UiB vil være der vi treffer potensielle studenter best

I sitt innlegg i Khrono, Reagerer på UiBs argumenter mot messe, innleder Eivind Alstad, fra Utdanningsmessene AS, med å hevde at Universitetet i Bergen (UiB) kommer med usanne påstander i begrunnelsen vår for ikke å delta på messen hans. Det vil vi på det sterkeste tilbakevise.

UiB ønsker, med bakgrunn i en undersøkelse sendt ut til alle våre nye studenter, å prioritere andre informasjonstiltak enn utdanningsmesser. Det er ikke riktig slik Alstad hevder at denne undersøkelsen er noe som er blitt holdt tilbake. Undersøkelsen er blitt distribuert på forespørsel – den er blant annet sendt til NRK Hordaland i forbindelse med innslaget de laget til Vestlandsrevyen 30.01 og vi deler den gjerne med Khrono sine lesere her.

Vi er opptatt av å synliggjøre og tilrettelegge for dialog om utdanningstilbud, og på denne måten bidra til at elever kan gjøre gode utdanningsvalg. Slik messene fungerer nå, er det ikke lagt opp til slik dialog. Både lydnivået og det visuelle bildet er preget av konkurranse mellom utstillere med det formål å trekke elever til sin stand. Organisasjoner som ikke har direkte utdanningsrelevans deltar også på messene, noe som bidrar til ytterligere forstyrrelser av det som vi mener bør være messens hovedformål.

For informasjon og dialog med potensielle studenter, er besøk i ungdomsskoler og videregående skoler, sammen med god informasjon på nettsider og i sosiale medier, etter vårt syn betydelig bedre egnet enn utdanningsmessene. Derfor vil vi bruke mer ressurser på disse tiltak.     

Tallene som Alstad sier han har hentet ut, viser ikke de reelle kostnadene knyttet til verken Utdanning i Bergen eller UiB sin aktivitet og deltakelse ved utdanningsmesser i 2016. Utdanning i Bergen er et samarbeidsorgan som skal synliggjøre og styrke Bergen som studieby. Utdanning i Bergen har dermed koordinert og deltatt på utdanningsmessene på vegne av medlemsinstitusjonene. Alstad hevder at Utdanning i Bergen «totalt brukte 676.914 kroner inkludert leie av utstyr, for å delta på 5 messer i 2016». Dette er ikke riktig. Faktum er at kostnadene i 2016 knyttet til deltakelse på utdanningsmesser for Utdanning i Bergen er på vel en million kroner. Denne summen inkluderer leie av areal- og standsutstyr, i tillegg til transport og oppbevaring av standen mellom messene. Kostnadene er fakturert gjennom Utdanningsmessene AS, Trondheim Messeselskap og Timing Transport AS. Dette er alle selskaper der Eivind Alstad er styreleder eller styremedlem, og dermed skulle han være godt kjent med hvordan dette henger sammen. Utdanningsmessene AS, der Trondheim Messeselskap AS for øvrig er største aksjonær, står bak alle utdanningsmessene i de store byene i Norge.

Utover disse utgiftene må man legge til en rekke andre kostnader for den enkelte institusjon som deltar. Det dreier seg om lønnskostnader, planleggingsarbeid, utvikling og trykking av informasjonsmateriale og andre kostnader. For UiB beløper dette seg til ca. 2 millioner kroner i tillegg til de utgiftene som dekkes gjennom Utdanning i Bergen.

Videre i sitt innlegg er Alstad kritisk til det han karakteriserer som «et skoleeksempel på misbruk av statistikk», og hevder å vite at undersøkelsen vår ikke viser at utdanningsmesser ikke lenger er viktige for utdanningsvalg. Faktum er at vår undersøkelse er sendt ut til alle nye studenter ved UiB, både de som har, og de som ikke har deltatt på utdanningsmesser. Undersøkelsen til Norfakta, som Alstad viser til, er derimot kun gjennomført blant de elevene som har deltatt på utdanningsmesser. Denne undersøkelsen blir gjennomført under selve utdanningsmessen og vi mener derfor den ikke bør vektlegges som et godt mål på hvor viktige messene er for utdanningsvalget.

UiBs undersøkelse er sendt til 3258 respondenter, alle nye studenter ved UiB, der 713 av disse har gjennomført hele undersøkelsen. Av disse oppgir kun vel halvparten å ha deltatt på messene. Respondentene er stilt flere ulike spørsmål om deres utdanningsvalg, der spørsmål om deltakelse på utdanningsmesser og om hvor viktige de var for utdanningsvalget, var to av dem. På en skala fra 1-6, der 6 er svært viktig og 1 er svært lite viktig, har 72 prosent av studentene krysset av i kategoriene 1-3. Med bakgrunn i resultatene, og flere tiårs erfaring med å drive studieinformasjon, har vi altså valgt å bruke våre ressurser på de informasjonstiltakene vi mener gir best informasjon og treffer best og flest potensielle studenter.