, man vil ha spor etter tidligere navn blant annet i samlingskataloger.

Halland sier at om det er problematisk eller ikke å endre navn, kommer an på hvorfor man gjør det.

— Dersom dette er en del av det man kaller cancel culture, så synes jeg det er problematisk. Det er annerledes dersom man gjør dette for å granske seg selv.

Debatt også i Danmark

Danbolt viser til en utstilling i Danmark, ved Statens Museum for kunst. «Ekspressionisme og kolonialisme», heter utstillingen som viser Ernst Ludwig Kirchner og Emil Noldes maleri. De fikk begge inspirasjon hos mennesker og kulturer der Tyskland var kolonimakt på tidlig 1900-tall. Nolde var også tilhenger av nazistisk tankegang.

Denne utstillingen har vært debattert i flere danske aviser. Berlingskes kunstkritiker Birgitte Ellemann Hoegh skriver følgende:

«Her har man valgt at trykke de originale tyske titler ordret, mens den danske oversættelse er justeret lidt, de steder der er tale om racistisk sprogbrug. Det kan godt være, det forekommer som en ret radikal ændring, men det føles som den helt rigtige beslutning. Jeg er helt med på, at oversættelsen af »Negertänzerin« til »Negerdanserinde« er en dårlig idé».

les også:

— Hadde Hamsun vore tyskar, hadde ein aldri kalla opp eit senter etter han

Kritikk i Norge

I Norge er det flere som er kritiske til at Munchs maleri får nye titler. Cecilie Nissen, som leder Kristiansand Kunsthall, sier til Aftenposten at hun mener utstillingen ville stått seg bedre om man lot titlene være og satte retorikken i kontekst med andre grep. Nå som flere malerier kanskje får nye navn igjen, mener hun det er viktig at de historiske titlene også kommer frem.

– Vi tar ikke et oppgjør med vår egen historie ved å viske ut de delene vi ikke er stolte av, sier Nissen.

Danby Choi er redaktør i kulturavisen Subjekt. Han sier til NRK at han mener de nye titlene kommer som en del av en tendens.

— Man krever at maleriet skal være snill, moralsk og politisk korrekt, sier Choi, som mener prosjektet er med på å renvaske kunsten.

– Vi mener noen av titlene er problematiske i dag, sier formidlingsansvarlig på Munch-museet, Nikita Mathias, til NRK.

– Bildene av Sultan Abdul Karim er utgangspunktet for denne utstillingen. Vi knytter den til historiske kontekster rundt rasisme, innvandring og minoriteter i Norge, sier Mathias.

Kurator Lars Toft-Eriksen sier til Aftenposten at museet har endret navn på noen av bildene flere ganger, og at det var «Araber i grønt skjerf», «Neger med grønt skjerf» og «Neger» som var Munchs egne titler. Siste endring var i 2008, da ble navnet «Afrikaner i grønt skjerf». Når kunsten nå skal flyttes til det nye Munch-museet, skal noen av titlene på nytt vurderes.