Reagerer på UiBs argumenter mot messe

Universitetet i Bergen (UiB) farer med usannheter i saken hvor de er meldt til konkurransetilsynet av utdanningsmessen. Dokumentasjon av en rekke påstander er totalt fraværende. Universitet har i flere ulike media kommet med utsagn i denne saken, som slett ikke stemmer med virkeligheten.

Påstand 1: Messen er blitt mer og mer kommersiell: 

Jeg har gått litt mer i dybden på viserektor på UiB, Oddrun Samdal, sin udokumenterte påstand om at messen er blitt mer kommersiell. (Nettartikkel NRK Hordaland) (Med dette mener hun tydeligvis kjøreskoler og reiselivaktører).

Messen har aldri vært så lite kommersiell. Vi har hele tiden dialog med en rekke rådgivere rundt dette temaet. Tidligere deltok utstillere som russen, radiokanaler, bartenderskole. Disse får ikke lenger lov til å delta. Vi får hvert år henvendelsen som vi avviser, da de ikke er passer inn i konseptet.

Siden UiB er så opptatt av reiselivsaktører og Kjøreskoler kan vi nevne at det deltar 0,25!! reiselivsaktører og 0,25!! kjøreskoler pr messe (det er 12 utdanningsmesser i landet). Når dette er sagt er det kunne UiB som har funnet akkurat disse aktørene provoserende. Messene har totalt ca. 300 utstillere, så det er vel ikke slik at disse er veldig dominerende.

Påstand 2: I artikkelen i Khrono påstår Samdal at UIB bruker 3,1 millioner på utdanningsmessen hvert år og av dette går 1 million direkte til arrangøren. 

Vi har hentet ut tallene på dette og det viser seg at utdanning i Bergen som består av 6 ulike skoler totalt brukte 676.914 kroner inkludert leie av utstyr, for å delta på 5 messer i 2016. Det betyr at hver av aktørene brukte 112 819 kroner for å delta på 5 messer (22.586 pr messe) og slett ikke 1 million. Selv om fordelingen mellom aktørene skulle være skjev, får du uansett et tall som er svært langt under den millionen Samdal oppgir.

Hvis UiB trenger å bruke 2,1 millioner i tillegg bare for å organisere deltakelsen (eller nesten 3 om totalsummen deres skulle stemme) burde de kanskje vært satt under administrasjon.

Påstand 3: Våre undersøkelser viser at messene ikke lenger er viktige for ungdommer som skal bestemme seg for studier. (Brev fra UiB mfl til alle skolene i tre fylker.)

Dette er vel et skoleeksempel på misbruk av statistikk som et universitet burde holde seg for gode til. De har ingen undersøkelse som viser dette. Den undersøkelsen de oppgir, viser bare at elever i stor grad snakker med venner og familie, samt at de også oppsøker nettsiden til det studiestedet de ønsker å begynne på. (det er vel derfor de ikke er villige til å legge frem denne undersøkelsen) Hvis en skulle bruke en slik undersøkelse til å ta en beslutning om å slutte å delta på messen, må det jo også bli en logisk konsekvens å legge ned studieturneen? 

Imidlertid gjør Norfakta hvert år en undersøkelse for Utdanningsmessen som viser noe helt annet. På spørsmål om hvilke veiledningstiltak elevene ønsker kommer utdanningsmessen på topp, mens besøk av institusjoner på egen skole (slik UiB legger opp til) er elevenes sistevalg. Hele 96 prosent av de besøkende vil anbefale andre å besøke messen. Denne undersøkelsen har UiB fått tilsendt, men latt være å ta med i vurderingen.

Det er jo elevenes beste som bør stå i fokus i denne saken. I henhold til Opplæringsloven skal elevene høres i hvilket veiledningstiltak de foretrekker, og det er ikke UiB sitt monopol-tilbud, hvor elevene blir tvunget til å høre på markedsføringen til de aktørene som UiB har valgt ut til å være med.

(Portrettfoto: Bjørn Kristian Nyland)