Tungetale og firerkravet - en pinseoppsummering

PublisertLørdag, 3. juni 2017 - 9:58-OppdatertLørdag, 3. juni 2017 - 10:27
Firerkravet hindrer god lærerutdanning, mener Karl Øyvind Jordell ved Universitetet i Oslo.
Professor, Institutt for pedagogikk, UiO
Meninger · Lærer. For at skadevirkningene skal begrenses, må firerkravet for lærerstudenter fravikes allerede i år, mener professor Karl Øyvind Jordell ved Universitetet i Oslo.

Denne pinsen er det seks år siden jeg skrev slik i Dagbladet: «Pinsedagen markerer at apostlene talte i tunger. Dagbladet har latt Høyres leder markere dagen med å få tale tøv om strengere krav ved opptak til lærerutdanning. Hun vil kreve 4 i fagene norsk, matte og engelsk. De tørre tall i en faktaboks viser at statsråd Kristin Halvorsen har rett i at rekrutteringen til læreryrket da ville falle med to tredeler. Halvorsens rolle i intervjuet blir å forsvare den opptaksgrense Høyre-statsråd Kristin Clemet landet på for ca. fem år siden: 3,5 i snitt og minst 3 i norsk og matte. Solberg mener at hennes forslag retter seg mot ‘en annen søkermasse’. Det er ikke bare tøv, men fiksjon. Denne søkermassen finnes ikke.»

I løpet av disse seks årene er kravet om 4 innført i matte, og rekrutteringen er rimeligvis ikke falt med så mye om to tredeler. Men firerkravet har påvirket rekrutteringen sterkt. Det følgende er en oppsummering, som starter med de to siste bidragene: KrF har problematisert kravet, og statsråden går seg vil i rekrutteringstallene. Temaet har stor aktualitet, fordi statsråden tirsdag 6. juni skal legge fram en strategi for samarbeid og kvalitet i lærerutdanningen. Det kan lett bli en strategi for kvalitet som ikke er landsdekkende – den vil i realiteten ikke nå en økende andel av de yngste elevene i Utkant-Norge.

KrF er kritiske til krav om 4 i matte, fremgår det av en notis i Khrono: «Strengere mattekrav står i veien for regjeringens egne mål, mener KrF. I Stortingets spørretime onsdag 24. mai ble det stilt spørsmål om det såkalte ‘firerkravet’ i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Kravet om karakteren 4 eller bedre i matte fra videregående for å utdanne seg til lærer, har ført til at mange ikke kommer inn på studiet - selv om mange av dem hadde gode vitnemål, sa KrFs Anders Tyvand.»

Feil fra statsråden i VG

Den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet forholder seg mer og mer merkverdig angående firerkravet, som også støttes av Arbeiderpartiet. Ifølge to oppslag i VG, det siste 12. mai, hevder statsråd Røe Isaksen. «Vi så ingen effekt i form av færre søkere i fjor etter at kravet om ha karakteren 4 i matematikk ble innført.»

Dette er ikke tungetale, men fiksjon, slik det fremgår av følgende tall, hentet fra hovedopptakene for at sammenlikning skal være mulig; senere særskilte opptak, herunder opptak etter egen matteprøve i 2016 (hvor de fleste strøk), er ikke regnet inn; det gikk dermed litt bedre enn tallene viser:

Til grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, hvor problemene er størst, og hvor man har slitt med rekrutteringen fra 2010 av, var det i 2015 8553 søkere. I 2016, etter at firerkravet ble innført, sank det til 8018, en nedgang på 6 prosent. Viktigere var det at antallet såkalte førstevalgsøkere sank fra 2696 til 2304; det er en nedgang på 15 prosent. Når man så utpå sommeren fikk klarhet i hvor mange av søkerne som faktisk var kvalifiserte, hadde det tallet også sunket med 15 prosent i forhold til året før, fra 4963 til 4230. Blant kvalifiserte førstevalgsøkerne var nedgangen på 14 prosent.

Det totale søkertall, til all høyere utdanning, økte med 3 prosent fra 2015 til 2016. For å holde sin andel av søkermassen, burde også 1-7utdanningen ha økt med 3 prosent. Når det ikke skjedde, kan man med rimelighet heve prosenttallene ovenfor med 3, slik at nedgangen i søkere var på 9-18 prosent, og nedgangen i førstevalgsøkere på 17-18 prosent.

I år er ikke nedgangen for denne utdanningen så alvorlig, men kommer på toppen av fjorårets dystre tall. Målt i forhold til 2016 har antall søkere har sunket med 5 prosent, og antall førstevalgsøkere med under 1 prosent. Men når man tar i betraktning at det totale søkertall til høyere utdanning i år økte med snaue 3 prosent, kan nedgangen sies å være henholdsvis ca 8 og drøye 3 prosent. Vi vet ennå ikke hvor mange av søkerne som er kvalifiserte. Siden firerkravet nå er blitt mer kjent blant søkerne, er det imidlertid sannsynlig at andelen kvalifiserte søkere er større i år enn i fjor. Det vil jeg komme tilbake til i juli/august.

Firerkravet medfører lærermangel

Ifølge et oppslag i Klassekampen for 18. mai ønsker et flertall i en måling, foretatt etter oppdrag fra SV, flere lærere fremfor at lærernes kompetanse styrkes. Ifølge VG for 15. mai vil Arbeiderpartiet innføre en norm for lærertetthet og starte med de yngste elevene. KrF har tilsvarende satset på flere lærere for de yngste, og vel vært en pådriver for dette overfor regjeringen; derfor har man nå stilt spørsmål om hvorvidt slik satsing er forenlig med firerkravet.

Det er det ikke. Kravet innebærer økende lærermangel, særlig blant de lærere som utdanner seg for de yngste elevene, trinn 1-7, hvor man bare utdanner gjennom det som til nå har vært fire-årig lærerutdanning, og ikke kan trekke på lærere utdannet gjennom fagstudier supplert med praktisk-pedagogisk utdanning – disse har bare kompetanse for trinn 5 og oppover.

Allerede i utgangspunktet er det slik at ca en av tre studenter faller fra i den fireårige lærerutdanningen. Av dem som begynner å undervise, slutter en av tre etter få år. Antallet ‘langtidslærere’ blir dermed under halvparten av det antall man tar opp. I år planlegges det 1500 studieplasser for denne gruppen. De siste årene har det ved studiestart stort sett vært drøye 100 ledige plasser på denne utdanningen, men dette tallet økte til 3-400 i 2016, da firerkravet ble innført. Dermed startet maksimalt 1200, og man vil produsere ca 800 lærere, hvorav over 200 vil slutte etter få år. I år har altså søkningen gått ytterligere ned, og frafallet vil nok bli større, fordi disse relativt svake studentene skal gjennomføre en femårig masterutdanning.

Bare 7000 å ta av

Det grunnleggende problem er sammensatt: Få søkere som har gjennomført tunge mattekurs i videregående skole (såkalt realfagsmatte og samfunnsfagsmatte), søker lærerutdanning, antagelig maksimalt 500; disse sikter mot å bli realfagslærere i videregående skole og muligens også på grunnskolens trinn 5-10. Dermed må minst 3500 plasser i lærerutdanning fylles med søkere som må ha fått 4 i det enkleste kurset, såkalt P-matte.

Men av slike søkere finnes det maksimalt ca 7000 (jfr nedenfor), og disse har minst 25000 studieplasser å velge mellom. Det er naivt å tro at halvparten av disse 7000 vil velge lærerutdanning, når de har over 20000 andre studieplasser å velge mellom. I år prøvde man seg med økonomiske stimuli i form av å ettergi studielån under visse betingelser, men søkertallene sank altså likevel. I vår er disse beregningene redegjort for både i Aftenposten og i Khrono:

Trosbekjennelse og forvridninger i Aftenposten

Statsråden svarte i Aftenposten, og bestred ikke tallene. Han begrenset seg til å fremme en trosbekjennelse om sitt håp om at norske ungdommer nok ville søke lærerutdanning når de bare fikk summet seg; jeg minnet i et tilsvar om Hebreerbrevets definisjon av tro, som full visshet om det som håpes.

Han snudde også opp-ned på et par av mine kommentarer; jeg siterte Peer Gynt: «Svart tykkes hvitt, … skittent tykkes rent».

Promiller i Khrono 

I Khrono hadde statssekretær Haugstad heller ikke merknader til hovedsaken, men han pekte på at jeg ikke hadde tatt hensyn til at studenter som blir ettergitt lån, også får en fordel på en promille eller så av livslønnen, ved at de ikke må betale renter av den del av studielånet som blir ettergitt.

Promillene ble fokusert, den betydelige prosentvise nedgangen i søkning ble ignorert – fordi man ikke kunne motsi tallenes klare tale.

Naivt i Klassekampen

Beregningen som viste at man bare har ca 7000 søkere med 4 eller bedre i P-matte, ble første gang lagt fram i Klassekampen på sensommeren 2016. Da fremmet statssekretær Haugstad en helt besynderlig naiv forestilling med referanse til det å skjerpe kravene i matte. Under henvisning til at søkertallet tok seg raskt opp etter at statsråd Clemet i 2005 innførte et krav om 3 i matte (se innledningen), sier man at det samme vil skje når man nå har innført krav om 4.

Det man ikke tar høyde for, er at det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka. (Her kan det være et problem at statsråden ikke har daglige erfaringer med barbering.) Det er himmelvid forskjell på å kutte ut de ca 20 prosent svakeste, og å kutte ut over halvparten av de potensielle søkerne.

30.000, ikke 130.000

Det blir nå mer og mer tydelig at departementet, da man innførte firerkravet, som så mange andre har latt seg forlede av de store totaltall for søkning til høyere utdanning, i år på over 130000. Antagelig var det en slik villfarelse som lå til grunn for Erna Solbergs villfarelse i 2011. Men dette tallet gjenspeiler ikke de person-ressurser man har til disposisjon.

Det relevante tall er det årlige tilsig av nye søkere, som er på halvparten av årskullet, ca 30000. Disse fordeler sine søknader over flere år, men det gjør også de omkringliggende kull, slik at tilsiget i et gitt år er på ca 30000. Det er i prinsippet disse som må fylle de studieplasser som lyses ut angjeldende år. Når halvparten sikter mot studier hvor det kreves eller er en fordel med tyngre matte (realfag, sivilingeniør, medisin, samfunnsfag, økonomi), og under halvparten av de øvrige, de som tar P-matte, får 4 eller bedre, har man ikke mer enn maksimalt 7000 å rutte med, jfr ovenfor. Firerkravet er dermed ikke bærekraftig. Både de reelle søkertall fra i år og i fjor, samt tall fra et simulert opptak i 2014, viser dette. Men departementet ville ikke høre på høringsinstansene; nesten alle frarådet å innføre kravet.

Snu i tide! For at skadevirkningene skal begrenses, må firerkravet fravikes allerede i år, for lærerutdanningen for trinn 1-7, og for lærere som sikter mot å undervise andre fag enn matte på trinn 5-10. Å kreve 4 i matte for lærere som ikke skal undervise i faget, kunne gått an dersom man hadde et ubegrenset antall søkere med slik karakter å øse av. Men det har man altså ikke. Dermed blir dette kravet nærmest absurd.

Langtidsvirkningene

Virkninger av strengere krav viser seg først etter lang tid. Fram til ca 2010 var der antagelig et lite overskudd av lærere. Først nå er virkningen av Clemets krav fra 2005 blitt tydelige, i utkantene: I Nord-Norge økte antall ufaglærte lærere med ca 35 prosent fra i fjor til i år. Da jeg publiserte disse tallene i Klassekampen i januar, uttalte man fra departementets side at det nok bare var tale om vanlige fluktuasjoner. Her har man imidlertid besinnet seg, og fortatt beregninger av hvor mange lærere man trenger i Nord-Norge de neste årene. Statsråden la ut på rekrutteringsturne i landsdelen. I fjor tok man ikke opp studenter til 1-7utdanningen i Alta og på Nesna, det gjør man i år.

Og man tilbyr særskilte avskrivningsregler for lån. Slike tiltak er viktige, for i denne landsdelen har flertallet av de ufaglærte bare videregående skole; i andre landsdeler har ca halvparten av de såkalte ufaglærte noe eller mye høyere utdanning. Firerkravet vil forsterke denne situasjonen, og med særlig tyngde om fire år, fordi man nesten ikke produserer lærere i 2021, som følge av at man innfører 5-årig master fra i år – de som tas opp i år, blir ikke ferdig før i 2022. I lys av at rekrutteringssituasjonen er særlig vanskelig for småskolelærere, burde man utsatt master-reformen for lærere som utdanner seg for trinn 1-7.

Lærerstatus på bekostning av elever i utkantene 

Retorikken fra departementet er at man vil øke lærernes status ved å kreve fire i matematikk for alle lærere (pussig nok unntatt dem som supplerer fagstudier med praktisk-pedagogisk utdanning). Statushevingen skjer på bekostning av elever i Utkant-Norge. Fram mot 2025 vil så omkostningene, i form av et økende antall lærere uten høyere utdanning, spre seg til større deler av landet. Og det er en besynderlig tanke at status heves når stadig mer av funksjonene må og kan overtas av ufaglærte uten noe høyere utdanning.

Man må fire på firerkravet, og så tenke seg om. Et umiddelbart tiltak vil være at statsråden firer på firekravet – fyller opp studieplassene i sommer, selv om noen av dem som da blir tatt opp, ikke tilfredsstiller det. Man kan ta av de søkere som har best gjennomsnittskarakter, og/eller som har vist vilje til å kvalifisere seg, ved å ta sommerkurs i matte for å forsøke å tilfredsstille kravet, men strøket. De vil lære mer matte i løpet av utdanningen. Det blir kanskje ikke et helt rettferdig opptak, men hensynet til elevene må veie tyngre enn hensynet til søkerne.

Det gjenstår å se hvordan Arbeiderpartiet vil forholde seg, både hva angår firerkravet, og kravet om masterutdanning for alle lærere, dersom dette partiet overtar Kunnskapsdepartementet til høsten. Men uansett utfall av valget, må de sentrale myndigheter besinne seg, og ikke bedrive mer tungetale, tøv og fiksjon. Hvis ikke vil flere og flere elver i på de første klassetrinn, hvor den grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring finner sted, få lærere som bare har videregående skole, og ikke snev av den metodikk og pedagogikk som kreves i begynneropplæringen.

(Innlegget er først publisert i Klassekampen fredag 2. juni 2017.)

Har du fått med deg?

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!